Utbrenthet og angst smyger seg innpå - hvordan håndtere Gründerhelvetet?
Som gründer har jeg opplevd at det er helt avgjørende å dele tankene med andre for å ha det bra, og vite at ting som oftest ikke er så fint og flott som det kan virke som utad, skriver Jonas Klafstad, medgründer i Busy.
I startup-verden er utbrenthet, angst og depresjoner noe mange kjenner på, men ikke prater så høyt om. Jeg vet dette fordi jeg har kjent på det selv, og prater stadig med gründere som omtaler det å bygge selskap som «et helvete».
Personlig har jeg kjent på følelsen av å være overveldet av oppgaver og fokus-bytte. I jungelen som ansvarlig for salg, regnskap, produktutvikling, markedsføring, nettsider, kapitalinnhenting, prismodell, selskapsstrategi osv. er det lett å gå seg bort.
Utbrentheten og angsten smyger seg innpå og det oppleves umulig å delegere bort oppgaver fordi man er for få, eller det er kun én person som sitter med kompetansen. I tillegg skal jo ansatte ha lønn hver måned, med de bekymringene det bringer, for å ikke snakke om at du skal gjøre en god figur internt og eksternt.
Det er krevende fordi ingenting er sikkert og man har en ekstrem iver etter å skulle lykkes. Alle andre rundt deg får suksess, henter titalls eller hundretalls millioner av kroner og har satset alt de eier og har for å få det til. Etter å selv ha satset alt jeg har de siste fire årene har jeg begynt å innse at ting som oftest ikke er så fint og flott som det kan virke utad. Det er naturligvis unntak, men de aller fleste saker blir blåst opp i media. Slik blir det enkelt å tolke ting som mye større enn de er, spesielt når man ikke har hele bildet.
Som gründer kjenner jeg ofte på dette, for det er lett å sammenligne seg med de store overskriftene. For å lykkes må du aller helst være en enhjørning der investorene står i kø med pengene sine. Du må vokse enormt raskt og gjerne ha en verdsettelse på over 100 millioner innen et par år. Får du ikke til dette, da har du mislyktes.
Men slik er det jo ikke. De aller fleste som starter noe har en drive i seg. En egen evne til å pushe videre selv når ting er vanskelig, og en fantastisk evne til å være en «potet» som tvinger seg til å hele tiden tre ut av komfortsonen, være kreativ, lære nye ting og løse problemer.
Så spørsmålet jeg ofte har stilt meg selv er; når har jeg lyktes?
Du må være helt rå, hele tiden
Det er så utrolig fort gjort å legge unødvendig mye press på seg selv – et press som kan spise deg opp, for du føler at du bare «må» lykkes. Men det er sjeldent man egentlig «må» noe som helst. Kanskje man «burde», «vil» eller «skal» få til noe, men livet er som oftest ikke over dersom det ikke ble helt slik du så for deg til å starte med.
Nylig jobbet jeg for å finne nye kunder til produktet vårt. Alle som har jobbet med salg vet hvor krevende det kan være, og denne dagen var litt ekstra krevende. Men dette var også en dag der jeg fikk et veldig godt perspektiv fra min gode venn og medgründer i Busy, Even.
Når kunden sa nei eller ikke var interessert opplevdes det for meg som et nederlag. «Vi må jo lande kunder,» var tanken jeg satt med. Men slik er det jo faktisk ikke, for vi «må» ikke lande alle kunder. Dette ble tydelig for meg når Even videre presiserte at dette var kun en del av salgsprosessen, én av de syv eksponeringene som skal til for at vi vil lande en del av kundene til slutt.
Jeg opplever at det også er skapt en litt forvrengt virkelighet av at du som gründer «må» være helt rå døgnet rundt. Du må lande alle de store dealene og jobbe over 90 timer i uka for å ha sjangs.
Det er helt åpenbart at man må legge ned mye tid og energi for å lykkes her i verden, og ofte må man pushe seg litt ekstra. Men noen ganger må man også stoppe opp og ta pauser før det er for sent. Noen av de mest vellykkede gründerene vi har i Norge har jobbet beinhardt for å komme dit de er, men de stopper også opp innimellom.
Ta Petter Stordalen som et eksempel. Alle tenker på han som en duracellkanin som bare går og går. Men om du leser biografien hans får du en ærlig refleksjon der han fremstår som en livsnyter som elsker å slappe av hjemme.
For meg har det blitt åpenbart at når man har det bra med seg selv og trives med tilværelsen privat, vil det også føre til bedre prestasjoner i jobbsammenheng. Selv om «jobben er livet» trenger ikke livet bare være jobben. Det finnes så mye man kan sette pris på bare man ser seg rundt.
Som gründer har jeg opplevd at det er helt avgjørende å prate om ting og dele tankene dine med andre for å ha det bra med deg selv. Vær åpen og ærlig hvis du har en medgründer, venn eller en annen du kan betro deg til. Si hvordan du egentlig har det. Sammen kan dere gjøre hverandre sterkere og med det knytte en relasjon som styrker deg, bedriften din og fremtiden din.
Ting er nemlig plankekjøring når det går ganske greit. Problemene oppstår når ting går vanvittig bra og det er store penger i bildet, eller når ting går skikkelig dårlig. Da er det en fordel å være på samme lag og gjøre hverandre gode.
Vær stolt av hva du har fått til
Når man bygger selskap er det lett å bare kjøre på, glemme hvor man er, hvem man har rundt seg og hva man har fått til. Det er så viktig å ta noen steg tilbake innimellom og være bevisst på hvorfor man startet dette i det hele tatt.
For min egen del elsker jeg å bygge produkt og drives av å jobbe med dyktige mennesker. Nå er vi fem fulltidsansatte i Busy, har fått med et stort børsnotert selskap på laget (24SevenOffice Group AB) og har bygget et produkt folk virkelig elsker. I tillegg jobber jeg med noen helt råflinke folk og vi vokser masse. Så da har jeg vel lyktes for lenge siden!
Hvor stort det skal bli til slutt vil tiden vise, men det er lett å la seg rive med og drømme seg helt bort. Store ambisjoner er helt nødvendig for å ha noe å sikte mot, men hvis du sammenligner deg med Elon Musk vil du med sikkerhet komme tapende ut, og med det være mislykket.
Ikke ødelegg deg selv på veien mot suksess.
Vær stolt av hva du har fått til, det fortjener du!
Busy kombinerer planlegging og timeføring med en helautomatisk timebank for fleksitid, ferie og fravær - på en visuell og brukervennlig måte.