Klyngeleder Frode Halvorsen i Trondheimsbaserte Ocean Autonomy Cluster.
Klyngeleder Frode Halvorsen i Trondheimsbaserte Ocean Autonomy Cluster.

Trondheim er ikke god nok på å holde på vekstselskapene. Punktum.

Vi er rågode på å ruge frem vekstbedrifter, men vi må også klare å holde på dem når de vil fly på egne vinger, skriver klyngeleder Frode Halvorsen i Trondheimsbaserte Ocean Autonomy Cluster.

Teknologihovedstaden Trondheim har vært arnested for noe av det mest spennende innen teknologisk utvikling i Norge gjennom flere tiår. Studenter og ansatte fra NTNU har rullet ut den ene teknologien etter den andre, fra mikrokontrollere til kommunikasjonssystemer og ultralyd. Listen er lang.

Byens ungdommer har fulgt etter, deltatt på frokostmøter, hackathons og innovasjonscamper. Trondheim ble den 8. byen i verden som fikk Maker Faire-lisens, da i selskap med metropoler som London, New York og Shenzhen.

Utfordringen har vært at de fleste av disse entreprenørene og selskapene har forlatt byen så fort de har vokst ut av krybben sin. Under åpningen av Share i Oslo, Are Traasdahls fellesskap for scale-ups i Oslo, presenterte professor Torgeir Reve fra BI nedslående tall for Trondheim. Av norske scale-ups, altså vekstselskap, finner man 50 prosent i Oslo, 25 prosent i Stavanger og 25 prosent i Bergen.

Reve poengterte avslutningsvis at 0 prosent av vekstselskapene befinner seg i Trondheim. Det kan sikkert lett å flisespikkes på Reves prosentregning, men sannheten er nok at en avrunding i Trondheims favør dessverre ikke vil gi den store økningen uansett.

Trondheim er ikke god nok på å holde på vekstselskapene. Punktum.

Autonomihovedstaden

Nå ligger mulighetene til rette for at Trondheim kan endre på akkurat dette. Løsningen ligger på Nyhavna, som kan bli Trondheims digitale lekeplass og et nav for innovasjon og kommersialisering av byens fremragende forskning og utvikling innen havromsteknologi.

For generiske IT-selskaper, som mange nye scale-ups er, kan arbeidet stort sett kan utføres hvor som helst. Det er klart at nærhet til kunder og kompetanse spiller inn, og da er det kanskje ikke så rart at en del IT-selskaper velger å flytte til Oslo. Der kommer de tettere på både kunder, kompetanse og ikke minst kapital.

Men Midt-Norge, med Trondheim i spissen, har et stort komparativt fortrinn på en industri som vanskelig lar seg kopiere i Oslo. Trondheim har det desidert sterkeste miljøet innen havromsteknologi, og spesielt autonom havromsteknologi. Anerkjente aktører som NTNU AMOS og SINTEF samt bedrifter som Maritime Robotics og Eelume, er verdensledende innen forskning og utvikling av autonom havromsteknologi. Potensialet for denne industrien vokser nærmest eksponentielt. Hvordan kan Trondheim utnytte dette potensialet, skape flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser og beholde sin verdensledende posisjon?

Vi trenger infrastruktur

Vi er rågode på å ruge frem vekstbedrifter, men vi må også klare å holde på dem når de vil fly på egne vinger. I motsetning til generiske IT-selskaper som ofte klarer seg med en laptop, krever bedrifter som jobber med havromsteknologi en helt annen infrastruktur for test, demo og verifisering. Eksempelvis krever fjernstyrte operasjoner på en oljeplattform trening av operatører og justering av verktøy for å sørge for alt fungerer. Med en gang du setter deg på båten, ruller fort millionutgiftene. Selv små feilsteg kan gi store økonomiske konsekvenser.

For å utvikle autonom havromsteknologi trenger vi et reelt miljø hvor vi kan teste teknologien. Zeabuz, en spinn-out fra NTNU, jobber med å utvikle små autonome og utslippsfrie byferger. For å utvikle en byferge, og andre autonome fartøy for den del, må vi kunne sørge for at ladepunkter fungerer, at passasjerer kommer seg trygt av og på, og at båten observerer og foretar nødvendige unnamanøvre. Selv om virtuelle simuleringer kan gi oss mange svar, trenger vi mer enn en laptop og en kaffemaskin for å sikre at teknologien er trygg å ta i bruk og klar for kommersialisering.

Vår digitale dyrehage

I 2016 ble Trondheimsfjorden verdens første fullskala testarena for autonome fartøy. Flere teknologimiljøer er i ferd med å etablere seg på Nyhavna, og mer testinfrastruktur skal etableres i tiden som kommer. I tillegg er det allerede etablerte autonomimiljøet på Nyhavna helt avhengig av den infrastrukturen som eksisterer i dag. Dora 2 er en av få tørrdokker, om ikke den eneste, med delvis overbygd tak i landet. Denne type infrastruktur er kritisk for at mange av virksomhetene skal kunne få utført sitt arbeid.

Bak mosegrodde betongvegger fra krigens dager befinner det seg verdensledende teknologi, digitale havnearbeidere, og håndverkere av både av den analoge og digitale typen. Autonome slangeroboter ferdes i samme basseng som fjernstyrte robotarmer som foretar serviceoppdrag på plattformbein - alt i fullskala.

Og det er akkurat denne digitale dyrehagen som kan styrke teknologihovedstandens komparative fortrinn i årene fremover. Ved at man får etablert og tilrettelagt deler av Nyhavna for den fremtidige veksten og behovet innen havromsteknologi, vil Trondheim ikke bare opprettholde posisjonen sin som det ledende miljøet innen havromsautonomi, men også være rustet for bygge en enda sterkere grobunn for innovasjon og entreprenørskap.

Kronikken ble først publisert i Nidaros.