TEK-kollapsen
«Teknologisektoren har fått seg en reell smell i tredje kvartal, men ikke alt ser svart ut »
Rentebomben har eksplodert og teknologiselskapene, som mange andre aktører i realøkonomien, er blitt truffet hardt.
De fleste børsnoterte gigantene har blitt tatt på senga og har levert resultater i fjerde kvartal som ligger langt under forventningene.
Microsoft, Alphabet, Amazon, Meta…de fleste av dem har blitt hardt straffet av investorene.
Samme har skjedd i Norge.
Mange årsaker har bidratt til dette, og i logisk rekkefølge.
Først viste inflasjonen sitt stygge ansikt da de globale distribusjonskjedene ikke klarte å sette i gang fort nok etter pandemien.
Dette skjedde allerede i november i fjor og gjaldt spesielt energisektoren. Krigen i Ukraina forverret en allerede alvorlig tendens.
Deretter reagerte sentralbanken i USA (den eneste sentralbanken som egentlig teller i verden), og satt i gang en serie med kraftige renteøkninger som den ikke er ferdig med ennå. Sentralbanken i Europa har etter hvert fulgt etter, dog mer forsiktig.
Kombinasjonen av disse to faktorene har gjort at investorene frykter en resesjon både i USA og i resten av verden. Som en konsekvens frykter de også at bedriftene kommer til å redusere deres markedsføringsbudsjetter, som mange av de digitale gigantene er avhengige av.
I tillegg fører høyere renter i USA og i resten av verden til at investorene kan velge en høyere risikofri avkasting i stedet for å investere i børsen.
De tilknyttede høyere diskonteringsfaktorene gjør at verdivurderingene blir lavere.
For amerikanske selskaper betyr høyere renter i USA i tillegg en sterkere dollar, og at deres inntekter i andre valutaer automatisk blir mindre verdt.
Endelig er dert viktig å huske mantraet som er like viktig som lett å glemme: Investorene har alltid et valg.
De siste månedene har energi i alle former vært mangelvare, energiprisene har steget betydelig, og investorene har valgt å satse sine penger på energirelaterte aksjer i stedet,
For teknologiselskaper, og spesielt de med hovedkontor i USA, har dette vært den perfekte stormen. NASDAQ har falt rundt 40 prosent det siste året.
Likevel ser ikke alt svart ut.
De fleste teknologiselskapene, både i USA og her i Norge, viser fortsatt sterk omsetningsvekst, dog mer moderat. Investorene har straffet dem hovedsakelig fordi de ikke har vært raske nok til å kutte kostnadene.
Budskapet har kommet tydelig frem til ledelsen i disse selskapene og de fleste har begynt å nådeløst redusere aktiviteten i alt som ikke er kjernevirksomheten. Det mest radikale eksemplet er kanskje Alphabet, som har halvert antall prosjekter i A 120, selskapets inkubator for nye satsinger.
Hvis teknologiselskapene klarer å tilpasse kostnadsnivået til lavere omsetning kan fjerde kvartal se mye lystigere ut. Intel for eksempel, som operasjonelt og strategisk har skuffet investorene lenge, så aksjeprisen øke to prosent takket være aggressive kostnadskutt kunngjort samme dag som siste kvartals resultater ble levert.
Skrur på forretningsmodellen
For de som er opptatt av innovasjonsledelse, er det enda mer interessant at flere av de mest ikoniske teknologiselskapene har annonsert drastiske pivoteringer i deres forretningsmodell.
Netflix for eksempel har satt i gang tiltak for å unngå at passord og kontoer deles mellom brukere som ikke bor i samme hushold. Et annet tilfelle er Twitter, som nå skal ta seg betalt for verifiserte kontoer.
Det finnes ingen garanti for at disse endringene i forretningsmodellen vil fungere, men det er sunt at fokuset vrir seg mot å tjene penger i stedet for vekst til enhver pris, gjerne basert på stadig mer urealistiske løfter.
Som den gangen Uber påsto at vi ville ha flyvende taxier allerede i 2023, altså neste år.
Investorene har vært mer kresne. Å selge posisjonen sin videre til den neste «bigger fool» er blitt vanskeligere, og konkurransen om deres penger er blitt mye tøffere nå som lønnsomhet er tilbake i fokus. Det enkleste og raskere er selvfølgelig å kutte kostnader.
Dyktige ledere, både hos startups og modne bedrifter, vil kombinere dette med endringer i forretningsmodellen som sikrer nye eller større inntekter på sikt. De aller flinkeste vil også være i stand til å kommunisere det til markedet. De har tre måneder på seg.
Kappløpet til fjerde kvartal er i gang.
Hør hele podcast-episoden med Salvador Baille under eller i din foretrukne spiller.