Det har vært mørketid både sommer og vinter i næringslivet i Kirkenes etter at nærmere 400 personer mistet jobben da gruveselskapet Sydvaranger gikk konkurs for syv år siden. Det amerikanske selskapet Tacora Resources Inc har riktignok tatt over restene, og skapt et visst håp om snarlig gjenåpning og et oppsving i lokaløkonomien.

Mens gruveåpningen har latt vente på seg – har situasjonen nådd et nytt dystert bunnpunkt de siste dagene for en kommune som er sterkt avhengig av næringssamarbeid med naboene i øst.

Nå håper utviklingssjef Kenneth Stålsett i Sør-Varanger Utvikling at et nedlagt sykehus og Angry Birds-gründer Peter Vesterbacka kan puste liv i optimismen.

– Vi har hatt en kultur i vår region for å jobbe, ikke skape jobber. Vi har utført arbeid, men ikke utviklet produkter og merkevarer i så stor grad, sier Stålsett.

Norske startups fortviler: – Åpenbart vært for treige med å iverksette flytting

Russisk økonomi

Denne uka skrev han et innlegg på nordnorskdebatt.no om de bekmørke utsiktene for Kirkenes og omegn, med sanksjonene etter den russiske krigføringen i Ukraina. Han viser til rapporten «Det russiske Sør-Varanger», som beskriver hvor viktig den russiske dimensjonen er for områdets nærings- og samfunnsliv.

– I kjølvannet av det som nå er foran oss blir vi nødt til å tenke i nye baner, sier Stålsett.

Undersøkelsen omfatter 96 bedrifter og institusjoner i kommunen. Av en totalomsetning på 1,65 milliarder kroner, er den russiske andelen på 710 millioner kroner. Russisk bidrag til detaljhandelen var på litt over 100 millioner, og er stigende. Av 620 årsverk sto russisk verdiskaping for rundt 250 årsverk. 18 av bedriftene hadde dessuten russisk eierskap.

I helgen skrev VG hvordan skipsverftet Kimek, som har mange russiske fiskefartøy blant sine kunder, er et av selskapene som kan bli hardt rammet av isfronten mellom Russland og Vesten.

Venture-investeringene bremset over hele verden da krigen brøt ut. Dette sier norske investorer

– Situasjonen vil påvirke alt fra verft og service i maritim sektor til vanlig handel over grensen. Du kan tenke deg hvordan dominoeffekt det kan få i lokalsamfunnet, sier Magnus Mæland til E24.

Finsk stjernegründer til unsetning

En avtale mellom Kirkenes-selskapet High North Development Group og Rovio-gründer Peter Vesterbackas Finest Bay Area Development kan bli en viktig brikke når Sør-Varanger må få flere ben å stå på i en krevende tid. Visjonen er å gjøre om det 22.000 kvadratmeters gamlesykehuset i Kirkenes til en utdannings- og startuphub. Prosjektet fikk en del oppmerksomhet lokalt, da det først ble omtalt i nettavisen iFinnmark tidligere i vinter, og har nå altså fått ny aktualitet.

– Dersom vi skal lykkes med en fremtidssatsing i den nordlige regionen er vi avhengig av utdanningsmuligheter. Jeg tror akademia krydret med entreprenørskap vil få ting til å skje, sier Stålsett som selv tok en doktorgrad i industriell økonomi fra NTNU, før han flyttet hjem til Sør-Varanger.

Han har latt seg inspirere av et besøk på startup-huben Maria 01 i Helsinki, som igjen har et nært forhold til Slush og universitetsmiljøet i den finske hovedstaden.

– Jeg la frem bildet av det jeg mente var viktig, og vi traff hverandre veldig godt, forteller Stålsett om det første møtet med Peter Vesterbacka, som i sin tur har ført til samarbeidet i grensebyen til Russland.

Vesterbacka er for øvrig ikke ukjent med Nordområdene, i og med at Finest Bay Area Development også var en av aktørene som var involvert i prosjektet rundt en mulig jernbane mellom Rovaniemi og Kirkenes.

Trenger drahjelp

Stålsett erkjenner at det nordnorske startupmiljøet er mikroskopisk, og at det ikke er gjort over natta for en by som Kirkenes å bygge opp alternative arbeidsplasser dersom det norskrussiske næringslivssamarbeidet rakner.

I tillegg til oppgradering av infrastrukturen på det gamle sykehusområdet er målet å lokke til seg talenter til regionen – og kommunen tilbyr nå startups å komme på to til fire ukers lange «workations» i byen. Slik håper de å skape ringer i vannet, når først noen får sans for det regionen kan tilby av aktiviteter og muligheter. Særlig innenfor turisme, logistikk, energi og mat ser Stålsett muligheter.

Han håper også myndighetene nå vil gi drahjelp i form av støtte til nye prosjekter som dette, hvis man mener alvor med at nordområdene er noe av det viktigste vi har.

– Vi har vært et samfunn i tilbakegang, og jeg er veldig redd for at sanksjonene vil gi enda mer bensin til bålet. Jeg sier ikke nei til sanksjoner, men man må være bevisst konsekvensene for lokalsamfunnet her, og gå inn med virkemidler som stimulerer økonomien. Dersom vi mister 1000 mennesker nå, vil vi slite noe veldig med å få de tilbake hit.