«Skal Norge bli et foregangsland må vi lytte til dem som går foran»

Når Regjeringen lager strategien som skal gjøre Norge verdensledende i det grønne skiftet, må de huske å snakke med dem som lager de nye løsningene.

«Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre», står det i regjeringsplattformen fra 2018. En sirkulær økonomi er et økonomisk system som er designet for at produkter og materialene de er laget av skal leve så lenge som mulig – uten at produksjon, bruk eller reproduksjon går utover miljøet. Selv synes jeg vi har nok av vanskelige bærekraftsbegreper, så jeg kaller det heller for ombruksøkonomi.

Fra foregangsland til etternøler

2,5 år etter at Norge skulle gå foran, er det EU som har tatt globalt lederskap. Med 2000 milliarder i investeringer skal de realisere Green Deal som er Europas veikart gjennom det grønne skiftet. Hvert tredje tiltak handler om ombruksøkonomien. Samtidig har Nederland og Finland vedtatt å gjøre den nasjonale økonomien sirkulær, mens Kina er inne i sin andre strategiperiode på området. Her hjemme måtte det en korona-krise til for å komme i gang. 100 millioner i krisekroner er alt som er satt av til økt kunnskap om ombruksøkonomi. Man blir ikke et foregangsland av sånt.

Til tross for at EU og de andre har lagt lista høyt, står Regjeringens ambisjon om å gå foran ved lag. Det er bra – og gir grobunn for forventninger når Nasjonal strategi for sirkulærøkonomi legges frem i desember. For å ta igjen forspranget må Regjeringen nå ta store grep som sørger for at den norske satsingen raskt kommer på offensiven. Det er viktig av flere grunner:

Vi forbruker opp verden

Omleggingen til ombruksøkonomien er nødvendig for at vi skal nå 2-gradersmålet i Paris-avtalen. Forskning viser at husholdningsforbruk er årsaken til 60 prosent av CO2-utslippene og 50–80 prosent av forbruket av vann- og råmaterialer i verden. Etter å ha vært den viktigste drivkraften i verdensøkonomien de siste 100 årene, fører kombinasjonen av eksplosiv befolkningsvekst, økt kjøpekraft, redusert råvaretilgang og alvorlige klimaendringer til at forbruksmodellen er under press.

Masseproduksjon i lavkostland, forurensende transport og salg av produkter med kort levetid på et globalt massemarked er ikke forenlig med det faktum at jordkloden er en begrenset ressurs. I 2019 brukte verdens befolkning opp naturressurser tilsvarende bæreevnen til 1,75 jordkloder. Kun 8,6 prosent ble ombrukt, mens de øvrige 91,4 ble brent eller havnet på dynga. Her hjemme viser en fersk analyse at vi kun ombruker 2,4 prosent. Med det er vi dårligst i verden.

Forbruksmodellen står til økonomisk strykkarakter

Måten vi har organisert økonomien på er ikke bare miljøskadelig, den står også til samfunnsøkonomisk strykkarakter. I følge Material Economics går den svenske økonomien glipp av verdier for 45 milliarder kroner i året ved å kaste fullt brukbare materialer, mens en rapport fra McKinsey og Ellen MacArthur Foundation viser at overgangen til ombruksøkonomien i Europa kan skape verdier for 1800 milliarder euro, millioner av arbeidsplasser og halvere CO2-utslippene innen 2030. Her hjemme anslår Club of Rome potensialet til 50.000 nye jobber, 66 prosent reduksjon i CO2-utslipp og en økning i handelsbalansen på 2 prosent av BNP.

Ombruksøkonomi krever omstilling

Potensialet i altså er enormt, men det blir ikke realisert av seg selv. En velfungerende ombruksøkonomi krever blant annet:

  • Design som optimaliserer for ombruk i alle faser av livsløpet til produkter og materialene de er laget av.
  • Forretnings- og finansieringsmodeller som muliggjør at de som lager kvalitetsprodukter med lang levetid tjener bedre enn de som lager billigvarer som går i stykker raskt.
  • Teknologi som gjør det mulig å identifisere, spore og kontrollere produkter og materialer gjennom et helt livsløp.
  • Fysiske ombruksverdikjeder som legger til rette for innbytte, vedlikehold, reparasjon og reproduksjon i industriell skala.
  • Markedsplasser som gjør attraktive ombruksprodukter og -tjenester tilgjengelig for et bredt marked.
  • Markedskommunikasjon som inspirerer ombrukere til å få mer ut av tingene de har – fremfor å pushe ut nye tilbud til forbrukerne.
  • Spilleregler for samarbeid som stimulerer til bedre ressursutnyttelse og utvikling av verdiøkende tjenester på tvers av bransjer.
  • Lover, reguleringer og incentivordninger som straffer overforbruk og belønner ombruk.

Ombruksøkonomien krever med andre ord omstilling på mange områder. Det er utfordrende for etablert næringsliv, for jo større endringene blir, jo mer motstand møter de i store virksomheter. Det skyldes ikke vond vilje, men helt enkelt at transformasjon gjør vondt på alle nivåer i organisasjoner som er designet for å levere optimalt på det de gjør i dag – ikke for å gjøre noe nytt i morgen.

Skjevt kunnskapsgrunnlag

Dette er viktig innsikt for Regjeringen i arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for ombruksøkonomi. De må være bevisst at etablerte selskaper ofte ønsker å bevare sin posisjon – og dermed ser på status quo som et godt alternativ. For startups er det motsatt. De lager allerede nye løsninger og glemmer gjerne hvor viktig det er at dagens næringsliv lykkes med å omstille seg for at vi skal opprettholde velferdsstaten i fremtiden.

Begge perspektivene må med hvis Regjeringen skal utvikle en god ombruksstrategi for Norge. Derfor er det problematisk at kunnskapsgrunnlaget for strategien nesten utelukkende bygger på input fra det etablerte næringslivet, mens verken startups, teknologimiljøer eller sosiale entreprenører er inkludert. At store selskaper med profesjonelle lobbyister dominerer i politiske prosesser er ikke overraskende. Startups har sjelden ressurser til å drive utstrakt myndighetskontakt, og nettopp derfor har Regjeringen et ekstra ansvar for å sørge for at nyskapende miljøer blir lyttet til i utformingen av en strategi som legger premissene for det næringslivet de allerede er i gang med å skape.

Det bobler i ombruksøkonomien

At det bobler bra i ombruksøkonomien, gjør det spesielt viktig å fange opp vesentlig innsikt om hva som må til for å utvikle nye løsninger i praksis. Ogoori rydder opp i plastsøppel fra havet ved å bruke reprosessert havplast som råmateriale i nye møbler. Fjong leier ut brukte festantrekk til folket, mens Bua låner ut sportsutstyr når du trenger det. Tise gjør second hand-klær moteriktig og tilgjengelig, mens WasteIQ tar digital kontroll over morgendagens avfallsmodeller. Selv har jeg startet GoGood som utvikler en plattform for digitale ende-til-ende-tjenester med ombruk inkludert. Vår første løsning er et abonnement på helhetlige innredningsløsninger med ombruk inkludert.

Ressursutnyttelse på tvers er viktig

Dette er bare noen eksempler på startups med unik erfaring fra å håndtere mange av problemstillingene som en nasjonal strategi for ombruksøkonomi er nødt til å adressere. Erfaringer som nå må brukes for hva de er verdt for å sikre at strategien treffer. Alternativet er å legge dagens strukturer til grunn for utviklingen av morgendagens løsninger – og det er sjelden en god idé. Likevel er det nettopp dagens bransjestrukturer som kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal strategi for sirkulær økonomi er tuftet på. Det øker risikoen for feilslutninger, for selv om bransjer fortsatt vil være viktige i fremtiden representerer ressursutnyttelse på tvers av bransjesiloer det aller største potensialet i ombruksøkonomien.

Nye former for samarbeid blir avgjørende

En avgjørende faktor blir derfor å kombinere etablerte virksomheters industrielle kompetanse, kundeforståelse, nettverk og kapital med nytenkning, risikovilje og stamina som bare de beste entreprenørene er i besittelse av. Nye former for samarbeid blir viktig og her kan både virkemiddelapparatet og offentlige innkjøpere spille en avgjørende rolle ved å legge til rette for effektiv innovasjon og markedsutvikling.

Skal denne utviklingen gå raskt nok til at Norge blir det foregangslandet Regjeringen har lovet, må potensialet ved å kombinere nytt og gammelt næringsliv løftes frem som en sentral satsing i strategien som skal gjøre Norge best i verden på omstilling til ombruk. Det er ikke for sent, for selv om kunnskapsgrunnlaget er levert, er strategien fortsatt under utvikling.

Powered by Labrador CMS