makro

7 risikofaktorer for norsk økonomi

– Vi lever i en urolig tid, sier finanstilsynsdirektøren. Korona, krig, økte priser og rente gjør utsiktene svært usikre både for verdensøkonomien og i Norge.

Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen. Finanstilsynet la fram rapporten
Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen. Finanstilsynet la fram rapporten "Finansielt utsyn 2016".Foto: Gorm Kallestad / NTB
Publisert

Finanstilsynet mener at høy gjeld i norske husholdninger og høye boligpriser for tiden utgjør de viktigste sårbarhetene i norsk økonomi.

– Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Onsdag presenterte han den halvårlige rapporten «Finansielt utsyn», som ser på stabiliteten i det finansielle systemet.

Sju risikofaktorer

Baltzersen la vekt på at det er urolige tider i verden. Han trakk fram sju særlige risikofaktorer og utviklingstrekk:

* Geopolitiske spenninger

* Flaskehalser og økte energi- og råvarepriser.

* Høy inflasjon, og fare for at den vil vedvare

* Strammere pengepolitikk

* Økt cyber-risiko

* Nervøse finansmarkeder

* Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser

Renteøkning kan føre til boligprisfall

Det siste punktet mener tilsynet altså at er den største sårbarheten. Nordmenns gjeld er høy både historisk og sammenlignet med andre land, slår rapporten fast.

Boligprisene i Norge har økt mye over lang tid, og prisnivået er vesentlig høyere enn før pandemien. Lav rente over lang tid er en viktig årsak til boligprisveksten, og en kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene.

– Dersom mange husholdninger må redusere sine kjøp av varer og tjenester samtidig, kan det få store negative ringvirkninger i økonomien og det finansielle systemet, sier Baltzersen.

Finanstilsynet viser til at sentralbanker i flere land har satt opp styringsrentene og varslet ytterligere renteøkninger, og at problemer i forsyningskjedene, blant annet som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina, har svekket vekstutsiktene og bidrar til en kraftig prisøkning.

Norske banker kan rammes hardt

Utsikter til svakere økonomisk vekst i kombinasjon med vedvarende høy inflasjon har skapt frykt for stagflasjon, som vil si arbeidsledighet, stagnasjon i produksjonsveksten, og stigning i prisnivået på samme tid.

Lønnsomheten i de norske bankene er god, og bankenes tap på utlån har vært lave i 2021 og så langt i 2022.

Norske banker kan bli hardt rammet dersom verdensøkonomien går inn i en lengre periode med høy inflasjon, renteoppgang og lavere økonomisk vekst, ifølge Finanstilsynets vurderinger.

– Finanstilsynet forventer at bankene i sin kapitalplanlegging tar høyde for at det er betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen. God soliditet er avgjørende for bankenes evne til å bære utlånstap og yte lån til kredittverdige kunder i nedgangstider, sier Baltzersen.

Powered by Labrador CMS