FINTECH
– Altfor mange selskaper brenner for mye penger uten å se konturene av en lønnsom forretningsmodell
Ti selskaper sto for 103 prosent av verdiskapingen som norsk fintech bidro med i 2023. De resterende 155 selskapene bidro med en verdidestruksjon på 58 millioner kroner. Det viser en fersk rapport.
Publisert
For fjerde gang legger Finansforbundet frem sin statusrapport over den norske fintech-bransjen, «Fintech 2024 - State of the Norwegian fintech industry».
Bjørn Harald Hansen, partner i Ontogeny Group, som laget rapporten på vegne av Finansforbundet, mener at resultatene kan være både lystig eller deprimerende lesing, avhengig av hvilke tall man velger å løfte frem.
– Det finnes tall som trekker i begge retninger. Oppsummert kan man si at 40 prosent av funnene trekker i positiv retning og 60 prosent i negativ, sier Hansen til Shifters søsterside BankShift.
Han er imidlertid tydelig på at hovedtrekkene er problematiske for fintech-bransjen.
► Altfor få selskaper har klart å slå inn på en vei som fører til lønnsomhet.
► Det er for mange «gamle» selskaper som ikke lenger har tiden på sin side, men som fortsatt bruker mye penger.
► Ingen av fintech-segmentene, unntatt digitale banker, kan vise til lønnsomhet på aggregert nivå.
– Altfor mange selskaper brenner for mye penger uten å se konturene av en lønnsom forretningsmodell, oppsummerer Hansen.
Bankene blir utelatt
Årets rapport er basert på tall fra 175 selskaper innen åtte segmenter i fintech-næringen: Betalingstjenester, data og analyse, finansiell programvare, forsikring, kapitalforvaltning, kapitalinnhenting, sikkerhet og compliance og digitalbanker.
Som i tidligere undersøkelser, blir de ti selskapene i den siste kategorien, digitalbanker, utelatt fra store deler av undersøkelsen, fordi bankene er så lønnsomme at de ville gi et skjevt totalbilde av fintech-bransjen.
Siden 2018 har bankene en akkumulert gevinst på 27,2 milliarder kroner. De andre syv segmentene et samlet tap på 7,8 milliarder kroner.
– Hvis du tar vekk de digitale bankene, så er det ingen av de andre syv segmentene som tjener penger. Ingen. Det synes jeg er litt skremmende, sier Hansen.
Lønnsvekst ga økt verdiskaping
Både problemene Hansen peker på, og forskjellen mellom de ti bankene og de resterende 165 selskapene, kommer tydelig frem når rapporten skal fortelle om bransjens bidrag til norsk verdiskaping i 2023.
I rapporten er verdiskaping summen av EBITDA-resultater og lønnskostnader.
Totalt bidro hele bransjen med 4,5 milliarder kroner i verdiskaping i fjor. Det er en anelse bedre enn fjorårets 4,4 milliarder kroner, men langt fra toppen i 2020 - da bidraget var på 9,3 milliarder kroner.
Den viktigste årsaken til at tallet er mer enn halvert, er at Bank Norwegian og Sbanken er blitt kjøpt og fjernet. Til tross for dette bidrar de ti bankene med over 50 prosent av verdiskapingen i 2023.
155 selskaper bidrar til verdidestruksjon
Tar man dem bort, gjenstår 2,11 milliarder kroner fra 165 selskaper. Med en vekst på 84 prosent fra 1,15 milliarder året før, fremstår det som en ganske så solid bedring.
Det høres imidlertid bedre ut enn hva det faktisk er. Verdiskapingen kommer nemlig fra en voldsom økning i lønnskostnader. Disse har gått opp fra 2,5 milliarder kroner i 2022 til 3,5 milliarder i 2023 for fintech-bransjen samlet. I samme periode er EBITDA-bidraget nesten uforandret med et minus på litt over 1,3 milliarder.
Like ille blir det når rapporten velger å se på hvilke selskaper som bidrar med verdiskapingen. Da viser det seg at de ti selskapene som gjør det best, står for 103 prosent av verdiskapingen, mens de gjenværende 155 selskapene faktisk står for en verdidestruksjon på 58 millioner kroner.
– Verdiskapingsbidragene er overraskende skjevdelt, og understreker at det er noen få selskaper som lykkes bra, mens de fleste fintech-selskapene strever med å skape verdier både for aksjonærer og samfunnet, sier Hansen.
48 av de 50 største vokser
Et lysglimt i rapporten er ellers at 48 av de 50 største selskapene økte omsetningen i 2023. Den store vinneren var kryptobørsen Firi, som kunne vise til en omsetningsvekst på 1155 prosent og et hopp opp til sjette største selskap målt i omsetning.
Den akkumulerte omsetningen for alle 165 selskapene i undersøkelsen økte fra 8,5 milliarder i 2022 til 12,1 milliarder i 2023.
Det hjelper lite på bunnlinjen. De samlede tapene fortsetter å vokse, noe de har gjort siden 2020. I 2023 var de på 2,6 milliarder kroner. Av dette beløpet sto Vipps Mobilepay for litt over én milliard.
Tre forbilder
Det betyr ikke at alle aktører gjør det dårlig. Hansen ser flere lysglimt i rapporten og nevner tre selskaper som han mener viser at det er mulig å lykkes.
Buypass, som etter en vellykket vekstreise ble solgt til nederlandske Total Specific Solutions i sommer, ID-selskapet Signicat, som har klart å etablere seg internasjonalt og har begynt å tjene penger, og regnskapsleverandøren Fiken, som har vært en av de få, stabile overskuddsgarantistene i disse årlige statusrapportene.
Alle tre er eksempler på selskaper som er godt etablert, og som har klart å komme seg over i en skaleringsfase. Det er imidlertid få av dem, og Hansen mener at rapporten viser at altfor mange av selskapene som fortsatt brenner mye penger, også begynner å bli for gamle for å kunne kalles startups.
– Du kan kanskje forsvare en heftig pengebruk når selskapet er noen få år, men når det begynner å bli opp mot 10 år, må jo investorene begynne å lure på om de noen gang vil få pengene tilbake, sier Hansen.
At investorene har blitt mer skeptiske kommer også tydelig frem i rapporten. Tall hentet fra Shifters emisjonsdatabase viser at norske fintech-selskaper hentet nesten to milliarder kroner fordelt på 29 emisjoner i 2022.
I 2023 bidro 24 emisjoner med 697 millioner kroner, mens det i første halvår i år bare er gjennomført fem emisjoner som til sammen har gitt selskapene 90 millioner kroner.
En advarsel, mener Finansforbundet
Samtidig viser rapporten at tilførselen av nye aktører er dårlig. Siden i fjor har Ontogeny funnet ti nye selskaper. Ni av dem er etablerte selskaper som av ulike grunner ikke er blitt fanget opp før nå, som for eksempel Aera.
Det eneste selskapet som blir omtalt som nyetablert i 2023, er Eilin Schjetnes boligfinansieringsstartup Hili, som for all del var under planlegging allerede i 2023, men som formelt ikke ble stiftet før februar i år.
For Finansforbundet er den dårlige tilveksten på nye selskaper en advarsel.
– Vi er opptatt av at fintech-næringen må få større drahjelp. Fintech er en lyttepost og innovasjonsdriver for hele finansbransjen i møtet med internasjonal tech-industri. Da må vi klare å legge til rette for at flere tør å satse på fintech, sier Lars Øystein Eriksen, spesialrådgiver i Finansforbundet, til BankShift.
Norge er ikke stort nok
Ifølge Hansen kan det til og med være slik at alle fordelene Norge kan skilte med innen finans; fungerende nasjonal infrastruktur, enkel etablering av nye tjenester og høy digital kompetanse blant både bedrifter og brukere, gjør det lettere å komme i gang, men vanskeligere å komme seg videre.
– Norge er gjerne sett på som et perfekt sandkasseland. Problemet er at fintech ofte er skala-drevet business, og skalering med 5,5 millioner innbyggere er «a contradiction in terms». I tillegg er det ofte vanskelig å komme inn i eksisterende distribusjonskjeder i den gamle finansnæringen, fordi nisjesegmentene er så små i et lite land som Norge, sier Hansen.
2
