6 grunner til at vi bør være glade for at viruset kom i 2020 og ikke i 1980
Verden er bedre skikket enn noensinne til å håndtere en pandemi, og Norge stopper ikke opp med hjemmekontor og hjemmeskole i noen uker.
Publisert
Sist oppdatert
Viruset sprer seg riktignok raskere på grunn av økt globalisering, med mer flytrafikk og reising på tvers av kloden. Men heldigvis er vi som samfunn også et helt annet sted enn for 40 år siden. Vi, ikke minst myndigheter, må slutte å fremstille det som en umulighet at verden og økonomien kan gå videre ,selv om man nå tar frem de kraftigste tiltakene. Tenk bare på alle mulighetene vi har fått de siste årene, og som kan hjelpe oss akkurat nå. Så lenge vi bruker alle verktøyene vi har i verktøykassa:
1. Vi har internett.
Denne elskede og hatede oppfinnelsen som har skapt en kommunikasjon og strøm av tjenester som selv ikke den villeste science fiction-entusiasten kunne ha forestilt seg.
Verden er koblet sammen, ikke minst gjennom nyheter og oppdatert informasjon. I 1980 var verdens befolkning avhengig av radio, TV og papiraviser for å få med seg siste nytt. Nå kan vi lese ekspertenes vurderinger og ta imot løpende råd fra helsemyndigheter over hele verden via sosiale medier og oppdaterte nyhetskilder på nett. Vi kan i sanntid se virusets spredning gjennom sofistikerte kart og infografikk. Vi kan gjennom online video og streaming komme helt inn i stua til syke folk som kan fortelle hvordan det er å ha viruset.
Vi kan på dette grunnlaget ta våre forholdsregler, mens vi før måtte sitte stille i båten og vente på hva Staten hadde å melde på NRK Dagsrevyen.
2. Vi har «remote working» og fjernlæring.
Svært mange av oss kan jobbe hjemmefra, uten at det går utover produktiviteten vår. Det blir fremstilt som det er fullstendig økonomisk krise at barn i tett befolkede Oslo må bli hjemme fra skolen i en periode. Men sannheten er at stadig flere jobber kan gjøres hjemmefra, med en datamaskin og ulike løsninger i «skyen». De gamle industriområdene langs Akerselva og på Helsfyr er tatt over av kontorrotter som meg, og de fleste av disse har fått med seg at det er noe som heter Skype, Whereby, Zoom eller Cisco. Du trenger ikke på død og liv kjenne pusten fra den andre i ansiktet når du møter kunder eller kolleger.
En frisør kan selvfølgelig ikke klippe deg over nettet, en barista kan ikke lage en kaffe, og en sykepleier kan ikke hjelpe en alvorlig syk pasient via Skype. Men ikke fortell meg at lærere med litt kreativitet ikke kan klare å holde læringen i gang via nettet, riktignok med noe hjelp fra foresatte. De som ikke tror det, kan ringe Oslo Edtech Cluster for mer informasjon. Det er mer enn Kahoot som gjør utdanningsteknologi hett i Norge.
3. Vi har netthandel.
I 1980 var dagligvarer hjem på døra stort sett forbehold veldig gamle mennesker eller veldig rike mennesker. I 2020 har vi Kolonial.no og Retthjem som leverer alt fra posesuppe til lammestek i Oslo. I Kina har de Alibaba og JD, i USA har de Amazon og mange andre. Dessuten vil jeg tro at varmmatsbudene Foodora og Volt kan stå til tjeneste for dagligvarebutikker som ikke har løsninger for å levere varer hjem, nå når flere restauranter kanskje stenger. Dette har varmmatsbudene gjort i Kina. For hunder, katter og andre dyr har vi Dyrekassen.no. Nevnte Kolonial har også dyremat i utvalget, i tillegg til lyspærer, batterier og hva annet en prepper måtte trenge fra Clas Ohlson.
Tilbudet er ikke det samme i andre deler av landet, men i den tett befolkede hovedstaden er det desto viktigere, for å unngå at folk ikke står oppå hverandre i butikkøene. Bring, PostNord og andre transportører vil inntil videre også kunne levere mer spesialiserte varer fra nettbutikker som holder åpent.
4. Vi har nettbanker.
Det er nesten utrolig å tenke på, men i 1980 var det knapt minibanker i Norge. Den første kom i 1977, men var som en kuriositet å regne. Du måtte ta ut papirpenger og mynter i banken, for å ha noe å handle med. Kanskje var du en av dem som betalte med sjekkhefte. Du måtte også gå i banken med jevne for å betale regninger (believe it or not, dere millenials og generation z-folk). Man kan bare tenke seg hvordan finanssektoren kunne blitt en virusgryte og et episenter for spredning av smitte. Hele det økonomiske systemet kunne raskt brutt sammen.
5. Internasjonalt helsesamarbeid er bedre enn noensinne.
Det pågår nå et kappløp verden over for å komme opp med ny teknologi og medisin som kan stoppe coronaviruset, og nettavisen Market Watch identifiserte nylig 9 selskaper som jobber med løsninger for å bekjempe sykdommen.
Alle, også vi som ikke har særlig peiling på medisin, kan lese oppdaterte artikler i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Beskrivelser fra legene som behandlet de første corona-pasientene. Hvilke vurderinger de gjorde, hvilke grupper som var mest utsatte, hvilke medisiner de ga pasientene, hva som funket og hva som ikke funket. I 1980 måtte denne informasjonen antagelig ha blitt sendt til et trykkeri, som så hadde sendt ut kopier til andre eksperter som hadde «peer reviewet» dette igjen. Til slutt hadde blitt trykket i et papirmagasin som hadde blitt sendt i posten rundt omkring i verden når pandemien var over.
Det kan i denne sammenhengen legges til at få har bedre tilgang til andre eksperter enn de norske ekspertene, som huser den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier, Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI).
6. Alle er avhengig av hverandre.
I det sofistikerte verdenssystemet av produksjon og logistikk er bortimot alle avhengige av hverandre. De fleste av de amerikanske teknologigigantene trenger den kinesiske industriens kapasitet til å masseprodusere ny teknologi, enten det er Apples mobiltelefoner eller NVIDIAs skjermkort. Coronavirusets fremferd har blottlagt denne avhengigheten mellom land.
Amerikanerne må sikre at den kinesiske produksjonsmotoren fortsetter å gå. Og kineserne må sikre at amerikanerne sørger for å holde hjulene i gang. Og begge er avhengige av at hverandres forbrukere tør å gå i butikken for å handle seg en ny smarttelefon, uten å bli smittet av skumle sykdommer.
Denne herlige avhengigheten gjør at man for eksempel til syvende og sist kommer frem til en enighet i handelsavtaler. Dersom man ødelegger for den andre, ødelegger man også for seg selv - en langt mer menneskevennlig «terrorbalanse» enn å bombe hverandre tilbake til steinalderen med atomvåpen. Og ikke minst kan den gi globale supermuskler når vi skal bekjempe viruset, der det er i alles interesse at alle gjør kraftige tiltak. I dag kunne man for eksempel lese at kinesiske eksperter nå er på plass i Italia for å hjelpe italienerne, nå når kineserne selv har fått kontroll på viruset.
Hvis vi enkeltmennesker lytter til gode råd og oppfører oss klokt, samtidig som myndigheter tør å gjøre kraftige grep, klarer vi 2020-menneskene å løse dette. Bare å ta dugnaden!
Kjære leser! Vi i Shifter har bestemt oss for å legge ut all vår journalistikk om coronaviruset gratis inntil videre, slik at viktig informasjon når ut til flest mulig som trenger det. Vi håper likevel mange av dere vil støtte oss gjennom å tegne et abonnement, og bidra til vårt arbeid med å gi økt kunnskap og innsikt om norsk innovasjon og teknologi. Gå inn her for å se hvordan du tegner abonnement.
