Jon Kåre Stene

Partner Skyfall Ventures og medgründer i Oda

Oppholdet ga meg endelig en god kontekst til å få skrevet ned tanker jeg har brukt mye tid på i høst. Tanker som jeg følte ble validert i de foredragene jeg hørte og de mange samtaler jeg hadde i et novembermørkt Helsinki.

Faller himmelen i hodet på oss?

Bakteppet for årets Slush kunne ikke vært klarere. Med de siste ukers FTX-kollaps friskt i minne, tikket nyheter om raketter som har eksplodert i Polen inn på mobilen på vei til Gardermoen. Peter Fenton fra myteomspunnede Benchmark Capital forsterket dette ytterligere fra hovedscenen med å betegne situasjonen vi befinner oss i som en kreftsvulst, sammenlignet med finanskrisen og dot.com-krisen som var mer som en forkjølelse å regne. For å krone det hele ble arrangementets etterspill preget av tilbaketrekkingen av 1. premien i årets pitche-konkurranse, som gikk til en russiskdrevet startup.

Men det er noe spesielt med den type mennesker som tiltrekkes arrangementer som Slush. Mennesker som drives av ekstreme muligheter og drømmer, men også av å løse de virkelig store problemene når alt kan virke mørkt. For leser man historien om menneskehetens største innovasjoner så er det snarere regelen fremfor unntaket at de store gjennombruddene materialiseres i tøffe tider. «Aldri la en god krise gå til spille». Og dette var også budskapet fra åpningstalen til Slush-ledelsen. Innovatørene og entreprenørene, godt støttet av et sterkt økosystem, er de som er best rigget til å løse problemene vi står ovenfor. Startups er designet til å håndtere usikkerhet samtidig som man forsøker å gjøre ting ingen har gjort før. Det er disse menneskene jeg setter min lit til for at vi skal komme oss igjennom tidene vi har foran oss. Det er innovatørene som har bidratt til menneskehetens utvikling, og de må lykkes med det igjen.

Samtidig ble det tydelig kommunisert at de teknologiske forutsetningene vi i dag har tilgjengelig på så mange plan, fra smart hardware, IoT og sensorikk, nye materialer, datakapasitet, AI, internett m.m. gir menneskeheten muligheter til å løse problemer på måter vi aldri har hatt før.

Back to the fundamentals

Et annet mantra som også har blitt gjentatt mange ganger før i dette turbulente året 2022, og som ble forsterket på Slush, er at vinnere skapes i tøffe tider. Er du en sunn og sterk bedrift, så tåler du tøffe tider. Er du født i tøffe tider, må du lære deg å bli sunn og sterk. Konkurrenter vil falle fra og færre konkurrenter vil startes. Dette er en tid der det kun er de dyktigste som vil overleve. Heldigvis er Slush et bevis på at det fortsatt florerer med særdeles flinke entreprenører i Europa, og de investorer som fortsatt investerer i drømmer, var tydelige på at de ikke hadde tenkt seg noe annet sted.

Det ble også tatt et oppgjør med den til tider usunne frykten for «down-rounds», altså det å måtte akseptere en lavere selskapsverdsettelse i en ny emisjon versus forrige emisjonskurs.

Startups og vekstselskaper har selvfølgelig sterke vekstforventninger knyttet til seg og derigjennom også en forventet verdiøkning. Men å bygge et vellykket selskap er en prosess som ofte strekker seg veldig lengre enn tiden mellom to emisjonsrunder. Og selv om både gründere og investorer er sterkt insentivert til å øke verdien av sine selskaper, må vi ikke glemme at vi har lagt bak oss det som har virket som en evig opptur avrundet med tidenes heisatur i 2021.

Vi har ikke lenger negative renter, nytrykkede dollars og investeringsultne hedgefond som presser opp verdsettelser og kommer med raske «term sheets». Vi har en drastisk økning i kapitalkost samtidig som vi står ovenfor flere makromessige usikkerhetsmomenter enn vi har gjort siden 2. verdenskrig.

Down-rounds i 2023 vil ikke lenger utelukkende handle om at selskaper ikke presterer og leverer opp til forventingene, det vil for mange være forutsetningen for å overleve. Der de selskapene som har livets rett, vil klare å hente penger for å bygge seg sterke og bli morgendagens vinnere.

«Intet sted på kloden er det flere investorer samlet enn her»

Der buzzwords fødes, men også blir en realitet

Konferanser som Slush er et av arnestedene for innovasjonsrettede buzzwords. Det er ofte slike steder man hører nye begreper først, eller leser om det i nyhetsartikler og LinkedIn-poster fra ivrige og innovasjonsoptimistiske konferansedeltakere (personlig guilty as charged). Men det er også selskapene som er representert på slike events som virkeliggjør kraften som ligger bak grunnen til at buzzwords i det hele tatt oppstår. Vi har, som flere har nevnt før meg, en evne til å overvurdere nyskapning på kort sikt, men kraftig undervurdere det på lang sikt. For når mange nærmest latterliggjør nye termer fordi verden ikke endret seg til påske, finnes det selskaper som ufortrødent jobber videre med å skape innovasjonen som sakte, men sikkert sniker seg inn på oss og endrer den verden vi lever i. Sistnevnte selskaper møtte jeg mange av i Helsinki forrige uke.

I fjor føltes det som Web3, Web3, Web3 farget alle diskusjoner. Etter et særdeles turbulent år for krypto - toppet med tidenes finanssvindel i de siste uker - var dette emnet mye mindre eksponert på årets event. Men konferansen var godt representert av de som nå i det stille jobber videre med å utvikle morgendagens løsninger basert på blockchainteknologi. «The OG´s», som var i gamet før kryptoboomen i 2020 og 2021, og de som mer nylig hev seg på med et mål om å bygge ting som tåler tidens tann, jobber videre, uavhengig av usunne bobler.

B2B Saas og AI er blitt som melk og brød å regne innen tech-startupsfæren – så også på Slush. Gjerne i god kombinasjon. Og godt er det når bedrifter verden over vil bli helt avhengige av smart software for å både øke topplinje, men også evne å få mye mer ut av hver krone brukt i et marked preget av inflasjon og høy kapitalkostnad.

For meg var årets buzzwords (les dette i positiv forstand, I am a sucker for buzzwords) Nuclear Fusion, Quantum computing, nano and new materials godt ispedd mye spennende bio- & medtech. Snodig nok kan jeg ikke erindre en eneste Metaverse-referanse fra mine dager i Finland, «so last year» i Slush-målestokk, kanskje.

Jeg er oppriktig helt inn i hjerterota glad for at miljøet som har vært med på å skape flere av verdens største selskaper de siste 25 årene nå retter fokus mot Nuclear Fusion. Dersom vi ikke lykkes med å frigjøre energien som omslutter oss på en måte som gjør at energi ikke lenger er en knapp resurs, så tror jeg vi må sette vår lit til at Metaverset blir et ok sted å henge. En investor-kollega uttrykte at det nesten er enhver investors plikt å støtte denne utviklingen. Kremt… var det noen som sa Norwegian Wealth Fund?

En annen refleksjon knyttet til årets heteste emner er at vi nå står ovenfor en tid der vi må evne å gjøre med atomer som vi har klart med bits. Den tidligere nevnte kreftsvulst vil ikke la seg helbrede med kode alene, med mindre Matrix og Wall-E er et ønskelig målbilde. Jeg håper vi som industri evner å skape dreieboken for effektiv innovasjon også i atomenes verden. Det unike med bits er dets egenskap til å kostnadseffektiv og raskt skape og skalere løsninger og selskaper. Men disse egenskapene har også bidratt til utviklingen av nye arbeidsmetoder, former for organisering og teknologiske gjennombrudd som jeg er sikker på vil være uvurderlige i jakten på å løse de problemene vi i dag står ovenfor.

Trond Riiber Knudsen tviholder på å investere i én startup i måneden: Selger unna på børs og i eiendom for å få kapital

Slush, en institusjon

Dette var mitt andre år på Slush og det var en ting som ikke var annerledes fra i fjor: Den bitende og sure vinden fra Østersjøen som trenger seg inn gjennom hvert eneste plagg. At man i kalde og mørke nord har klart å tiltrekke seg deltagere som samlet sett representerer den største risikokapitalbasen i verden, er intet mindre enn imponerende. Ser man på hvilke selskaper som er blitt skapt ut av økosystemet Slush, har man kanskje noe av forklaringen.

Det er også noe med dugnadsformen på arrangementet, iveren ikke bare fra startups og investorer, men driven hos alle de unge frivillige som bærer på en drøm om selv å jobbe innen denne sektoren. Slush 2022 hadde ikke tatt mål av seg å være størst, men å være mest relevant, med de mest relevante deltagerne og bidragsyterne.

Og det er her kjernen til Slush ligger for min del. Hver uke møter jeg utrolig flinke mennesker som ønsker seg inn i startup/scaleup-verdenen, men et gjentagende spørsmål som stilles er: Hvor starter jeg for å finne møte de rette menneskene? Samtidig jobber jeg med mange selskaper som hver uke leter etter talenter som kan bidra med å bygge virksomheten videre. Og det samme spørsmålet gjentar seg. Slush med 12.000 nøye utvalgte deltagere skaper nettopp denne møteplassen mellom mennesker som ønsker å være med på å bygge noe stort. Selv da jeg sto i kø i en trappeoppgang for å komme inn på overbooket arrangement, begynte helt ukjente å snakke med hverandre i den hensikt med å skaffe seg nye likesinnede relasjoner.

Et stadig sterkere norsk økosystem

Vi skal være takknemlige for å ha et slikt økosystem i vårt nabolag. For selv om de to gigantene Northzone og EQT har norske aner og antall vellykkede norske startups begynner å øke, ligger vi fortsatt et godt stykke etter våre naboland når det kommer til et velutviklet startup-økosystem. Illustrerende nok er det at både Northzone og EQT dro ut av landet for å utvikle seg til det er blitt i dag.

Samtidig er det merkbart for alle som har vært involvert i denne industrien de siste årene at utrolig mye har skjedd i Norge, og at utviklingen fortsetter i riktig retning. Denne utviklingen var merkbar i Helsinki i år. Det er et miljø med selskaper og investorer som både blir større og mer og mer erfarent. Og det er et miljø med en sterk vilje til samarbeid for å utvikle noe sammen på tross av at man også konkurrerer om de samme selskapene eller investorpengene. Gledelig er det også å se at nettverket ut mot kolleger i både våre nordiske naboland og ellers i verden bygger seg sterkt. Det er fortsatt slik for norske startups at sjansen for å lykkes globalt øker betraktelig med internasjonale forretningspartnere med på laget, og da er det godt at nettverkene ut mot den store verden i enda større grad kobles opp mot det norske.

Så etter tre dager på et inspirerende, men kaldt, opphold på Slush er motivasjonen, om mulig, enda større for å fortsette arbeidet med å sette fart på et økosystem som nå begynner å ta form. Vi må fortsette å styrke opinionens tanker om entreprenørskap, politikernes, det offentliges og utdanningsinstitusjonenes tilrettelegging, talentenes vei inn, byggingen av nye norske suksesser som igjen avler kunnskap, erfaring og oppmerksomhet fra internasjonal og nasjonal vekstkapital.

Slush er blitt en katalysator for dette økosystemet. Ikke bare for Finland, men for hele Europa. Vi har ikke behov for en tilsvarende internasjonal katalysator i Norge, men vi har behov for å bygge sterke nasjonale katalysatorer som skaper et naturlig møtested for å skape de nødvendige og av og til magiske relasjonene. Vi hadde i høst et Oslo Innovation Week med både et imponerende program og dertilhørende deltagerliste. Det lover godt for vårens Startup Extreme, som gjenfødtes på ny i herlig prakt i Hemsedal. Her har vi som parter i det norske økosystemet en gyllen mulighet til å skape Slush på norsk!

Derfor velger jeg å avslutte med samme oppfordring som Arne Tonning, fra Alliance Venture, retweetet av den finske statsministeren Sanna Marin: Time to level up Norway!