Midlertidig tilskuddsordning gir redusert innovasjon

Mikkel Næs

Business Analytics Consultant, Sopra Steria

Regjeringen har lansert en tilskuddsordning for å sikre «levedyktige virksomheter». Med «levedyktig» menes i hovedsak virksomhet med overskudd på bunnlinjen, med noen nyanser. Flere startups og andre gründermiljøer vil dermed ikke kunne dra nytte av ordningen, i like stor grad som andre. Resultatet kan bli redusert innovasjon og vekst for Norge.

17. april publiserte Finansdepartementet en midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Hensikten var å bidra til at levedyktige bedrifter skal komme seg gjennom krisen. Samtidig skal ikke bedrifter som anses som ikke levedyktige kunne ta nytte av tilskuddsordningen. Dette er gjennomtenkt, og i utgangspunktet en riktig vurdering. Men forskriften kan ha utilsiktede effekter når det kommer til gründerbedrifter, oppstart- og innovasjonsvirksomheter. Disse, som både trenger og bør motta statsstøtte til uunngåelige faste kostnader, blir behandlet urettferdig av tilskuddsordningen. Dersom forskriften blir stående slik den er, og startups får redusert, eller enda verre, ingen kontantstøtte, vil dette ha svært negative konsekvenser for Norge.

Finansminister Jan Tore Sanner uttalte på pressekonferansen 27. mars at kompensasjonsordningen skal gi hjelp til de som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet, og bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Videre skal forskriften bidra til å unngå unødvendige konkurser og bevare arbeidsplasser sånn at folk fortsatt har en jobb og gå til når vi skal ta hverdagen tilbake.

Levedyktige bedrifter med underskudd

Det er viktig og riktig at det stilles krav til å få tilskudd for å ikke la selskaper drive på kreditors regning, og la staten kaste penger etter insolvente selskaper. Min innvending er at det bør være rom for å vise skjønn. Eksempelvis kan en virksomhet være levedyktig selv om det ikke går med overskudd. Et eksempel er en bedrift som har hentet inn penger og fått støtte av Innovasjon Norge, men budsjettert med tap fordi investeringer, pivotering og posisjonering i markedet er viktigere enn overskudd på bunnlinjen.

Bestemmelsen innebærer at selskap som har overskudd i 2019, eller viser til overskudd de to første månedene i 2020, skal motta fullt tilskudd. En betydelig andel av børsnoterte selskap i Norge går etter investeringer ikke med overskudd, og flere er avhengig av lån eller ny egenkapital for å overleve. Å forvente at tidligfase-bedrifter skal treffe alle kravene i forskriften, blir dermed ikke rettferdig. Resultatet dersom vi ikke endrer definisjon av en «levedyktig bedrift», vil bli tap av mange viktige norske gründerbedrifter med tilhørende arbeidsplasser og skatteinntekter.

La selskapsstyrene ta vurderingen

En alternativ løsning er heller å ansvarliggjøre styret i selskaper. Styret har handleplikt til å ta grep dersom selskapet ikke er egnet til videre drift. I aksjeloven står det klart og tydelig at styret skal ta grep, ved eksempelvis for lav egenkapital eller dårlig likviditet. Videre kan kompensasjonen følges opp etter koronakrisen, dersom det er begått forsømmelse av handleplikten. Dersom forskriften blir stående slik den er i dag, og en bedrift faller under kategorien «ikke levedyktig», har styret egentlig da noe annet valg enn å begjære oppbud?

Konsekvensen ved å endre definisjonen av en «levedyktig virksomhet» vil være økte økonomiske utgifter for staten på kort sikt ettersom en slik endring vil føre til at flere bedrifter vil ha krav på tilskudd. Å investere i innovasjon er usikkert, og vi vet per dags dato ikke hva behovene blir i årene som kommer. Men det å dømme og ekskludere ut tidligfase selskaper som «ikke levedyktige» kan straffe seg. Videre vil sannsynligvis en del av selskapene som får tilskudd ikke være «levedyktige», og gjerne ikke burde ha fått støtte. Likevel mener jeg at må vi se overordnet på situasjonen vi er i, tørre å stole på de dyktige menneskene i selskapsstyrer landet rundt, innse posisjonen Norge er i, og investere i innovasjon.