Kommentar av Lucas H. Weldeghebriel, journalist i Shifter.

Nå har jeg lest Tor W. Andreassen sitt tilsvar fire ganger, og jeg forstår fortsatt ikke hvordan han kan kalle dette for Norsk Innovasjonsindeks.

Bakgrunnen er at vi i DN i forrige uke kunne lese at «Telenor har havnet i en bakevje». Sitatet kommer fra NHH-professor Tor W. Andreassen, hvis høyskole står bak den såkalte «Norsk innovasjonsindeks».

Jeg kritiserer denne indeksen for ikke å være et reelt mål på innovasjon, men snarere en omdømmeundersøkelse blant 75 norske bedrifter.

Andreassen skriver helt korrekt at kundenes dom er mer verdt enn bedriftenes egen dom over seg selv. Og at indeksen gir verdifull informasjon til bedrifter om "hvordan deres innovasjoner oppleves av deres kunder."

Men hva signaliserer NHHs «Center for Service Innovation» (CSI) med et navn som Norsk Innovasjonsindeks?

Jo, at disse som står på denne listen er Norges mest innovative bedrifter i rangert rekkefølge.

Hvis det ikke er dette Andreassen mener det er, så vil jeg gjerne høre hva bakgrunnen er for å velge det ambisiøse navnet "Norsk Innovasjonsindeks".

Dersom Andreassen faktisk mener dette er listen over Norges mest innovative bedrifter, så tar han beviselig feil.

For det første: Det måles kun 75 bedrifter. Altså kan man påberope seg den nasjonale innovasjonstittelen med dette grunnlaget? Mest sannsynlig vil vår viktigste innovasjon skje utenfor disse 75 bedriftene. Det er som å si at vi hadde allmenn stemmerett på 1800-tallet, mens det i realiteten kun var noen få som kunne delta ved valg.

For det andre: Det er kun konsumentbedrifter over en viss størrelse som måles. Mye av den grensesprengende (tjeneste-)innovasjonen skjer i B2B-segmentet. Hvorfor utelate disse tjenestene og bedriftene fra norgesmesterskapet i innovasjon?

For det tredje: Gründerbedrifter utelates fordi de har for lav markedsandel til i det hele tatt bli vurdert. Hvor skjer mye av den radikale innovasjonen i Norge i dag? Jo, nettopp i gründerbedrifter. Hvilken kategori putter dere gründerselskapet Unacast i, som primært har b2b-kunder i utlandet, innen en kategori som de nærmest har skapt selv? Én ting er sikkert. De kommer aldri til å havne på CSIs liste over Norges mest innovative selskaper. OneCall havner imidlertid på tredjeplass.

For det fjerde (og dette er en generell svakhet ved alle spørreundersøkelser), den måler hva noen kunder SIER om selskapet. Ikke konkret atferd. «Ingen» leser kjendisstoffet på nettavisene, likevel sier dataen noe annet.

Så hvilke data kunne man brukt her? Jo, som jeg foreslår i min forrige kommentar, kunne man inkludert mer objektive data for etablerte selskaper som «andel inntekt som er generert av nye produkter eller forretningsmodeller som er mindre enn tre år gamle». Det ville gjort indeksen mer robust. Man kunne laget flere indekser som fanger opp ulike bransjer, kategorier og størrelser bedre. Man kunne prøvd å skape noe som ga et slags representativt bilde av innovasjonen som skjer i norske bedrifter i dag. Kanskje kunne man trukket ut noen "best case"-eksempler på tvers av industrier, for å indentifisere hvorfor noen lykkes og andre mislykkes med innovasjon?

Ja, Andreassen. Vi er enige om at kunden er dommeren over innovasjonens verdi, men ikke kun gjennom et spørreskjema som inkluderer noen få utvalgte konsument-bedrifter.

Så vær så snill å ikke kalle undersøkelsen for noe den ikke er. For det er nemlig ikke en indeks som måler styrken i norsk innovasjon. Kall det heller "Opplevd innovasjonsevne hos 75 konsument-bedrifter".

Det er jo dét det er.

Les om undersøkelsen her og døm selv.