KOMMENTAR
Beskatning av eierskap - en hemmende skatt for verdiskapning
Det er viktig at norske politikere innser at enkeltpersoner og bedrifter har frihet til å dra nytte av mulighetene som andre land i Europa tilbyr, skriver den estiske gründeren Sanna Lutsoja.
Gründer av Travis og Gaia Global, produktleder i Quantfolio
Dette er en kommentar av Sanna Lutsoja, seriegründeren bak Travis AS (solgt til ECIT) og GAIA Global. Hun har vokst opp i Estland, bodd i USA og i Norge, og jobber i dag som produktleder og ansvarlig for bærekraftige investeringer i Quantfolio.
I 2023 vil staten innkreve 30 milliarder kroner gjennom formuesskatten. Dette beløpet er forholdsvis ubetydelig sammenlignet med det anslåtte overskuddet på 1127 milliarder kroner som blir investert utelukkende i utenlandske selskaper gjennom Oljefondet.
Hvis Oljefondet hadde vært eid av en norsk bedrift, ville både formues- og utbytteskatt ført til at fondet ville blitt tømt i løpet av 30 år. Det er på høy tid å erkjenne at formuesskatten på eierskap har en betydelig negativ innvirkning på norsk næringsliv og økonomien som helhet. Derfor bør formuesskatten fjernes øyeblikkelig, i likhet med hva som ble gjort i Sverige, Danmark, Finland, Frankrike og Tyskland for over 15 år siden.
Hemmende formueskatt på eierskap i Norge
Fra et perspektiv «casher» staten inn formuesskatt på et tidspunkt hvor eierne legger ned arbeidet, men ingen andre enn staten har mulighet til å ta en lønningspils.
Formuesbeskatning av arbeidende kapital og urealiserte gevinster, hvis det i det hele tatt finnes en gevinst, er direkte ødeleggende for selskaper med norsk eierskap. Den undergraver norsk verdiskapning, entreprenørskap, innovasjon og norske arbeidsplasser.
Dette er en logisk brist - staten trenger både gründere og investorer som er villig til å ta risiko for å bygge fremtidens arbeidsplasser, uten å bli tvunget til å ta urimelig økonomisk risiko sammenlignet med våre naboland. I stedet legger den norsk stat på ekstra økonomiske byrder som hemmer gründerskap og investeringer i Norge, og fremmer investeringer i utlandet.
Samtidig har formuesskatten en negativ påvirkning på norske bedrifters internasjonale konkurranseevne. Norske selskaper som konkurrerer internasjonalt med for eksempel svenske, danske og finske selskaper, som ikke har formuesskatt på eierskap, har en klar ulempe.
La oss ta Spotify som et eksempel, med sin elleville vekst og internasjonale utbredelse, ville det vært svært problematisk for en norskeid konkurrent å måtte ta ut millioner av kroner fra selskapet for å dekke eierens personlige formuesskatt, framfor å investere videre i selskapets vekst og konkurranseevne. Sverige avskaffet med god grunn formuesskatten i 2007, mens debatten rundt skattens konsekvenser for entreprenørskap og økonomisk vekst har bare så vidt begynt i Norge.
Noen av Norges største bedriftseiere har endelig reagert på denne skattepolitikken og understreket at skatte- og avgiftsregimet har betydning for bærekraftig økonomisk utvikling. Slik det er nå, er det en tap-tap situasjon for alle - kapitalflukt, tap av fremtidens arbeidsplasser, kraftig redusert investeringsvilje fra både norske og internasjonale investorer, og færre som ønsker å være gründere i Norge.
Internasjonal konkurranse om skatteregimet
Det er viktig at norske politikere innser at enkeltpersoner og bedrifter har frihet til å dra nytte av mulighetene som andre land i Europa tilbyr. Det er ikke nødvendig å flytte til et skatteparadis når det finnes flere andre Europeiske land som gir bedre forutsetninger for å lykkes, som lettere tilgang til kapital, erfarent og større investormiljø, kvalifisert arbeidskraft, gunstige skattebetingelser og offentlig finansiell støtte, for å nevne noe.
Ifølge International Tax Competitiveness Index 2022, rangerer Norge på 17. plass, Sverige på 15. plass og Sveits på 4. plass. En ustabil norsk krone, lav eksport sett bort i fra olje- og gass, og utflytting av ressurssterke verdiskapere, bør være en vekker for staten. Det er nødvendig å legge til rette for et vekstmiljø for andre næringer enn fossil energi og endre mentaliteten om hva Norge kan tilby sine innbyggere sammenlignet med andre europeiske land.
«Country as a service»
På førsteplass av Tax Competitiveness Index står Estland, et land med 1,4 millioner mennesker og 10 enhjørninger. Estland har snudd fra å være et lite og ikke attraktivt land å investere i, til å bli ledende i Europa innen VC-investeringer per innbygger.
«Country as a service» er ikke bare en politisk mentalitet og strategi, men også et teknologisk produkt som er en fulldigital statlig tjeneste som kalles «e-residency». Dette tilbyr friheten til å starte en global virksomhet i et pålitelig EU-miljø, betale skatter i Estland, og benytte lokale tjenester uten byråkrati - alt helt digitalt og på engelsk. Selv om skatter kun gjelder bedrifter og ikke bedriftseiere, har e-residency-programmet skapt over 30.000 nye bedrifter i Estland. Alle eid av e-residenter. I 2022 betalte disse selskapene til sammen 48 millioner euro i skatter og avgifter til Estland.
Når en stat tenker strategisk på hvordan man kan tiltrekke seg internasjonal kapital, og tilbyr et internasjonalt konkurransedyktig utgangspunkt for lokale bedrifter, blir dette grunnmuren til bærekraftig økonomisk vekst for en moderne og fremoverlent stat.
Likestilte konkurransevilkår
Det er mulig å prioritere sosial velferd, og samtidig gjøre Norge til et attraktivt og konkurransedyktig miljø for entreprenørskap, investeringer og næringsliv.
Disse målene utelukker ikke hverandre. Det er viktig at Norge åpner opp for en diskusjon om å fjerne formuesskatten, og samtidig lar være å stemple nordmenn som «skatteflyktninger» dersom man velger, basert på en rasjonell vurdering, et bedre «country as a service» for seg selv.
De fleste norske gründere ønsker ikke å flytte utenlands, kun likestilte konkurransevilkår sammenlignet med sine internasjonale konkurrenter. Ikke et skattesystem som favoriserer internasjonalt fremfor lokalt eierskap.
