Seriegründer
46 investorer kastet 18,5 millioner etter denne trioen - før produktet er lansert
Chris Moen har hentet 18,5 millioner kroner til sin fjerde satsing, og rekordmange ville være med før seriegründeren hadde et produkt å vise til. Se hele listen!
Chris Moen har bakgrunn som medgründer i Teston, Fullstakk Marketing og Nabobil.
Førstnevnte leverte kundeinnsikt til en rekke norske selskaper, og bare to år gamle ble de i 2020 kjøpt opp av den amerikanske konkurrenten og markedsledende UserTesting.
Et par år tidligere hadde Fullstakk Marketing fått en ny eier i norske 24SevenOffice, og Nabobil ble i 2019 kjøpt opp av bildelingsgiganten Getaround for 105 millioner kroner.
Dermed kunne seriegründeren skilte med å ha solgt tre selskaper før han fylte 30 år.
Dette er hans nye produkt
Nå er Moen i gang med sin fjerde satsing, Breyta, der han skal utvikle et digitalt verktøy for salg og kundehåndtering, gjerne kalt et CRM-system (Customer Relationship Management). Bak Breyta står også medgründerne Vegard Steen og Jan Tore Stølsvik.
I et nytt intervju med Shifter sier seriegründeren:
– De fleste CRM-systemer burde ikke blitt kalt CRM-systemer, fordi de fokuserer på alt som gjøres før du inngår en kontrakt, og når du har gjort det, er du liksom ferdig.
På startstreken med 49 investorer
Det nye selskapet kaster seg i dermed inn i et internasjonalt marked, der virkelig store spillere som Salesforce og Hubspot, henholdsvis etablert i 1999 og 2006, ennå regjerer.
Det vekket interessen til en lang rekke investorer, både her hjemme og i utlandet, selv før Moen hadde noe annet enn en presentasjon å vise dem.
Til Shifter forteller seriegründeren at han hadde planer om ha dette som et sideprosjekt ved siden av en annen jobb i fjor høst, men på grunn av de mange henvendelsene som tikket inn, valgte gründertrioen å satse for fullt i stedet.
De har nå hentet cirka to millioner dollar, tilsvarende cirka 18,5 millioner norske kroner, og på investorlisten står 49 navn, og blant dem; mange kjente gründere og startup-profiler, som Edvard Engesæth (Nurx), Magnus Valmot (Ardoq), Mathias Hovet (Heydays og Wanda), David Baum og Jarle Holm (Monner).
Sveitsiske Carsten Thoma står også på listen. Han var med å starte SAP-Hybris, et selskap bak et annet CRM-system. Selskapet ble solgt for over en milliard dollar i 2013.
Tyske Andreas Helbig i venture-selskapet Atomico investerer også privat. Også medgründer av CRM-selskapet Pipedrive, Martin Henk, står på aksjonærlista, i tillegg til en rekke andre kjente teknologiprofiler du kan se i sammenstillingen under.
Tre utfordringer med mange investorer
Ketil Wig, en aktiv engleinvestor og foreleser ved NMBU i oppkjøp og forhandlinger, peker på noen utfordringer med å ta inn mange investorer fra start.
– Det er en veldig stor forskjell på å ha inn mange investorer på en lav sum, som vi ofte ser i folkefinansieringskampanjer, og å ha en rekke engleinvestorer med en relativt stor sum per snute, som i dette tilfellet, sier Wig.
Han mener det er spesielt tre problemstillinger man bør være obs på dersom man skal ha inn mange investorer.
– For det første, kan det bli krevende å håndtere så mange aksjonærer administrativt. Husk at man må sette opp og endre aksjonæravtaler, avholde avstemminger, generalforsamlinger, og så videre, sier Wig.
– Samtidig har det kommet flere og bedre it-verktøy de siste årene som i økende grad kan håndtere mange av disse prosessene automatisk, sier han.
Han poengterer videre at mange investorer kan bety at det blir mange distraksjoner.
– For eksempel at du får oppringninger, eposter, investorer som lurer på det ene og andre. Man kan rett og slett bli plaget av effekten av å ha så mange investorer.
Wig understreker at dette kan løses gjennom disiplinert atferd.
– Man kan sette av en time i måneden til spørsmål og svar fra investorer. Utenom den tiden, så er man utilgjengelig for generelle henvendelser. Det gjør det mer håndterlig,
Må være spesifikke grunner til at man ønsker det
Den tredje problemstillingen knyttet til mange investorer, er at det kan bli problematisk ved senere investeringsrunder.
– Det er mange større investorer som ikke er så glad i fragmenterte eierstrukturer, fordi de frykter at gründerne vil bruke for mye tid på de to forrige problemstillingene. Det kan få flere til å avstå fra å investere, sier Wig.
Han legger til at dersom man først skal ha mange investorer, så må man forstå at det innebærer økt kompleksitet.
– Økt kompleksitet er aldri bra i seg selv, så da må det være spesifikke grunner til at man ønsker det. For eksempel kan det være at disse investorene har vært med på runder tidligere, og man ønsker å opprettholde en relasjon, eller at de har spesielt gode nettverk man kan utnytte eller andre ting som veier opp for kompleksiteten, sier han.
Moen sier til Shifter at det nettopp er spesifikke grunner til at han har med så mange.
– Mange av dem har unik spisskompetanse, alt fra skalering av selskaper, salg, vekst, branding, design - og ikke minst et godt nettverk, for eksempel når det kommer til potensielle kunder, ansettelser og investorer lenger ned i løypa. Det er gull verdt.
Han legger til:
– Jeg tror det er viktig med forventningsstyring begge veier om hva man forventer og ikke forventer.