ZTL-sjef Andreas Bjerke (nr. to fra høyre) har så langt ikke kunnet vise opp noe særlig med inntekter. Det vil endre seg fremover. Her sammen med kollegene fra venstre Trung Minh Tran (CPO), Vegard Aven (Delivery Director) og Mari Bjurling (CFO)

18 millioner i kostnader og null inntekter i 2020 – men ZTL-sjefen har fortsatt investorene med seg

Vi gleder oss til en utrolig spennende høst og vinter, sier Andreas Bjerke, daglig leder i ZTL Payment Solutions. Nå i juli gjennomførte selskapet sin tiende emisjon og hentet i underkant av 20 millioner kroner.

Publisert

På papiret ser regnskapet til ZTL Payment Solutions ikke særlig pent ut. De siste to årene har selskapet hatt kostnader på over 34 millioner kroner og ikke et øre i inntekter.

Resultat før skatt i 2020 endte på rett over minus 18 millioner kroner for selskapet som ble grunnlagt i 2018 av Andreas Bjerke og Stein Gulbrandsen.

– 2020 var fortsatt for et oppstartsår å regne for oss. Vi fikk konsesjon fra Finanstilsynet i andre kvartal og påbegynte den første pilotinstallasjonen med Centiga i november i fjor, sier Bjerke til Shifter.

– I år vil det ikke bli null på inntektslinjen, men tap vil det bli. Det er ikke før til neste år vi vil se en endring. Det er da vi skal begynne å levere på det fundamentet vi har bygget, fortsetter han.

Tredje selskap med PSD2-lisens

ZTL Payment Solutions ble i april i fjor det tredje norske selskapet som fikk en såkalt PSD2-lisens. Målet til selskapet er å utfordre eksisterende forretningsmodeller innen betalingstjenester, ikke minst for små og mellomstore bedrifter.

Det er et marked bankene tradisjonelt har hatt et solid grep om, men gjennom å utvikle en betalingsplattform som kan integreres i økonomi- og regnskapssystemer, er det noe ZTL vil endre på.

Vil endre på verdikjeden

Satsingen hadde ikke vært mulig uten PSD2-direktivet fordi det er bruken av API-er som gjør det mulig for ZTL å bygge sin plattform på toppen av eksisterende infrastruktur.

– Det vi har sett av effekter fra PSD2 hittil, er bare krusninger på overflaten. Det er når de store verdikjedene endres som det vil skje noe. Og vårt mål er helt enkelt å endre verdikjeden for bedriftsbetalinger og ta den vekk fra bankene, sier Bjerke.

Slike endringer tar tid, krever store investeringer og evne til å overbevise involverte aktører om at man har noe å komme med. Dermed lar inntektene gjerne vente på seg.

– Det vi driver med er mer kapitalintensivt enn for mange andre fintech-selskaper, sier Bjerke.

Den tiende emisjonen

To år på rad med solide minus i regnskapene er imidlertid ikke noe som uroer Bjerke og heller ikke investorene i selskapet. Egenkapitalen er på nesten 50 millioner kroner og så sent som nå i juli hentet selskapet i underkant av 20 millioner fra primært eksisterende aksjonærer og ansatte.

Etter den kapitalinnhentingen er selskapet verdsatt til cirka 200 millioner kroner

– Det var vår tiende emisjon siden starten. Vi begynner å nærme oss svart belte i emisjoner, humrer Bjerke.

De 20 millionene kommer i tillegg til de 72 millioner kroner ZTL hentet i en rekke emisjoner i fjor.

Mange som har tro på ZTL

Blant annet gikk statlige Investinor inn med 6,5 millioner kroner i sin første fintech-investering noensinne rett før sommeren i fjor.

Andre investorer som kom inn i løpet av 2020 var Wilhelmsen, Altitude Capital og Ronja Capital. Sistnevnte er investeringsselskapet til brønnbåtreder Roger Halsebakk, og er i dag største aksjonær i ZTL.

Ronja Capital eier 13,925 prosent, fulgt av gründerne Bjerke og Gulbrandsen som eier 12,15 prosent hver.

En annen tidlig investor var Trond Riiber Knudsen som investerte 500.000 kroner den gangen selskapet var verdt 10 millioner kroner. I dag utgjør posten drøyt to prosent eller litt over fire millioner kroner.

– Jeg er stolt, og ydmyk over støtten vi har fått. Vi har gjennomført flere emisjoner, og gang på gang er de eksisterende aksjonærene med og støtter oss. Det er mange som har tro på oss, sier Bjerke.

Foreløpig er Centiga første og eneste regnskapsleverandøren som har integrert ZTL som en del av sin løsning. Den avtalen har begynt å gi noe inntekter, men er fremfor alt et «proof of concept» som vil kunne åpne nye dører for ZTL.

Selv om ikke Bjerke sier noe om nye kunder, er det åpenbart det nok vil skje ting i løpet av høsten. ZTL-sjefen forteller at antallet ansatte har gått fra knapt ti i begynnelsen av året, til 17 i dag og et mål om å være 25 ved inngangen til 2022. Og optimismen som ligger i uttalelsen: «Vi gleder oss til en utrolig spennende høst og vinter», mer enn antyder en kraftig forbedret kundetilstrømning.