Advokatene tipser: Tre steg til kontroll i krisetid

Sigve Braaten

Partner, advokatfirmaet Hjort

Ole Iversen Kalvø

Advokatfullmektig, Hjort

Vjosa Maxhuni

Advokatfullmektig, Hjort

Som følge av koronakrisen er flere virksomheter pålagt å holde stengt og enda flere opplever at inntjeningen faller bort og verdier forsvinner.

Mange gründer- og vekstbedrifter er organisert som aksjeselskaper. Etter aksjelovgivningen har styret forvaltningsansvaret i selskapet og skal føre tilsyn med den økonomiske situasjonen. Om egenkapitalen i selskapet antas å være lavere enn forsvarlig, har styret handleplikt og skal foreslå tiltak som kan bedre økonomien.

Samtidig er det viktig å være bevisst på handlingsrommets grenser og risikoen for personlig ansvar.

Nedenfor følger en tretrinnsplan for håndtering av koronakrisen for gründere.

1. Kartlegging av status og likviditetsbehov

Første steg er å skaffe oversikt over virksomhetens økonomiske situasjon og fremtidsutsikter. Følgende bør gjennomføres så tidlig som mulig:

• Få oversikt over virksomhetens økonomiske stilling og lag likviditetsbudsjett. Selv om inntektene svikter og det er uklart hvor lenge krisen vil vare, bør det fremtidige likviditetsbehovet estimeres. Bruk offentlige kilder og markedskunnskap for å vurdere pandemiens utvikling og virksomhetens fremtidsutsikter. Ta høyde for likviditetsbehov i ulike scenarier og estimer et «best case», «medium case» og «worst case» scenario.
• Kartlegg innholdet i inngåtte avtaler og fremtidige forpliktelser. Hvordan påvirkes selskapets kontraktsforpliktelser- og rettigheter av koronasituasjonen?
• Undersøk eksisterende støtte- og garantiordninger fra myndighetene. Hvis disse er relevant for din bedrift, bør de benyttes.
• Gjennomgå virksomhetens forsikringer og hvilke andre forsikringsordninger som finnes.
• I lys av selskapets situasjon, må det vurderes hvorvidt og eventuelt hvordan den videre driften kan gjennomføres.

2. Handlingsrommets grenser: Hva må styret og ledelsen gjøre?

Aksjeselskaper skal til enhver tid ha egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Aksjeloven pålegger selskapets styre, ledende ansatte og stiftere en rekke plikter som skal sikre forsvarlig drift. Ved brudd på disse risikerer hvert enkelt styremedlem eller daglig leder et personlig økonomisk ansvar og i verste fall et strafferettslig ansvar.

• Om egenkapitalen antas å være lavere enn forsvarlig, har styret handleplikt, og skal straks foreslå tiltak for å bedre økonomien. Gjennom hyppige styremøter og tett dialog med daglig ledelse må styret holde seg orientert om selskapets økonomiske situasjon i krisen og fortløpende vurdere om videre drift er forsvarlig.
• Før protokoll som dokumenterer hvert enkelt styremedlems vurderinger, stemmeavgivning og styrets vedtak. Ved spørsmål om ansvar vil slik dokumentasjon være viktig for å vise at styret og dets medlemmer har opptrådt forsvarlig.
• Vurder om tilførsel av kapital kan skje gjennom kapitalinnskudd eller ansvarlig lån fra eierne, refinansiering med eksisterende bankforbindelse eller innhenting av ny fremmedkapital. Undersøk særlig om det er egenkapitalkrav eller lignende i låneavtalen med bank og hvorvidt det kan foreligge brudd på et slikt krav.
• Det er ikke lov å drive selskapet for kreditorenes regning. En siste utvei kan være å gå i dialog om en utenomrettslig gjeldsordning eller iverksette av gjeldsforhandlinger etter konkurslovens regler.
• Når løpende forpliktelser ikke kan overholdes og betalingsproblemene ikke er forbigående, er selskapet insolvent. Om det ikke er en reell mulighet for å bedre økonomien, har styret en oppbudsplikt. Hvis problemene kun skyldes koronakrisen, kan de tenkes å være forbigående. Vilkårene for konkurs vil da ikke være oppfylt og styret har ingen oppbudsplikt.

Hvorvidt videre drift er forsvarlig, vil også være avhengig av hvilke tiltak som kan gjennomføres innenfor styrets og ledelsens handlingsrom.

3. Handlingsrommets muligheter: Hva bør styret og ledelsen gjøre?

Samtidig som juridiske plikter skal overholdes, har styret og daglig ledelse et visst handlingsrom. Det er en rekke tiltak som kan iverksettes for å bedre den økonomiske situasjonen:

• Prioriter virksomhetskritiske kostnader og reduser øvrige kostnader der det er mulig.
• For mange virksomheter vil lønn være en kostnadspost av betydelig størrelse; vurder om det er grunnlag for å iverksette permitteringer og hvilke besparelser det eventuelt vil gi.
• Hvis eksisterende kontraktsforhold inneholder ansvarsfritak ved uforutsette hindringer («force majeure») eller ved situasjoner utenfor kontrollansvaret, kan det gi grunnlag til å gå fra avtalen eller reforhandle den på mer konstruktive vilkår.
• Ha tett dialog med dine største kreditorer, og vurder løpende om det er behov for å utsette betalingsfrister. Dette bør avveies mot den kommersielle risikoen forbundet med å informere om betalingsutfordringer – virksomheten kan senere bli møtt med krav om forskuddsbetaling eller igangsettelse av tvangsinndrivelse.
• Hvis kostnadsreduserende tiltak ikke er tilstrekkelig: Vurder å fryse betalinger av eldre gjeld. Ny gjeld må i så fall betales kontant.
• Tenk nøye gjennom inngåelse av nye forpliktelser. Situasjonen er usikker og det er ikke lett å vurdere hvordan koronakrisen vil utvikle seg. Når selskapet påtar seg nye forpliktelser bør det tas forbehold med hensyn til krisens utvikling og selskapets leveranser. Tas det opp ny gjeld som det er klart selskapet ikke kan tilbakebetale, vil det lett kunne føre til personlig ansvar.
• Følg med på nye relevante støtte- og garantiordninger som innføres av myndighetene. Benytt disse der det er aktuelt.
• Det er innført en rekke midlertidig skattetiltak for å avdempe de økonomiske virkningene av koronakrisen, blant annet utsatt betaling av forskuddsskatt og merverdiavgift, redusert arbeidsgiveravgift, og avregning av underskudd i 2020 mot overskudd i 2018 og 2019. Benytt disse så langt som mulig. Det finnes allerede regler som på nærmere bestemte vilkår sikrer skattemessig fradragsrett for tap på fordringer og tilbakeføring av merverdiavgift. Reglene er kompliserte, men det kan være midler å hente fra staten dersom skyldner ikke kan gjøre opp.

Se de viktigste krisetiltakene for startups, gründere og selvstendig næringsdrivende - samlet på én plass her.

For øvrig anbefaler vi at bedrifter av en viss størrelse etablerer en kjernegruppe med nøkkelpersoner for å håndtere krisen – fordel oppgaver og ansvar, og ha daglig de-brief. Virksomheter har plikt og et handlingsrom til å igangsette nødvendige tiltak for å sikre driften. Så lenge det er forsvarlig, er det viktig at dette handlingsrommet benyttes.