Skattefradrag for miljøteknologi, øke skattefradragene for investeringer i grønne startups, enda sterkere satsing i Innovasjon Norge, øke bunnfradraget for formueskatten. Per Espen Stoknes i Miljøpartiet De Grønne forteller hvordan partiet skal løfte norske gründere.
Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet var først ut i Shifters miniserie om gründerpolitikken til norske partier. Så hadde vi Høyres Heidi Nordby Lunde. Deretter nestleder Terje Breivik i Venstre. Denne gangen har vi stilt Per Espen Stoknes 6 spørsmål.
1. Hva er de tre viktigste «gründerpolitiske» sakene til ditt parti?
-- Skattefunn - vi vil øke prosentsatsen til 25% for skattefradrag på kostnader knyttet til forskning og utvikling. I følge SSB har dette tiltaket god effekt på jobbskaping og økt verdiskaping i gründerbedrifter. Skattefunnsordningen gir også flere patenter blant norske foretak. Vi vil også opprette en egen Miljøfunn-ordning med mange av de samme fordelene som i Skattefunn. Miljøfunn skal rettes mot raskere innfasing av miljøteknologi, da vi ser at Skattefunn har gitt lite effekt på patentering innenfor dette feltet.
-- Vi vil satse skikkelig på noe færre bedrifter, heller enn å smøre alle midlene tynt utover. Derfor vil vi be Innovasjon Norge gi utvalgte gründerselskaper med høy innovasjonsgrad status som satsingsselskaper. Når selskapene får en slik status av Innovasjon Norge får de tilgang til kraftigere virkemiddelpakker som blant annet innebærer offentlig matching av investorkapital. Dette følger av SSBs evalueringer som viser størst effekt på vekst i verdiskaping, inntekter og antall ansatte for prosjekter med høyt støttebeløp (over 1,5 mill).
-- Vi vil øke og spisse skattefradragsordningen for investering i bedrifter. Øke det maksimale fradraget per investor til 650 000 - og spisse mot grønne bedrifter, definert som de som kan øke ressursproduktiviteten langs mest mulig av verdikjeden deres produkter inngår i. Den britiske ordningen har detaljerte avgrensninger på at 80 prosent av virksomheten må være innenfor kvalifisert næring. Erfaringer fra Storbritannia viser også at skatteinntektene fra bedriftene antakelig er langt høyere enn utgiftene til fradragsordningen. Vinn-vinn!
2. Hvordan bør opsjoner beskattes?
De bør inntektsbeskattes i det året de realiseres, og det bør ikke påløpe formuesbeskatning på opsjoner i oppstartsselskaper frem til realiseringstidspunktet. En alternativ utforming er at formuesskatten gis et svært høyt bunnfradrag på opsjoner, i området 30 millioner per person.
3. Hva vil ditt parti gjøre for å bedre tilgangen på risikovillig kapital som ønsker å investere i både små og store startups?
-- Som nevnt vil vi øke skattefradragene for investeringer i de minste. Når det gjelder store startups, trengs kraftigere grep for å styrke overgang fra oppstarts-fase til vekst-fase. Norge har vi hittil hatt et virkemiddel-apparat som har vært særlig gode på tidlig-fase forskning og utvikling (FoU), men vært langt svakere på kommersialisering og tidlig vekstfase. Det har heller ikke vært noen offentlig instans for såkorn-kapital. For investorer og forretningsengler har det ofte vært mye mer lønnsomt med langt lavere risiko å sette penger i eiendom istedenfor i oppstartsselskaper med en iboende høy risiko.
-- Mange norske oppstartsselskaper har vist at de klarer å komme ut med svært lovende piloter og prototyper, men likevel så forsvunnet fordi de har manglet kapital og gjennomføringsevne i tidlig vekstfase, eller fordi det har latt lengre tid enn forventet å få markedsløsninger til å fungere som ønsket hos kundene (’dødens dal’). Når selskapet / tjenesten først har klart komme til den senere vekst-fasen og omsetningen endelig begynner ta seg opp, er det mange privat kapital-aktører som venture- og private equity-selskaper som er klare til å videreføre veksten. Da trengs ikke lenger ekstra innsats fra det offentlige.
-- De Grønne vil derfor styrke og øke rammene til de offentlige instanser og ordninger som kan motvirke barrierene mot ny, grønn vekst og vellykket tidlig vekstfase for ressursproduktive oppstartsidéer, samt kompensere for markedssviktene som gjør at mange gode grønne produkter vanskelig vinner optimale markedsandeler i modne markeder. Da vil den grønne veksten i oppstartsselskaper kunne fortrenge den brune veksten hos ressurssløsende, gamle aktører, og ressursproduktiviteten i hele samfunnet kan bli mye bedre.
-- Konkret foreslår vi i vårt Alternative Statsbudsjett: Tilbakeføring av egenkapital Investinor AS 1.250.000 kroner. Vi mener at Investinors nye, reviderte mandat er bra, men ikke mulig å realisere med de kutt som regjeringen har gjennomført.
4. Hvilke grep vil ditt parti ta for å sørge for at oppstartsbedrifter i større grad kan få det offentlige som kunder?
-- Det vil vi sørge for gjennom å etablere et nasjonalt program for innovative offentlige anskaffelser på miljøområdet. Vi følger da modell fra ordninger i USA, Nederland, Storbritannia og Sverige. Ordningen går ut på at departementer kanaliserer avanserte anskaffelser fra underliggende etater i form av nasjonale konkurranser. En slik ordning er allerede foreslått i en utredning fra Menon, på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Anskaffelser i offentlig virksomhet står for store klimautslipp, og kundedrevet innovasjon er spesielt liten på klima- og lavutslippsområdet i dag. Det betyr at vi har et stort mulighetsrom til å innovere særlig innenfor bygg, IKT, fornybar energi, CO2-håndtering og produksjonsteknologi. Beregninger viser også at stat og kommune sparer godt på ordninger som denne.
-- Videre vil vi styrke DIFIs veiledningsvirksomhet, leverandørutviklingsprogrammet, samt opplæring i grønne og innovasjonsdrivende innkjøp. Gi midler og pålegg om opplæring av offentlige innkjøpere. Vi vil sørge for ledelsesfokus i offentlige virksomheter ved å innføre måling, incentiver, oppfølging av grønne innkjøp i offentlig ledelse inklusive gjøre bruken av forarbeids-fase før konkurranse-utlysning mer utbredt. Vi skal integrere grønne innkjøp med virksomhetens strategi for grønn vekst, og bringe inn innkjøpsavdelingen tidligere i anskaffelsesprosessen.
5. Mener dere at formueskatten er til hinder for utviklingen til oppstartsbedrifter, og hva vil dere gjøre, eventuelt ikke gjøre, med den?
-- Både og: Vi vil øke bunnfradraget på formueskatten for å skjerme de minste bedriftene, men også gjøre den progressiv og beskatte de med størst formue høyere.
6. Hvordan vil dere sørge for at Norge bedre klarer å trekke til seg høykompetent utenlandsk arbeidskraft som kan løfte den norske techsektoren?
-- Vi vil ha en større andel forskningsprosjekter med utenlandske samarbeidspartnere. Bedre oppstarts-vilkår og såkorn-kapital funding, med skattevennlig opsjons-ordninger. Samt sterkere satsing på digitalisering og smarte byer, med verdensledende infrastruktur og avanserte brukere.
