Espen Kvalheim

Gründer og skribent, Dropkick

Fredag hadde D2 et intervju med Remarkable-gründer Magnus Wanberg – oppmerksomhet av den typen mange gründere gladelig ville spist sin førstefødte for. Jeg kjøpte selv en Remarkable denne måneden og heier på selskapet, men etter å ha lest intervjuet klarer jeg ikke å holde tilbake følgende brannfakkel: Abonnementsmodellen de pålegger kundene (som Shifter har omtalt her) er ikke bare en ukledelig «money grabber», den går også fullstendig på tvers av hva Wanberg hevder at selskapet står for. La meg forklare:

Remarkable er på mange måter en imponerende dings. Den forstår håndskriften din, og du kan sende resultatet direkte fra enheten via epost eller laste det opp til en skylagringstjeneste. Du kan også vise frem notater eller tegninger direkte på en ekstern storskjerm. Men siden i fjor høst gjør den dette bare for brukere som betaler 79 kroner i måneden på toppen av kjøpsprisen – uten at Remarkable har evnet å gi noen overbevisende forklaring på hvorfor.

De tilbyr et rimeligere alternativ, eller du kan kutte ut skylagring og en del annen sentral funksjonalitet helt og bruke den gratis, men det er ikke poenget. Poenget er at å opprette eller vedlikeholde en link mellom din Remarkable og din skylagringstjeneste ikke koster selskapet Remarkable én krone. Men fordi det kan ha litt verdi for deg, krever de betalt.

Dette er med andre ord en avgift de har opprettet utelukkende for å gjøre produktet sitt mer lønnsomt. Det blir litt som om Samsung skulle avkrevde deg en månedlig avgift for anledningen til å strømme innhold fra Netflix eller HBO på TV’en deres.

Alt dette er forsåvidt ok. Folk får stå fritt til å velge om de vil gå med på dette (og jeg har forsåvidt svelget det, jeg også), men så går Wanberg hen og blir – etter min forstand – aldri så lite hyklersk:

«Historien vår og brandet vårt er en slags motstandsbevegelse mot hvordan vi mener andre teknologiselskaper lager produktene sine,» sier han til Dagens Næringsliv. Virkelig? Han har tatt et produkt som fungerte helt fint i flere år, for så plutselig å ta bort sentral funksjonalitet for alle kunder som ikke bidrar til selskapets «recurring revenue» – og så vil han kalle seg rebell?

Wanberg forteller videre at det ikke var tilfeldig at han la sitt utvekslingsår under NTNU-studiene til MIT istedenfor lærestedene rundt Silicon Valley: «Silicon Valley er først og fremst avleplass for de store tek-selskapene. Det handler mer om forretningsmodeller, mens MIT handler om interaksjon mellom mennesker og maskiner. Det er litt forskjellig mindset».

Jeg har lest dette flere ganger, og klarer ikke å forstå annet enn at den abonnementsløsningen som Remarkable har innført, er et soleklart eksempel på en forretningsmodell som pisser på alt det Wanberg hevder å stå for.

Det er helt supert at produktet er utviklet for å fremme konsentrasjon og hindre avbrytelser. Men når forretningsmodellen deres er minst like grådig som «de store tek-selskapene» – uten fornuftig legitimering – undergraver det etter min mening det brandet man påberoper seg.

Både min iPad og iPhone fungerer finfint med både Google Drive og Dropbox uten at jeg trenger å betale en abonnementsavgift til Apple (som er et ålreit stort tek-selskap). Jada, de maser ustanselig om at jeg heller bør kjøpe skylagring hos dem, men Dropbox slutter ikke å virke om jeg lar være.

Igjen: Jeg digger hva Remarkable har fått til og heier på dem. Dingsen deres er helt grei, selv om jeg ikke ennå har klart å innarbeide den i mine arbeidsrutiner – men jeg prøver, for jeg ser helt klart det geniale og nyttige i hvordan den legger opp til at vi skal kunne jobbe. Og så er jo selve dingsen både lekker og norsk, så «what’s not to like?».

Jo, here’s what: Remarkable må gjerne ta seg godt betalt for et godt produkt, men de bør ikke kreve en abonnementsavgift på luft – og i hvert fall ikke andres luft! De må gjerne gjøre opprør mot globale giganter, men de bør ikke forestille seg at ingen merker at Remarkable overgår dem i «corporate greed».

Avstanden mellom det Wanberg sier og det Remarkable praktiserer, kommer etter mitt skjønn til å skade selskapets omdømme. Om ikke umiddelbart, så i hvert fall på sikt. Enn så lenge kan vi sitte i møter og notere på vår Remarkable og fremstå som fremoverlente supportere av et norsk teknologieventyr som lærer verden å jobbe uforstyrret. Men veien er kort til å bli «han tullingen som betaler for luft fordi han ikke klarer å skru av pop-ups på iPad’en eller laptoppen sin».

Og hvis det skjer, blir det Remarkables tur til å slippe forstyrrelser. Fra nye kunder.