«Vi klarer ikke å unngå å sitte igjen med en frykt for at Støre-regjeringen ikke klarer å levere på lovnadene»
Hurdalplattformen har mange gode tiltak for norske gründere og vekstselskaper. Men, veien fra lovnader til vekst og virkelighet er lang, påpeker Foodora og Abelia.
Pressesjef og leder for samfunnskontakt i Foodora Norge.
Konstituert leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia.
Vi har tatt en gjennomgang av Hurdalplattformen med blikk på hvor godt den treffer oppstartselskaper og vekstbedrifter.
I Abelia har vi allerede jobbet aktivt inn mot plattformen for våre medlemmer og følger arbeidet tett. I foodora, et av Norges første og største plattformselskaper, er vi spent på vilkårene vi og andre vekstbedrifter får de neste årene. Så langt lover det ganske godt.
Eksportfokus, gjennomgang av virkemiddelgjennomgangen og tiltak for å gjøre livet lettere for bedrifter er noe av det som gir oss grunn til optimisme. Det er altså flere gode nyheter å hente fra Hurdal, både på mikro- og makronivå, men den rykende ferske regjeringsplattformen byr også på noen cliffhangers.
Mye med mening på makronivå
Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar flere viktige overordnede grep for at fremveksten av en lovende oppstartselskaper, robuste vekstselskaper og nye næringer. Eksempelvis vies ikke-oljebasert eksport overraskende mye oppmerksomhet fra de to relativt oljevennlige partiene. Videre planlegger Støre og Vedum at «Statens verktøy for å bistå norske eksportbedrifter skal styrkes, slik at flere kan lykkes i internasjonal konkurranse.»
Fint og flott, men hva med de konkrete målene, planene og tiltakene? Jo, de finnes faktisk.
Regjeringen vil «Fastsette et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, og sette ned et partssammensatt utvalg som skal konkretisere tiltak og virkemidler for å nå dette målet. Utvalgets arbeid skal etterfølges av en offensiv eksportstrategi, bransjeavtaler og styrking av ordninger som skal fremme norsk eksport.» Dette lover godt for fremveksten av nye norske eksporteventyr.
Hva så med virkemiddelapparatet?
I 2018 lanserte Torbjørn Røe Isaksen en totalgjennomgang av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. To år og en statsråd senere sitter vi igjen med en konsulentrapport, noen endringer i organisasjonskartet og en maktkamp i embetsverket.
Det gir håp når vi kan lese at den nye regjeringen vil engasjere seg mer gjennom en kraftfull verktøykasse og gjennomgå virkemiddelapparatet og styrke ordningene for at flere norske bedrifter skal vokse. Det skal visstnok skje i tett dialog og partnerskap med blant annet bedrifter. Vi står klare.
Hva med gründerne?
Oppstartselskapene vies ikke mest plass i plattformen til de to partiene som tradisjonelt har hatt industrien og landbruket aller lengst frem i pannebrasken. Det blir viktig å holde oppstart- og vekstvilkår høyt på den nye regjeringens agenda.
Apropos høyt på agendaen. Å lage en opsjonskatteordning som faktisk funker har vært en mangeårig kamp som endelig har begynt å gi resultater. Vi bør kanskje være glade for at ordningen er nevnt i plattformen i seg selv, men det blir viktig å ikke gi seg før man er helt i mål når formuleringen er så vag som at de vil «Se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.»
Et annet våpen i kampen om hodene er gründervisum. Arbeiderpartiet har tidligere vært åpne for gründervisum i en eller annen form, men Hurdalplattformen er overraskende nok like tause om dette som Senterpartiet har vært tidligere. Derimot legger de opp til å utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dog er dette kun et av 148 tiltak som skal utredes, vurderes eller evalueres.
Tilgang på de kloke hodene er avgjørende for enhver oppstartsbedrift, likesom tilgangen på kapital. Nettopp derfor nærmest varmer det å lese at den nye regjeringen vil bruke virkemiddelapparatet for å forbedre tilgangen på tidligfasekapital.
Det er grunn til håp for norske gründere, men Støre-regjeringen vil trenge oppfølging
Gode vekstvilkår
Norge trenger flere vekstbedrifter og da trenger vi bedre vekstvilkår. Det kan vi få med mange av tiltakene i Hurdalsplattformen. Det er en plattform som gir håp om en kortere vei til nye eksporteventyr og et fornyet virkemiddelapparat. Minst like viktig er det at Støre og Vedum vil gjøre livet lettere for bedrifter flest og kanskje vekstbedrifter spesielt.
Planen deres er ikke bare å samordne offentlige tilsyn og rapportering, forenkle virkemiddelapparatet og gjøre det mer tilgjengelig for de som utgjør 99 prosent av norsk næringsliv, nemlig små og mellomstore bedrifter.
De vil spare bedriftene for 11 milliarder kroner innen 2025 i form av endringer i pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer. At det kanskje er inspirert av Høyres valgkampløfter i 2017 og i 2021 er ikke så nøye. Vi tar det vi kan få.
Det er også håp om et hastighetsskifte under Støre-regjeringen. For det første legger de opp til å «Redusere behandlingstiden for offentlige tillatelser til næringslivet». For det andre planlegger de å «Avklare nødvendige reguleringer for nye næringer på et tidlig tidspunkt». Slik kan det bli nye jobber og nye næringer av.
For gründer-Norge og vekstselskaper er Hurdalplattformen til tider rett og slett lystig lesing preget av gode ambisjoner og viktige prioriteringer. Innslag av konkrete tiltak med tidfestede mål gjør lesegleden bare bedre.
Men, vi klarer ikke å unngå å sitte igjen med en frykt for at Støre-regjeringen ikke klarer å levere på lovnadene. Det krever at nye næringer, vekstvilkår og gründerne ikke dankes ut av nostalgi. Arbeiderpartiets lyst på å gjenta fortidens industrieventyr og Senterpartiets landbrukspolitikk kan komme i veien for de nye næringene Norge så sårt trenger.
Hurdalplattformen gir hint om gode tider for gründere og vekstbedrifter, men vi er blitt skuffet før og har derfor følgende beskjed til Støre-regjeringen: Det er nå jobben begynner.
