«Tapssluket» som bygget landet. Så hvorfor forstår ikke alle at gründere må svi av penger i forsøket på «det helt store»?

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Gründerne bak tidenes norske industrisuksess svei av enorme summer på teknologiutvikling, og kalte den første tiden for «en katastrofe». Likevel er ikke alle like tålmodige med startups som taper penger i forsøket på å bli et globalt selskap.

Historien er full av gründerfiaskoer og ideer som døde. Da jeg jobbet som journalist i Teknisk Ukeblad gikk jeg gjennom utgivelser mellom 1854 og 1940, til en artikkel jeg skrev i forbindelse med 160-årsjubileet til tidsskriftet. Det ble aldri noen stor suksess med jernbaneskinner og toghjul av hardpakket cellulose. Den lovende tobakksproduksjonen på Voss tok aldri helt av, den heller. Batteridrevne «vogner» med en rekkevidde på 200 kilometer mellom hver ladning ble danket ut av den langt raskere og «tryggere» bensinbilen rundt 1900.

Arkivet viser imidlertid også noen helt formidable suksesser. Artiklene vitner om at det i mange tilfeller var ideer som samtidens teknologiske besserwissere ikke hadde troa på og gjerne harselerte med. Som ideen til to karer som ville lage kunstgjødsel av «luft», vann og kalkstein – ved hjelp av en elektrisk lysbue generert av vannkraft.

«Mistroen utenfra sto som en sort tåkemasse, og angrep på angrep fulgte oss på vår vei,» forteller gründeren på et foredrag for ingeniørforeningen i 1909, ifølge TU-referatet.

Han omtaler den første tiden som en «katastrofe». Hver uke brant det en generator, og til slutt stanset hele kraftanlegget ved fabrikken på Notodden. For å finne ut av hva som kunne være galt, kalte gründeren sammen noen av Europas ledende elektriske eksperter. De kom frem til at det var en konstruksjonsfeil ved anlegget.

I foredraget forteller gründeren at de måtte ta fra hverandre alle maskinene og endre designet.

«En viss trøst var det for oss at noe lignende hadde skjedd både i Paris, med en av de store maskinene som driver den underjordiske metropolitanbane, og i Hamburg ved det kraftanlegget som driver de elektriske baner, og i Mexico ved det store kraftanlegget der,» sier han i foredraget.

Gründeren forteller at de var forberedt på overraskelser, men at de kom på steder de minst hadde ventet det:

«Således brant vår kabelboks, vår instrumentering ble delvis ødelagt, og vår strømbryter eksploderte.»

Jeg skal ikke gå for teknisk til verks i beskrivelsene av de mange utfordringene. Men det som er sikkert er at selskapet må ha tapt enorme summer på denne teknologiutviklingen.

107 år etter foredraget har selskapet 13 000 ansatte i over 50 land. Selv om deler av selskapet er splittet opp og fusjonert med andre selskaper, er det fortsatt landets fjerde største bedrift, ifølge Kapitals 500-liste. Norsk Hydro har en omsetning på 89 milliarder kroner og et driftsresultat på åtte milliarder kroner.

Det er mye å lære av Hydro-eksempelet og gründer Sam Eyde. Det åpenbare for gründere er jo at man ikke må gi opp.

I likhet med nåtiden var det mangel på kapital til å utvikle kostbare ideer. Eyde hentet først penger hos Wallenberg-brødrene i Sverige. Men de svenske pengene var ikke nok til en stor industriutbygging som dette i Norge. I en artikkel på Hydros nettsider fortelles det at Eyde reiste Europa rundt for å sikre at det ikke skulle bli med forsøkene. Den franske banken Paribas ble løsningen. Eyde og brødrene Wallenberg tilbragte uker om gangen hos Paribas, for å overbevise franskmennene om at det var en god investering.

Vi andre kan lære at det faktisk er helt naturlig at en startup er gjennom mange nedturer i forsøket på det helt store. Det er noe historieløst ved å se seg blind på regnskapene til norske startups. Dersom man som teknologigründer skal lykkes i et globalt marked, skal man ikke henge seg opp i røde tall. Kanskje må man gå i minus, ikke bare ett år, men flere år. I Norge er det rask vekst i økonomiske resultater som blir sett på som suksesskriterier for et selskap, som i Dagens Næringsliv sine gasellekåringer. Ja, selv min gamle arbeidsgiver Teknisk Ukeblad fremstår som noe utålmodig, når de sjekker om fjorårets «lovende startups» tjener penger året etter, og konstaterer at bare tre av 14 gikk i pluss. NHH-professor Tor Johannessen lister i artikkelen  opp en rekke utfordringer de nystartede teknologibedriftene kan stå overfor: Markedssvikt, konjunkturer, lansering på feil tidspunkt, teknologisk utvikling og konkurranse.

– Mange feilvurderer markedet. De har ikke gjort hjemmeleksen, de blir forelsket i eget produkt, sier han til tu.no.

Men kanskje er det i større grad slik at mange feilvurderer hvordan en startup må jobbe for å gjøre global suksess.  Den skal ikke sitte og ruge på midlene fra Innovasjon Norge eller sine investorkroner. Gründerne må gi alt, og i en global konkurranse må de satse hardt på teknologiutvikling og markedsføring. Eller som daglig leder og gründer Patrik Berglund i Xeneta sier det da han kommenterte selskapets underskudd på 20 millioner kroner her i Shifter:

– Jeg har etablert selskaper der man bygger stein på stein, der man skal være lønnsom nesten fra starten. Men se på de virkelig store kometene som Facebook, Uber eller Twitter. Tenk hva de har brent av penger. Det er ingen her som tenker at disse tallene ikke stemmer med planen.

Han understreker at det handler om å ta en posisjon. Og at denne type selskap som Xeneta ønsker å bygge kan gå i underskudd i år etter år, for så ta inn de tapte pengene og mye mer til i et jafs.

Det sies blant gründere at norske investorer også fremstår som mer utålmodige. Kanskje er de for godt vant fra sine olje- og eiendomsinvesteringer som har gitt både raske og trygge inntekter i årevis. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å finne en annen holdning. Det er en større forståelse for at gründerne må tape mye penger, for å dyrke frem milliardbedriftene. Det virker også til å være en større forståelse for at mange av startups vil feile. I Sverige har techgründerne etterhvert skapt så mange «enhjørninger», bedrifter verdt over en milliard kroner, at svensker flest forstår regnestykket. Det gjør ikke så mye for samfunnsøkonomien at flertallet går på trynet, så lenge det stadig er noen som også lykkes til de grader godt. Investorer som ikke satser alle pengene på en hest, vil således også lykkes over tid.

Vi i Shifter og andre medier skal ikke være ukritiske til såkalte «gründereventyr». Det finnes nok av gründere som selger keiserens nye klær eller andre ideer som neppe noen gang vil «fly». Vi bør også stille spørsmål om ideen er verdt statlige eller private investorkroner, eller bare er et midlertid sysselsettingstiltak for folk som synes det er artig å være gründere for en periode. Vi bør forsøke å gå inn i teknologien og modellene, og se hva som er vesentlig nytt, ikke være mikrofonstativ for «pitsjere». Men vi må ikke la pengebruken bli for styrende for vurderingen av norske startups.

Vi må heller lære av historien og Sam Eyde: La gründerne «blø» penger, dersom Norge skal skape nye industrieventyr.

Diskuter gründerstrategier og mye annet på vår Facebook-side. Husk å følge oss i strømmen, så får du opp flere saker fra oss.