Dette nabolandet har gründer-visumet norske startups drømmer om

Forhandlingene mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en ny regjeringsplattform er i gang.

I oppstartsmiljøet er en av de desidert viktigste sakene som de håper politikerne vil ta fatt på, å sørge for bedre tilgang på kvalifiserte talenter. Blant forslagene som har blitt fremmet, er en visumordning for gründere.

Både Arbeiderpartiet og den avtroppende borgerlige regjeringen har snakket om dette som en mulighet. Nylig mente Aps næringspolitiker Terje Aasland at et gründervisum bør inngå i en fellesnordisk satsing. Etter årevis med utredning og utspill, har det derimot ikke kommet konkret politikk på bordet for å løse utfordringen.

Samtidig kjemper flere kjente navn på den norske startup-scenen en hard kamp for å få bli i landet.

Shifter har tidligere skrevet om molekylærbiologen Kyle Havlicek-McClenahan, som etter en årrekke med studier i Norge og ulike roller i det norske oppstartsmiljøet, nå risikerer å bli kastet ut av landet.

Weorder-gründer Andy Chen har også fortalt at han, etter å ha bygget opp og solgt Tidal til Jay-Z for flerfoldige millioner i 2015, måtte bruke bakdøren og søke om familiegjenforening for å få bli i landet.

Syv saker gründerne mener politikerne må prioritere

Den estiske modellen

En ordning i Estland har blitt løftet frem som gullstandarden for oppstartsvisum i Europa. Ordningen ble etablert i 2017 og beskrives som det viktigste grepet de estiske myndighetene har tatt for å støtte opp om IT-sektoren i landet.

Visumet ble opprettet fordi bransjen skrek etter teknologer, ikke ulikt dagens situasjon i Norge.

– For estiske startups er det veldig viktig at vi er et åpent og attraktivt land for talenter, og at våre lokale selskaper ikke tvinges til å forlate landet fordi de ikke finner de ansatte de har bruk for her, skriver kommunikasjonsansvarlig Sander Sillavee i den statlige organisasjonen Startup Estonia, i en e-post til Shifter.

For å kvalifisere for visumet, må søkeren overbevise en komite om at ideen er god nok, samt oppfylle noen klare kriterier; selskapet må være drevet av teknologi, gå løs på store samfunnsproblemer, og adressere internasjonale markeder.

Komiteen, eller juryen om du vil, består av erfarne gründere og investorer, blant annet.

Et minimum økonomisk krav settes også, men dette er ikke knyttet til inntekt, slik det er i Norge i dag. Har du oppsparte midler, i Estlands tilfelle minst 160 euro i måneden eller 1920 euro i året, får du grønt lys (riktignok med en advarsel om at du bør ha mer for å leve komfortabelt i Estland).

Og får du et oppstartsvisum i Estland, får familien gjerne bil med.

Estiske startups kan også benytte seg av ordningen for å hente kompetanse fra land utenfor EU. De søker på samme måte, ved å pitche sitt selskap for den nevnte komiteen. I løpet av 10 dager får selskapet som søker beskjed om de kvalifiserer for å hente ansatte på et startup-visum, og en eventuell tillatelse gjelder i fem år.

Slik stiller det nye flertallet seg til de viktigste gründersakene

Én av fem bruker programmet

Hittil anslår de estiske myndighetene at 20 prosent av startups i landet er etablert takket være ordningen, får Shifter opplyst.

Siden oppstarten har 3700 mennesker fått retten til å flytte til Estland gjennom ordningen, hvorav 780 var gründere. Disse har etablert 242 nye selskaper i landet.

Shifter får også opplyst at omkring én av fem av alle estiske startups har hentet ansatte til sine selskaper gjennom programmet.

I løpet av første halvår i 2021 genererte disse 1,7 millioner euro, rundt 17 millioner kroner, i skatt, og hadde 14,6 millioner euro, rundt 148 millioner kroner, i omsetning, ifølge Startup Estonia.

Joymo doblet teamet med metoden som fjerner egne bias