Kortversjonen
- Banklån er ofte ikke et reelt alternativ for startups, men det finnes muligheter. Blant annet tilbyr Nordea EU-garanterte lån.
- Håvard Lindtvedt i Nordea er nøktern til den varslede kapitalkrisen og minner om at markedet kom raskt tilbake etter covid.
- Før man tyr til lånekapital, må man stille eg et sentralt spørsmål: Hvor mye gjeld tør jeg ta opp?
- Som en tommelfingerregel bør man ikke ta opp mer gjeld enn 20 til 30 prosent av kapitalbehovet, og man bør ha cash nok på forhånd til å overleve i 18 til 24 måneder.
- Dette er den første saken i Shifters dypdykk om lånekapital. Her er sak to om hvordan Hawk Infinity skalerer Jotta med gjeld. I sak tre presenteres en gjennomgang av alle vekstselskapene med obligasjonsgjeld og den spesielle renten til Questback.
Kapitalkrisen for startups gjør det krevende å hente penger gjennom ordinær utstedelse av aksjer rettet mot investorer.
Shifter vil i en serie med artikler fremover ta for seg alternativene som startups på pengejakt kan vurdere.
Lånekapital som alternativ
Lånekapital har noen klare fordeler sammenlignet med utstedelse av nye aksjer. Det er en relativt lav finansieringskostnad og det kan bidra til å forlenge «runwayen» du har på kapital.
Håvard Lindtvedt er leder for Startup & Growth i Nordea. Han peker på at man ofte gir ett til to års avdragsfrihet til unge selskaper slik at selve gjeldsbelastningen blir liten i starten. Å utsette verdsettelsen kan også være lurt for eiere som vil kjøpe seg noe mer tid for å øke selskapsverdien og redusere utvanningen.
Har ikke sett tendens til at kapitalmarkedet tørker inn
I motsetning til investorer og VCer som advarer mot en mulig kommende kapitaltørke, er bankmannen Lindtvedt langt mer nøktern.
Hvor mye gjeld tør du ta opp?
Håvard Lindtvedt, Nordea
– Vi har ikke sett tendens til at kapitalmarkedet tørker inn ennå, men det er klart vi hører fra andre steder at makrobildet påvirker risikoappetitten. I Finland, for eksempel, har effekten av krigen i Ukraina og de mulige ringvirkningene fra det, bidratt til at man opplever at investorer holder litt igjen. Men slik vi ser det, vil et krevende og raskt skiftende makrobilde alltid være en trussel.
Lindtvedt minner om at det også ble full stopp de første månedene etter at covid traff med full tyngde i mars 2020.
– Det var tørke i tre måneder, så kom markedet tilbake for fullt i løpet av sommeren. I finanskrisen i 2008 var det bråstopp så poenget er at vi vet ikke. Så for å være på den trygge siden, bør man sikre seg nok cash til drift i 18 til 24 måneder.
Dette bør man tenke på
– Hva bør man tenke på før man søker lånekapital?
Lindtvedt svarer med et spørsmål han stiller til gründere som ber om lånefinansiering:
– Hvor mye gjeld tør du å ta opp?
Problemet med gjeld sammenlignet med aksjekapital er at gjelden skal betales tilbake på et avtalt tidspunkt i fremtiden. Da må man ha cash tilgjengelig til renter og avdrag.
– Det er derfor det er så utrolig viktig at gründere går igjennom og virkelig sikrer seg at de forstår risikoen de tar på seg, sier han.
For risikoen er der. Siden gjelden på et tidspunkt skal betales tilbake, må selskapet være i stand til å gjøre det - enten gjennom å hente kapital fra investorer eller gjennom lønnsomhet som kanskje ikke er der i dag.
Bør ha cash nok
En tommelfingerregel er at man har cash nok til å sikre videre vekst i 18 til 24 måneder.
– Man skal også tenke litt på fremtidige investorers holdning til gjeld. Noen investorer synes det er problematisk å putte penger i et selskap der mye går til gjeldsbetjening. Det er viktig at et eventuelt låneopptak er godt forankret på eiersiden og anbefaler å ha en velfundert kapitalstrategi.
Lindtvedt anslår at et fornuftig nivå på lånekapitalen vil ligge et sted mellom 20 og 30 prosent av kapitalbehovet. Skal et selskap hente 10 millioner i egenkapital, kan en belåning på 2-3 millioner være en god balanse, men dette blir gjenstand for individuell vurdering.
VC-fondene tar seg godt betalt
I de siste emisjonene i norske startups, er det en tendens til at investorene går for mindre risikable instrumenter. I stedet for ordinære aksjer, går de for preferanseaksjer eller konvertible lån. «Venture debt» er en annen kategori som har vinden i ryggen.
– Vi ser at VC-fondene i større grad aksepterer lån som finansieringskilde nå enn de gjorde tidligere, sier Lindtvedt og peker på at det også er flere eksempler utenfor Norge hvor egne slike fond finansierer selskaper med relativt høy risikoprofil.
– De går inn med høyere gjeldsgrad og streng nedbetalingsprofil. Samtidig tar de seg godt betalt.
Gjeld kan være den billigste finansieringen - gitt at man vokser
For en gründer med klokkertro på eget konsept vil gjeld ofte være den billigste finansieringen - gitt at det faktisk går så bra som man tror.
Her er et eksempel: Gitt at selskapet skal doble seg i verdi på ett år, vil en eierandel på ti prosent i realiteten koste 20 prosent i form av utvanning, og enda mer senere, hvis veksten fortsetter.
Til sammenligning tar venture-debt-fondene opp mot 15 til 20 prosent rente per år, og i tillegg skal lånet betales tilbake.
Et banklån med statsgaranti, slik Lindtvedt tilbyr via støttegarantiordningene til EU, kan gis i dag for rundt fem prosent.
Etter det ville markedet i 2021 sitter det mange norske startups igjen i år med svært høy verdsettelse. For disse vil lånekapital være en løsning dersom de ikke ønsker lavere verdsettelse i neste runde. Men også her ligger det en risiko for långiverne.
– Vi bryr oss ikke så mye om selve verdsettelsen, men er mer opptatt av om verdien er satt så høyt at det blir vanskelig å hente mer kapital på samme prising. Dersom et selskap har blitt priset for høyt i tidlig fase kan det virke negativt på deres muligheter til å hente penger igjen senere. Evnen til å hente kapital i det profesjonelle investormarkedet ser jeg på som den største risikoen i en vurdering av en lånesøknad. Man bør alltid være bevisst prisingen.
Bør ha vært i markedet i ett til to år
– Hvordan går en startup frem for å få et rimelig banklån?
– Vi møter de fleste. Men der hvor vi ser at det er for tidlig med banklån for gründeren vil det være dårlig rådgivning å tilby lån som de vil ha vanskelig for å betjene, sier han. – Vi rådgir derfor gründeren på hva vi mener han eller hun må ha fokus på for å kvalifisere på et senere tidspunkt.
For å kvalifisere bør man i det minste ha vært i markedet med et produkt i ett til to år. Man bør også kunne vise til rask vekst og en sterk eiergruppe som kan støtte opp med frisk kapital hvis det blir behov.
– I 70 til 80 prosent av de 1500 selskapene som vi har finansiert, ser vi at eierne overvurderer egne forventninger til vekst. Det tar nesten alltid lengre tid enn gründerne tror. Konsekvensen er at det skaper et større kapitalbehov enn man har planlagt for, sier Lindtvedt.
De aller fleste av startupene med banklån betaler flytende rente.
– Vi har ikke merket økt etterspørsel etter fastrente blant kundene våre til nå, men det kan jo hende det endrer seg med rentebanen.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
