Robot.
Robot.

Kunstig intelligens utgjør en like stor internasjonal utfordring som atombomben, men regjeringens strategi mangler det viktigste

Utenlandske selskaper bruker data om norske barn og voksne til å få forsprang i AI-kappløpet, men hvor ble det av utenrikspolitikken i den nasjonale strategien for kunstig intelligens, spør Fredrik Winther.

En nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI) er først og fremst utenrikspolitikk og bør handle om det som skjer nå. Det gjør ikke den norske som ble lagt frem denne uka. Den behandler kunstig intelligens som noe norsk, og noe som kommer om noen år. Ikke som en fremtid som allerede er her, eller teknologi som ikke kjenner landegrenser.

Er vi så langt bak at vi tror vi er foran?

Den norske nasjonale strategien for kunstig intelligens som ble lansert av regjeringen forrige uke, har én solid styrke, som også utgjør svakheter. Alle relevante norske institusjoner, organisasjoner, interesser - og verdier, er ivaretatt i forhold til norsk fremtidig utvikling. Noe som er vanlig for nasjonale strategier. Vi har blitt så vant til det at det nærmest utgjør selve håndverket. Det definerer sjangeren. Alle skal med. Da er det også deres nasjonale horisont som former strategien.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 369 kroner per måned

Bestill her

Digitalt abonnement - 3690 per år

Bestill her

Bedrift som ønsker fem eller flere tilganger

Ta kontakt med
[email protected]