KOMMENTAR
«I verste fall skremmes utfordrerne fra å sikre eierskap til de konkurransefortrinnene de har skapt»
Incentivet for å redusere kostnadene til administrative oppgaver er også åpenbart. Incentivet for å begrense behovet for de godt betalte advokat- og rådgivertimene, er mer uklart, skriver advokat og gründer Andreas Sætre Hanssen om IP-bransjen.
Torsdag 10. mars ble jeg intervjuet om mitt selskap, Zipip Advokat AS, som utfordrer den ellers etablerte IP-bransjen med rådgivere for patent, varemerke, hemmelighold med mer.
Jeg hevder at mer effektive tjenester kan gi klientene bedre rettigheter, og får svar på tiltale fra den etablerte bransjen fra Petter Westnes og Lars Fredrik Urang. Petter Westnes har god kunnskap om bransjen både som kunde, gjennom sin jobb for Lærdal Medical, og nå som daglig leder i Protector IP. Jeg har også stor respekt for mine tidligere kolleger i Onsagers, og tviler ikke på at de har som mål å drive effektivt, slik Urang svarer. Vi er i grunnen enige om mye. Å sikre konkurransefortrinn med immaterielle rettigheter (IP) er komplekst. Jeg er derfor hjertens enig i at norske selskap bør søke profesjonell hjelp til dette.
Som Westnes sier, har det også skjedd mye med bransjen de siste 15 årene. Det skulle også bare mangle. Mye av æren her ligger hos myndighetene, nemlig Patentstyret, og deres internasjonale kolleger i WIPO og EUIPO. Deres digitalisering og er trolig det største bidraget til bransjens modernisering. Dette betyr ikke at vi er i mål.
Jeg vet at mange av de etablerte aktørene har pågående prosjekter for å effektivisere og digitalisere administrative oppgaver. Incentivet for å redusere kostnadene til administrative oppgaver er også åpenbart. Incentivet for å begrense behovet for de godt betalte advokat- og rådgivertimene, er mer uklart.
I det daglige jaget for å oppfylle time- og produksjonskrav, er jeg redd det er vanskelig for mange å finne tid eller motivasjon til å lage bedre løsninger. Det er mye derfor jeg har startet Zipip med blanke ark for å tenke nytt.
Spørsmålet er til syvende og sist hvem som tjener på digitaliseringen. Gir prosjektene klientene lavere kostnader, eller mer treffsikre rettigheter? For Zipip, ga løsningene i 2021 blant annet klientene syv ganger raskere norske varemerke-registreringer, uten uventede kostnader. Rent fokus på bedre løsninger for klienten, slik Zipip har, gir lav avkastning på kort sikt, men jeg tror og håper det er verdt det på sikt.
For vellykkede, etablerte og IP-tunge klienter, slik som Lærdal Medical, oppleves nok ofte den etablerte bransjen som fullgod. Høye marginer lar dem beskytte det de kan, og en stor portefølje gir dem nok rabatterte priser og tett oppfølging. For utfordrerne, små og mellomstore selskap, er dette vanskeligere å navigere, og uoversiktlige kostnader er langt tyngre å bære. I verste fall skremmer dette dem fra å sikre eierskap til de konkurransefortrinnene de har skapt. Vi har ikke råd til å gå miste dette, derfor er ikke god IP nok, vi trenger smart IP.
Jeg ønsker på ingen måte å underslå at IP er komplisert. Tvert imot! En god rådgiver bør ikke bare forstå IP, men også klientens marked, teknologi, økonomi, selskapsstruktur med mer. Langt fra alle elementer av jobben vår kan tegnes inn i et flowchart. Det er heller ikke målet. Men vi bør effektivisere der vi kan, nettopp for å frigjøre tid til det komplekse.
I dag spises for store deler av norske IP-budsjett av formaliteter, mens alt for lite brukes på gode strategiske rettigheter. Zipip gjør sitt for å endre dette. Hvis flere er med, er det supert.