Camilla Kamberg

Partner og forretningsinnovatør i NEW

Finansbransjen endrer seg nå i enorm fart. Det nye betalingsdirektivet PSD2 regulerer betalingsformidling i EU og EØS, og åpner for konkurranse og langt større aktørmangfold.

I snart to år har det vært mye skriverier og oppladning frem mot 14. september, datoen da PSD2 trådte i kraft her hjemme. Forventningen var at et rush av innovative aktører skulle få utfordre bankenes hegemoni.

Vi ventet i spenning, men etter at støvet la seg, ble stillheten nesten total.

De få nye tjenestene som er blitt lansert, er det allerede etablerte aktører som står for. Årsaken er enkel: Det er nesten ingen andre enn bankene selv som har fått lisens av Finanstilsynet.

Siden PSD2 trådte i kraft er det kun én ny norsk tredjepartsaktør som har fått lisens, Neonomics. Dermed er det nesten ingen andre enn bankene selv som kan teste bankenes APIer.

Fintech-ledere om bankenes største utfordringer

Siloveggen er fortsatt intakt her hjemme. En studie gjort av Konsentus viser et enormt sprik i antallet lisenser som er gitt i ulike europeiske land. Storbritannia leder an med 110, og befester med dette sin posisjon som nummer én innen finans.

Sverige stiller seg i en unik posisjon i Norden med 23 innvilgede lisenser. Svenske myndigheter virker å heie frem innovasjon på dette området ved å legge til rette for at selskap får muligheten til å delta i konkurransen. Også våre øvrige naboland ligger et hestehode foran Norge.

Dette bør bekymre finansbransjen. Konkurransen om de attraktive posisjonene innen fintech er et europeisk og globalt kappløp. Den som erobrer kundeforholdet får langsiktige konkurransefortrinn.

Startskuddet har gått for lengst, men vi surrer fortsatt på startstreken.

Slik blir regjeringens lekegrind for fintech

Norsk verdiskapning svekkes - av Norge selv. Det uttalte målet er at sektoren skal vokse og at teknologiutvikling skal være en eksportmulighet. Det krever at rammevilkårene er på plass, og at oppstartsscenen her hjemme får samme rammevilkår som konkurrenter i andre land. Akkurat nå er det en lang rekke selskaper som står klare for å transportere sin lisens hit, mens mange aktører i Norge ikke får mulighet til å starte sin virksomhet.

Selv om det er mange som er utålmodige, blir det trolig for enkelt å legge hele ansvaret på Finanstilsynet. Vi trenger seriøse aktører i finansbransjen. En lisens må være forbeholdt de som er robuste nok til å bære ansvaret. Målet er selvsagt ikke frislipp. Samtidig begynner det å bli et problem for bransjen, og i særdeleshet for oppstartsbedriftene, at vi henger såpass langt etter.

Det er kapitalintensivt å bygge opp en proff organisasjon mens man venter på myndighetenes godkjennelse for å komme i markedet. Tid er kritisk både for å ta sin posisjon mot konkurrentene som kommer, men også fordi det koster startups dyrt for hver uke som går mens de venter.

Det mangler også tilrettelagte løsninger for å teste løsninger i forkant av at man får lisens. Bankenes sandkasser er stort sett lukket. Sett fra utsiden virker bransje-åpenheten forbeholdt aktører som er på banen fra før.

Dermed gjenstår det i dag mye jobb etter at man endelig kommer seg i business. Finanstilsynet sin regulatoriske sandkasse kan avhjelpe, når den kommer.

Men denne kampen pågår akkurat nå. Startskuddet har gått. Det er på tide å gire om, og slippe nye spillere inn på banen. Vi må få opp vekstkraften i underskogen før tjenester fra andre land vinner alle de attraktive posisjonene.