En alvorlig svikt i markedet for investeringskapital i Norge setter fremtidens arbeidsplasser i fare. Derfor bør regjeringen igangsette storstilte investeringer i norske vekstbedrifter.
Annonse
Det kan vise seg å være en historisk god deal, med høy avkastning for både staten, norsk næringsliv og fremtidens arbeidsplasser.
Mangler et økosystem
Norsk næringsliv står ovenfor en digital og teknologisk transformasjon. Behovet for vekst er stort, men det investeres i for få selskaper.
Annonse
Annonse
Allerede før koronakrisen var venturekapitaltilgangen til norske vekstselskaper på et bekymringsverdig lavt nivå.
Uten et solid venturekapitalmiljø som satser på norske vekstselskaper, risikerer vi å miste selskaper som kunne bidratt til fremtidig vekst.
Fremtidens arbeidsplasser skapes nå. Likevel mangler Norge både et bærekraftig økosystem for venturekapital og et godt internasjonalt investornettverk som setter oss på investorkartet.
2020 et uår for ventureinvesteringer
Annonse
Lærdommen fra finanskrisen og Oljeprisfallet er at i økonomiske nedgangstider vokser gapet mellom kjøpers og selgers verdivurdering av selskaper. Det fører til at færre transaksjoner blir gjennomført.
Virke har tett dialog med vekstselskapene og investormiljøene, og erfarer at koronakrisen ikke er annerledes.
Annonse
Dermed er det stor fare for at også 2020 vil være et uår for ventureinvesteringer i Norge. Vi har ikke råd til to sammenhengende år uten investeringer i fremtidens næringsliv.
Virke mener derfor at det må en offensiv satsing til på investorkapital gjennom å styrke den infrastrukturen vi allerede har. Norge har i dag gode, kompetente, statlige kapitalvirkemidler i Investinor, Nysnø og Innovasjon Norge.
Annonse
Kompetent kapital er avgjørende
Kombinasjonen av kapital og kompetanse som tilføres gjennom aktive eierfond, akselererer vekst. Tall fra Argentum viser at deres portefølje med vekstselskaper har økt antall ansatte med 10,2 prosent per år, mot 2,6 prosent per år blant sammenlignbare selskaper på Oslo børs.
Kompetent kapital er avgjørende for å bygge fremtidens næringsliv. Slik situasjonen er nå, må norske vekstselskaper i venturesegmentet se ut av Norge for å finne kapital. Enten fra regionale spesialister eller globale generalister. I det markedet møter de tøff konkurranse fra utenlandske vekstselskaper.
Tilskudd vil ikke gjøre samme nytte
Tilskudd avler tilskudd, mens investeringer avler investeringer. Derfor er investeringer fra kompetente investorer et langt sterkere virkemiddel enn tilskudd, spesielt for selskaper i venturesegmentet.
Mens selskaper som har fått kvalitetsstempelet til Investinor eller Nysnø også tiltrekker seg mer privat kapital, vil ikke tilskudd gjøre samme nytte.
På statens hånd er tilskudd rene utgiftsposter, der det kun forventes at en eller flere forhåndsbestemte aktiviteter gjennomføres.
Tilskuddsmottakeren er til enhver tid bundet av de betingelsene tilskuddet er gitt på og har ikke fleksibilitet til å drive virksomheten på en annen måte dersom det er økonomisk lønnsomt.
Ved å i stedet gi støtte i form av investeringer fra statlige kompetente investormiljøer, får mottakeren samtidig anledning til å bygge det nettverket av investorer som mottakeren vil være avhengig av for å fortsette veksten.
Markedssvikt
Det er et godt prinsipp at statlige virkemidler skal supplere og stimulere, ikke erstatte, private investeringer.
Dette gjøres ved at offentlige penger går til områder der det kan være markedssvikt som fører til underinvestering fra private kapitalkilder. Mandatene til Investinor og Nysnø gjenspeiler en slik tankegang.
Tatt i betraktning den historisk svake tilgangen på venturekapital i Norge i 2019, og ventet lave aktiviteten i 2020, mener Virke det summerer til en markedssvikt i hele venturekapitalsegmentet i Norge.
Denne markedssvikten er ikke begrenset til enkeltregioner, enkeltnæringer eller enkeltinnsatsfaktorer. Dermed bør heller ikke investeringsmandatene til de statlige virkemiddelaktørene være bundet av slike begrensninger.
Behovet for investeringer i vekstselskaper må løses umiddelbart, vi kan ikke vente på at markedssvikten i det private kapitalmarkedet korrigerer seg selv. Virke mener det derfor må en ordentlig øking i kapitaltilførselen til. I forbindelse med høstens statsbudsjett vil vi foreslå at regjeringen bevilger 3,5 mrd. Kroner til Nysnø og 5 mrd. kroner til Investinor, til sammen 8,5 milliarder kroner over to år. Av dette mener vi at 5 milliarder kroner skal avsettes ventureinvesteringer i Norge.
Midlene skal investeres i tråd med et oppdatert mandat ved at investeringer i ventureselskaper avgjøres av investors fagkompetanse, ikke tilknytning til spesifikk geografi, næring eller innsatsfaktorer.
Sterkt behov for å skape insentiver for private aktører
De statlige miljøene for kompetent kapital gjør mer enn å supplere markedet for privat kapital – de forbedrer det. Erfaringene fra Investinor og Nysnø tilsier at private investorer fra inn- og utland ser til dem som et kvalitetsstempel, og investerer gjerne sammen med dem.
Slik tiltrekker de statlige miljøene privat kapital som ellers ikke ville blitt investert i norske vekstselskaper. Det er i dag utfordringer med tanke på kapitaltilgang fra private aktører og det er et sterkt behov for å skape insentiver for private aktører til å investere.
Gjennom en fond-i-fond-struktur forenkles tilgangen for med-investorer. Det internasjonale nettverket er også en kritisk suksessfaktor for å lykkes for vekstselskapene.
Virke ser med bekymring på at utestasjonene til Innovasjon Norge bygges ned. Det er et skritt i gal retning gitt den alvorlige markedssvikten for vekstselskapene.
Det er bra å satse på transformasjon i eksisterende næringer, men det er like viktig å slippe nye selskaper til og å få en reell satsing på det nye næringslivet.
For å skape fremtidens arbeidsplasser, må vi stimulere fram et bærekraftig økosystem for venturekapital, og det må bygges posisjoner for investormiljøer internasjonalt, et nettverk norsk økonomi er avhengig av.
