Christian Bjørnæs skriver i Shifter.Foto: Jan Kühr/Per-Ivar Nikolaisen
Gospel fra nyslått engel: 7 lærdommer etter ett år som norsk startupinvestor
"Det kunne bli vanskeligere å plassere familiens sparepenger enn jeg først hadde trodd," skriver Christian Bjørnæs om sin inntreden som engleinvestor, og forteller hva han har lært.
Halleluja. Der stod jeg, midt i et halvfullt telt, og på scenen stod en liten amerikansk gutt jeg aldri hadde hørt om, men som resten av salen tiljublet. Gutten heter Demarjay Smith, er 14 år gammel og millioner har sett treningsvideoene hans på YouTube. Nå forklarer han meg og andre hvite menn som pusher 50, hva som skal til for å lykkes i «den nye økonomien». Etterpå kommer én mann etter den andre (ja, menn) opp på scenen for å overbevise meg om å putte penger i nettopp deres kurv. Dette kunne ha vært et vekkelsesmøte. Jeg er på Startup Extreme på Voss. Velkommen til «økosystemet,» Christian.
Annonse
Jeg går fortumlet tilbake til hotellet. Det kunne bli vanskeligere å plassere familiens sparepenger enn jeg først hadde trodd. Her gjelder det å holde seg til planen, ikke åpne lommeboken og møte verden med et åpent sinn.
For noen år siden solgte min far sin andel av firmaet han hadde vært med å bygge opp. Pengene fra salget ble raskt plassert i trygge verdipapirer, men familien følte seg ikke helt ferdig med å bygge, og jeg påtok meg jobben som byggmester. Eller investor om du vil.
Det er ikke veldig mange aktivaklasser tilgjengelig dersom du bare skal plassere noen få millioner. Etter litt sondering falt vi ned på såkorninvesteringer. Der kunne vi hjelpe gründere med å bygge selskaper og samtidig styre alle investeringene selv. Som en del av egenopplæringen sjekket jeg inn på Startup Extreme.
Annonse
Det siste året har jeg lært voldsomt mye, og jeg har plassert penger i fem oppstartsselskap. (Ett av dem er Shifter.)
Her er hva jeg har funnet ut:
1. Folk er hjelpsomme og gir bort gode råd helt gratis. Det første jeg gjorde var å spørre mer erfarne investorer hva de legger vekt på når de plasserer penger. Det er en utrolig styrke at aktørene er rause mot hverandre og deler kunnskap. Ikke én eneste som jeg har bedt om råd, har latt være å treffe meg over en kopp kaffe. Rådene har vært uvurderlige. Sats på menneskene. Ikke gå inn med veldig store summer. Spre investeringene over 30 selskap. Invester i noe du kan være stolt av. Ikke gå inn før selskapet har et produkt på plass.
2. Det gjennomføres veldig mange arrangementer, og de fleste er tilgjengelige for alle som vil. Man er åpen og inkluderende, og det er veldig bra. Det er en stor styrke at aktører som Startup Norge tilrettelegger for uformelle møteplasser ikke bare i Oslo, men på Voss. Jeg gleder meg til neste Startup Extreme.
Annonse
3. Jeg synes det er vanskelig å investere i såkalte impact-selskap. Dagjobben min er å være kommunikasjonsdirektør i CICERO, og investeringene mine har ingenting med den rollen å gjøre. Likevel er det vanskelig å legge vekk 13 års eksponering mot globale klimautfordringer, for så å putte penger på at de kan løses ved å selge klimakvoter til bedrifter og hvermannsen. Det er ingenting jeg heller vil enn å investere i en klimagründer, men så langt har jeg til gode å se et oppstartsselskap jeg tror vil gjøre innhogg i utslippene.
4. Det er viktig at Norge bygger nye bransjer som kan overta om lokomotiv i økonomien når oljeselskapene forsvinner. Utslippene skal halveres allerede innen 2030. De selskapene jeg investerer i må ha en lønnsom forretningsmodell i en verden der utslippene av klimagasser er null. Jeg er ikke alene om å gjøre slike vurderinger, og jeg tror exit-mulighetene i et fossilt selskap, i likhet med utslippene, går mot null.
Annonse
5. Jeg vil komme med en generell oppfordring til å snakke norsk. Ikke av prinsipp om å bevare det norske språket, men rett og slett slik at vi forstår hverandre bedre. Veldig mange gründere sliter med å forklare produktet sitt. Noen ting er dritvanskelig å forstå. Jeg har investert i medisinsk teknologi, blant annet i et selskap som skal lage organer med 3D-printer. Det tekniske er ganske tungt å fordøye selv for en som lever av å forstå og formidle avansert forskning. Andre er ikke så flinke til å presentere, og det er en ærlig sak. Men ingenting blir lettere av å gjøre dette på et fremmed språk. Ingen norske investorer åpner lommeboken fordi du snakker engelsk til dem, de åpner lommeboken fordi de forstår produktet og tror på deg.
6. Styr unna sjargong. Jeg vet alle samfunnsområder har sitt lingo, men det bidrar bare til fremmedgjøring. Var det opp til meg ville jeg sluttet å omtale innovasjonssektoren som «oppstartsmiljøet» eller «økosystemet». Få andre bransjer omtaler seg selv med så lite selvtillit som vår. Vi er en sektor som er viktig for Norge, som skaper arbeidsplasser og tiltrekker utenlandsk kapital.
Vi kan ikke stole på at NHO skal tjene våre interesser når de samtidig krever at alle frisører må ha vask og printer. LO er tuftet på tariffavtaler som skal sikre forutsigbarhet og ansattes rettigheter, men som ikke er tilpasset levekårene til små oppstartsbedrifter. Vi må ivareta våre egne interesser, men mangler institusjoner som gir oss en plass ved bordet og politisk gjennomslag.
Jeg er utrolig heldig som får lov til å treffe så mange geniale, energiske og inspirerende mennesker, og som attpåtil får lov til å være med på å bygge deres drøm. Det er rett og slett et stort privilegium. Disse små bedriftene kommer til å bære Norge inn i lavutslippssamfunnet og sørge for inntekter og arbeidsplasser til barna våre. Skulle bare mangle at vi blir tatt på alvor. Så la oss starte med oss selv.
Christian Bjørnæs skriver om det å være engleinvestor i Shifter. Han har investert i flere startups, blant disse er også Shifter.