Telenorsjef Sigve Brekke og faksimile fra DN som Norsk innovasjonsindeks. Foto: Per-Ivar Nikolaisen og DN

–Nei, nei, nei, NHH. Det der er ikke en innovasjonsindeks.

Man kan mene mye om Telenor, men at de er mindre innovative enn Kiwi og OneCall, er bare sludder.

På onsdag kunne vi lese i DN at «Telenor har havnet i en bakevje». Sitatet kommer fra NHH-professor Tor W. Andreassen, hvis høyskole står bak den såkalte «Norsk innovasjonsindeks».

Telenor er altså blitt mindre innovativt. Mens mobilselskapet OneCall (som jeg for øvrig er en fornøyd kunde av) seiler opp til en tredjeplass, rett bak Sbanken (Skandiabanken), som redefinerte den norske privatbank-bransjen på tidlig 2000-tall. Ikea troner på toppen.

Ubrukelig til å vurdere innovasjonsevne

Det er bra at NHH har fokus på innovasjon. Den bergenbaserte høyskolen har også utdannet noen av de smarteste menneskene jeg kjenner, og noen av de smarteste folkene vi leser om i de store mediene.

NHH er kanskje innovative når de lanserer en slik indeks, men grunnlaget er i beste fall ubrukelig for å vurdere innovasjonsevne.  For det er jo det man tror denne indeksen måler, når man kaller den «Norsk Innovasjonsindeks», eller?

Å vurdere innovasjonsevne er  vanskelig. Hvilke parametere skal man bruke?

Er det snakk om inkrementell innovasjon eller disruptiv. Hvis det er den sistnevnte, hvorfor finner vi ikke selskaper som Kahoot!, Kolonial.no og Otovo på listen? Eller NoIsolation og Unacast, for den saks skyld Dette er selskaper som skaper helt nye kategorier og markeder.

Ok, så har man valgt de største merkevareselskapene i privatmarkedet. Fair enough. Men ikke kall det «Norsk innovasjonsindeks».  Fordi de fleste forbinder «norsk» med «av alle som er norske».

Hvis NHH, hadde gjort som «lean startup»-eksperten Dan Toma, og vurdert innovasjon som «andel inntekt som er generert av nye produkter eller forretningsmodeller som er mindre enn tre år gamle.», så ville indeksen vært vesentlig vanskeligere å angripe.

Så hvordan klatrer man til topps på NHHs innovasjonsindeks?

NHH skriver på nettstedet: Norsk innovasjonsindeks at grunnlaget for undersøkelsen er følgende:

«Vi vil hevde at bærekraftige bedrifter har tre karakteristika: a) de leverer varer og tjenester av høy kvalitet, b) de innoverer regelmessig, og c) de lanserer nyheter som utløser aktive emosjoner. Norsk Innovasjonsindeks (NII) ved Norges Handelshøyskole er den første nasjonale målingen av viktige bransjer og bedrifters innovasjonsevne hvor kundene er dommerne. Totalt måler vi 76 bedrifter i 19 bransjer.»

«Data samles inn fra et nasjonalt representativt utvalg gjennom hele året. Indeksen måler tre sentrale variabler:

• Opplevd innovasjonsevne (I),
• Bedriftens relative attraktivitet i markedet (RA), og
• Kundelojalitet (L).»

Hvilke kunder?

Ok, la oss ta det første først. «Opplevd innovasjonsevne». Det er altså snakk om omdømme, og ikke bare omdømme, men omdømme blant de 300 spurte kundene (til hvert selskap).

Og hvem er kundene, jo mest sannsynlig et representativt utvalg av den norske befolkningen. Privatkunder, altså.

Her møter vi første problem. Når man skal måle en bedrifts innovasjonsevne, så bør man i det minste spørre riktig kundegruppe. Mange av bedriftene opererer nemlig også i bedriftsmarkedet.

Dersom vi spør brukere av Telenor-utviklede Appear.in om hvem som er mest innovativ av Telenor og OneCall, hva tror du svaret blir?

Uten Telenor, eller Televerket som det het i gamledager, ville vi mest sannsynlig ikke hatt et Opera Software. Televerket og Sintef utviklet også i sin tid radiosystemet som ble valgt for GSM-nettet. Noe som jeg ikke ville veddet sparepengene på at et landsrepresentativt utvalg hadde visst.

300 tilfeldige privatkunder vet mest sannsynlig ikke at Telenor investerer i FJ Labs (venturefond som var tidlig inne i Airbnb, Alibaba, LendingClub, Palantir og Uber).

300 tilfeldige privatkunder vet muligens heller ikke at Telenor har spyttet inn 50 millioner kroner i å bygge et laboratorium for kunstig intelligens ved NTNU. Eller at de sammen med Cisco har investert i oppstartsbedriften «Working group 2», som vil gjøre om telenettet til en infrastruktur for et nytt økosystem av teletjenester.

Bak Kiwi

Meningen er ikke å hylle Telenors innovasjonsevne, for de har mange skavanker. Ikke har de behandlet noen gründere spesielt bra. De har også et massivt mellomleder-korps som ikke nødvendigvis er på lag med fremtiden. Jeg har heller ikke planer om å bli Telenor-kunde med det første, for de nyter ikke et sterkt omdømme hos meg, som privatbruker. Det betyr ikke at jeg ikke kan anerkjenne det Telenor faktisk gjør på innovasjonsfronten.

At Telenor ligger bak Kiwi, og på plassen foran COOP OBS på «Norsk innovasjonsindeks», skaper litt kognitiv dissonans i mitt hode.

De to andre variablene «Bedriftens relative attraktivitet i markedet» og «Kundelojalitet», har strengt tatt lite med innovasjonsevne å gjøre. Det er mulig det finnes en korrelasjon mellom kundelojalitet og innovasjonsevne, men det er ikke nødvendigvis et kausal-forhold.

Alle de tre sentrale variablene måler omdømme, ikke innovasjon. Så nei, nei, nei, NHH, dere kan ikke kalle dette «Norsk innovasjonsindeks».

Dette er omdømme og markedsføring. Og det er en hån mot ekte norsk innovasjon som Oslos bysykler, som videoselskapet Synq, bigdata-selskapet Arundo, eller Spacemaker AI.

Kommentar skrevet av Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter.

LES SVARET: SLIK SVARER NHH PÅ KRITIKKEN!

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyheter, reportasjer og innsikt rett i innboksen.

Lucas Weldeghebriel

Lucas Weldeghebriel

Journalist og gründer i Shifter

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg