Ansetter kvinner fra slumområder for å bidra til AI-utviklingen

Det har utvilsomt blitt en klisjé å si «verden har vært preget av en kraftig AI-bølge de siste årene», gjerne etterfulgt av «kunstig intelligens har blitt en viktig del av manges hverdag». 

En ting mange likevel kanskje ikke tenker over – mens vi stadig tar i bruk virtuelle assistenter for å stille dagens utvalg av dumme spørsmål – er at det ligger mye manuelt arbeid bak å trene AI. 

Samtidig som «alle» bedrifter tar i bruk AI, vokser dermed behovet for såkalt «data-labeling» (datamerking) – en prosess der mennesker setter merkelapper på data, for eksempel bilder, så AI-systemer skal lære seg hva som er hva (for eksempel forskjellen på hund og katt). 

– 80 prosent av tiden blir brukt i data-forberedelsesfasen, altså fasen før man i det hele tatt programmerer algoritmen, påpeker Nora Antonsen, teknisk direktør og medgründer i Naya Development. 

Selskapet hun har vært med på å etablere har tatt på seg oppgaven, men har muligens valgt å løse problemet på en litt utradisjonell måte. 

Med eget kontor og selskap i India har bedriften nemlig valgt å ansette kvinner fra slumområder til å utføre arbeidet – og slår dermed to fluer i en smekk, ved å også skape arbeidsplasser for utsatte grupper. 

På den måten ønsker de å sikre etisk utvikling av AI, og å være en motvekt til «digitale sweatshops».

Ansetter fra slummen

Idéen om å ansette kvinner fra slumområder i India var noe daglig leder og medgründer, Eirin Fossberg, jobbet med lenge før Naya ble et datamerking-selskap. 

– Jeg dro til India for første gang i 2017, og siden har jeg prøvd å finne en verdig jobb  kvinner fra slumområder kan mestre. 

Det var etter hun traff medgründerne gjennom NTNUs Entreprenørskole valget falt på datamerking – en oppgave som krever tålmodighet, men stort sett ikke høyere utdanning. 

– Sannheten er at våre ansatte faktisk jobber bedre enn det vi klarer hjemme i Norge. Der blir dette gjerne sett på som en litt demotiverende oppgave, mens våre ansatte føler dette er veldig motiverende og gir dem fremgang, forteller Victoria Jenserud, som er den tredje gründeren. 

– Men om dere hadde ansatt noen til å gjøre oppgaven i Norge, hadde det vel også vært dyrere for deres del?

– Ja, det hadde det. Vi lønner dem etter nivået i den staten vi opererer i. De får samme lønn som en med bachelorgrad ville fått der, men det er selvfølgelig forskjellig fra en med bachelorgrad i Norge, svarer Fossberg. 

Gir trygghet

Jenserud har bosatt seg i India, der Naya-gründerne har hatt kontor og et eget selskap i rundt halvannet år. 

Der sørger hun både for at kvinnene får riktig opplæring og opplever mestring:

– Vi jobber for å øke kompetansen deres hver dag slik at de etter hvert kan bli rustet til å ta på seg nye roller og videreutdanne seg. 

På arbeidsplassen får kvinnene blant annet én time engelskopplæring hver dag. I tillegg har de en barnehage så de med barn kan konsentrere seg om jobben, uten å bekymre seg for at barna er hjemme alene. 

– Så vi har åtte timers arbeidsdag, men to av dem går til opplæring, sier Braatlund. 

– Det man merker gir en trygghet for kvinnene er at de får en arbeidskontrakt etter norske arbeidsforhold der de vet lønna kommer inn hver måned, påpeker Antonsen. 

TRK om universitetene: – Hotspot for høykvalitets-entreprenørskap

Datasikkerhet og menneskerettigheter

AI-utviklingen har helt klart reist stadig flere og mer kompliserte spørsmål om datasikkerhet og menneskerettigheter. 

– Når Norge skal ta i bruk mer AI er det også viktig at vi leverer det leddet (datamerking) i verdikjeden. Per nå løser mange det internt i selskapet. Det er ressurskrevende fordi det ofte er IT-studenter som blir satt til å gjøre det, som også koster veldig mye, sier Antonsen. 

En annen løsning er å outsource jobben til tredjepartsselskaper, for eksempel såkalte «crowdsourcing»-plattformer: 

– Der kan omtrent hvem som helst og hvor som helst gjøre jobben. Det reiser spørsmål om datasikkerhet og menneskerettigheter, fortsetter Antonsen.

– Naya skal være en slags opposisjon til det, legger hun til og påpeker at de eier hele verdikjeden, fra labelling til kundehåndtering. 

Selv om også de vil fungere som en tredjepart i datahåndteringen, forsikrer hun også at de vil håndtere dataen på en trygg måte‚ blant annet ved å ikke bruke dataen til kundene videre – slik man har sett andre har gjort. 

– Kundene våre setter altså pris på å betale for en etisk tjeneste. Vanligvis kan det være vanskelig å vite hvor ansvarlige aktører i markedet er ellers, påpeker Antonsen. 

Hun forteller at man har sett flere skandalesaker, der store aktører har hatt en struktur som utnytter mennesker som teknologiske «sweatshops», lik det man har sett i klesbransjen. 

– Vi ønsker egentlig bare å være den aktøren som muliggjør det å skape innovative løsninger i Norge. 

Vekstambisjoner

Gründerne jobber nå med å doble datalabeling-kapasiteten for å imøtekomme voksende kundebehov, og har dermed ansatt fem nye kvinner i India i løpet av sommeren. 

Frem til nå har selskapet blitt finansiert av flere engleinvestorer, én million kroner i midler fra Innovasjon Norge i form av STUD-ENT-ordningen og inntekt fra betalende kunder

– Alle pilotkundene vi har hatt har vi konvertert til betalende kunder der flere har vært repeterende. 

Blant de største kundene de har landet er eSmart Systems. Til høsten har de planlagt en pre-seed-runde. 

Driftsinntektene for den norske virksomheten havnet på 655.000 norske kroner, med et årsresultat på -28.000 kroner, i fjor.

Begynte på badet i kollektivet: Nå sikrer studentbedriften millioner til masseproduksjon

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.