Lånebasert folkefinansiering: Perx kaster seg inn i bedriftsmarkedet

Selskapet setter sin lit til Finansdepartementets vurdering av folkefinansierte forbrukslån, og lanserer et nytt tilbud til bedrifter. 

Knapt ett år gamle Perx har så langt koblet nær 100 lån mellom privatpersoner, primært refinansiering av eksisterende - til en gjennomsnittsrente på 7,8 prosent, opplyser styreleder Gudmundur Einarsson.

Til sammenligning tar Norges største aktør på markedet for forbrukslån, Bank Norwegian, i gjennomsnitt 14 prosent, viser Nettavisens oversikt fra februar.

– Det er trist å se så mange skjebner som har blitt utnyttet av forbrukslånbankene. Vi ser nei til langt over 90 prosent av søknadene våre, sier Einarsson.

På toppen av en allerede aktiv plattform - nå med en takt på 20 privatlån i måneden, utvider Perx tilbudet til å gjelde små- og mellomstore bedrifter.

– Inkluderingen av SMB-lån gjør oss til den første norske aktøren som kan tilby folkefinansierte lån til både privat- og bedriftsmarkedet, sier han.

Les også: Nordmenn investerte 205 millioner i folkefinansiering i 2018: Milevis bak våre naboer

Økt konkurranse

Einarsson viser til nordiske Fellow Finance - notert på Nasdaq First North Finland, som et eksempel på en aktør med en fot i hver leir.

– Det bidrar etter vårt skjønn til å gjøre plattformen mer interessant for flere, og Perx får samtidig flere bein å stå på, sier han.

Perx gir dermed aktører som Monner og Fundingpartner direkte konkurranse.

Begge mener det er positivt at flere aktører etablerer seg i sfæren, og Fundingpartner-sjef Geir Atle Bore legger markedets største utfordring til grunn: Å få bedrifter til å vurdere lånebasert folkefinansiering som et alternativ.

– Jo flere aktører, jo flere kan bidra til å informere om mulighetene det gir, sier Bore - som også er styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, etablert av 15 selskaper i fjor.

– Det er meget viktig at medlemmene gjør en grundig jobb med vurderingen om hvem som skal få lån og anvende plattformen, slik at forbrukerne ikke bli skadelidende, sier han.

Også Holm advarer debutanten:

– Det er veldig stor forskjell på å formidle forbrukslån til privatpersoner og lån til bedrifter. Investorene må vurdere veldig ulik informasjon for å forstå risikoen i investeringen, sier han.

Les også: Fintech-gründerne som aldri ga opp: Nå investerer DNB og Schibsted 19,5 millioner

Engasjere långiveren

Perx' ambisjon er å koble fem til ti lån per måned i neste kvartal, med mål om å passere 50 millioner kroner i SMB-lån ved utgangen av 2019.

– Utfordringen blir å velge ut de gode prosjektene og bedriftene, som både gir en sikker investering, men som også er spennende å investere i, sier Einarsson.

Foruten å få en god avkastning, mener han det er viktig å engasjere långivere.

– Vi søker primært bedrifter og prosjekter innen andre segmenter enn kaffebarer og eiendomsprosjekter, sier Einarsson - og viser til samarbeid med aktører innen innovasjon og FoU, sier Einarsson.

Strammer inn reglene

På tampen av fjoråret kom Finanstilsynet med en rekke forslag til lov- og forskriftsbestemmelser om lånebasert folkefinansiering.

Deriblant å fjerne konsesjonsplikten, samt sette en grense på én million kroner for investeringer per år i folkefinansieringsplattformer som gir bedriftslån.

Flere av folkefinansieringsaktørene mener dette er altfor lavt og foreslår grenser på mellom fem og ti millioner kroner.

Det er også foreslått forskriftsbestemmelser som i klartekst forbyr formidling av forbrukslån på plattformer lik Perx'.

– Å forby folkefinansierte forbrukslån i sin helhet, det mener vi er en forfeilet strategi som ikke løser problemet for de som sliter med forbrukslån, sa daglig leder Mona Jostedt i den forbindelse.

– Går dere inn i bedriftsmarkedet for å sikre dere en posisjon dersom folkefinansiert forbrukslån forbys? 

–  Nei, dette har vært i våre planer hele tiden. Vi er trygge på at Finansdepartementet etterkommer Regjeringseklæringers punkt om folkefinansiering, sier Einarsson - og viser til følgende avsnitt:

"Legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere, og vurdere å etablere et eget regelverk for folkefinansiering i lys av utviklingen internasjonalt, blant annet i EU."

Venter snarlig resultat

Også Bore har tidligere gitt uttrykk for at han ikke tror forslaget blir vedtatt slik det i dag foreligger:

– Samtlige partier på Stortinget har stemt for at man skal lage bedre rammevilkår for "crowdlending", og dette ligger også inne i regjeringsplattformen, har han tidligere uttalt.

Nå tror Bore det bare er snakk om få dager før Finansdepartementet komme med et resultat av høringen på lånebasert folkefinansiering.

– Bedriftsmarkedet er langt fra tilfredsstilt. Det vil være rom for mange aktører, avslutter Einarsson.

Les også: Strammer inn på lånebasert folkefinansiering: «Vi er en del av løsningen, ikke problemet»