bærekraft
Begynte på badet i kollektivet: Nå sikrer studentbedriften millioner til masseproduksjon og eksport av larver
Før de i det hele tatt har sikret lokale til fabrikken der de skal dyrke frem det proteinrike fôret, har Arctic Protein solgt unna alt de vil klare å produsere til 2026, men ikke til Norge.
Publisert
– Det var ikke sånn at jeg tenkte jeg skulle jobbe med larver da jeg var liten akkurat, sier Eirik Kristoffer Myking, daglig leder og gründer i Arctic Protein, med et lurt smil.
Det er likevel nettopp det han har endt opp med å gjøre, og før sommeren stakk han og de to andre gründerne i bedriften av med tre priser på til sammen 300.000 kroner for selskapet de sammen har startet.
Nå har oppstarten, med utspring fra NTNU, i tillegg sikret tre millioner i støtte fra SpareBank 1 Nord-Norge. De har også fått på plass et avfalls-samarbeid med Mack Bryggeri og avfallsaktøren Perpetuum, for å starte masseproduksjon av larver til fôr for laksenæringen.
Begynte på baderommet
Arbeidet med Arctic Protein begynte altså mens Myking og gründerkollega Torjus Ødegård gikk på Entreprenørskolen i Trondheim. De ønsket å løse det voksende proteinmangel-problemet i oppdrettsnæringen i verden på en bærekraftig måte.
– Etter hvert skjønte vi at oppdrett av larver ville være den beste og mest realistiske løsningen, forteller Myking og poengterer at de gjerne vokser veldig raskt.
Gründerne kjørte dermed over til Sverige for å importere de proteinrike larvene de hadde bestemt seg for å avle frem. Deretter begynte de å eksperimentere:
– Vi måtte finne ut av hvordan vi kunne gro dem frem, og det begynte på badet i kollektivet mitt, ler gründeren og fortsetter:
– Dag fem ringte han ene jeg bodde med og sa «Eirik! Nå skal jeg ha fest i kveld så du må få larvene ut av badet».
Kanskje ikke et helt uforståelig krav.
– En feberdrøm
Gründerne måtte derfor hive seg rundt å finne en annen plass der de krypende små vesenene kunne få vokse frem.
Til slutt kom de over og fikk lov til å bruke et lokale på 600 kvadratmeter ved Nyhavna i Trondheim. Der kunne masse-eksperimenteringen begynne.
– På starten var det litt som en feberdrøm. Det var få som hadde troen da vi sa vi skulle produsere larver. Folk så litt rart på oss og lurte nok kanskje på hva annet som var galt med oss, spøker Myking.
– Men når man er i en gründerbedrift er man nødt til å se det ingen andre ser. Man må stå i det og greie å overbevise andre.
Trenger lokaler
Rett før sommeren ble Myking og Ødegård uteksaminert fra universitetet. Det betyr at de nå jobber for fullt sammen med den tredje gründeren, Eldar Sandanger, og resten av teamet.
Det betyr også at de skal flytte bedriften ut av Trondheim.
Mye er allerede på plass, men det er fortsatt en del som mangler før de er helt klare for å levere, forteller Myking.
– Finansieringen begynner å se grei ut, men vi må også finne oss en aktør vi enten kan leie av eller som kan bygge et lokale for oss. Der er vi allerede i dialog med en god del aktører. Det er snakk om en ganske stor produksjon som vil kreve lokaler på rundt 2000 kvadratmeter.
– Så vi trenger rett og slett et veldig stort lokale, legger han til.
Når det er snakk om en insekts-fabrikk er det nok ganske lett å se for seg et sted med en masse små kravlende vesener, men ifølge gründeren er det dessverre ikke så spennende.
– Skulle gjerne sagt at det var et representativt bilde, men det er litt kjedeligere enn som så. Vi gror dem frem i larvestadiet. Så vi har egentlig masse bokser med larver inni som ligger stablet oppå hverandre.
– På mange måter kan det minne om et lager fullt av bokser som flyttes etter hvor lenge de har vært inne, legger han til.
– En manns søppel er en annen manns brød
Planen er i hvert fall at produksjonen skal skje fra Tromsø, der de har fått på plass de nevnte samarbeidene – som går ut på at de skal ta imot og bruke avfall fra Mack Bryggeri til oppdretten.
Som de fleste trolig har fått erfare i løpet av livet er nemlig larver glade i nettopp avfall.
– Vi tar imot avfall som er brukbart, utnytter alt og gjør det om til protein (og gjødsel).
Han mener mye av avfallet som ikke blir utnyttet i dag kan brukes til fornuftige ting;
– Dermed blir en manns søppel til en annen manns brød, legger Myking til med et smil.
Sirkularitet som forretningsmodell er nettopp noe han har veldig troen på:
– I hvert fall når det er snakk om ressurser folk er villig til å betale for å bli kvitt.
Planen er altså å bruke midlene fra SpareBank 1 til å bygge Norges største insekts-fabrikk i Tromsø.
– Det vi sikter på i første omgang er å ta imot rundt 4100 tonn avfall i året. Det er ganske mye, forteller han.
– Hvorfor Tromsø?
– Først og fremst på grunn av lakseindustrien der, svarer gründeren og påpeker at deres ambisjon er nettopp å produsere fôr til industrien.
– I tillegg er det mye kompetanse og u-utnyttede ressurser der. Flere synes nok det også er veldig kult at en «søringbedrift» kommer dit. Vi tror det er stedet det gir mest mening å starte opp, legger han til.
Tysk eksportør på plass
Allerede før produksjonen har startet har de fått på plass en avtale med en tysk aktør som skal selge produktet deres i Tyskland.
– Så vi eksporterer alt fra dag én og har forhåndssolgt alt vi kan klare å produsere frem til 2026.
Myking fortsetter:
– Det er en veldig unik situasjon for en industri-startup. Nå skal vi bare bygge opp produksjonen. Det er en fantastisk situasjon å være i, men industri koster, understreker han.
Første levering vil trolig skje i mai 2025. Etter det planlegger de å sende ut én til to containere hver måned på rundt 16 tonn. Fôret vil bli solgt til kyllingoppdrettsnæringen, selv om det er til laksenæringen de ønsker å levere til på sikt.
Et globalt problem
Myking forklarer hvorfor de ikke retter seg mot den norske laksenæringen i første omgang:
– Målet er jo å selge protein til lakseindustrien og vi har god kontakt der, men det vil kreve utrolig store volum. Vi er nødt til å få opp en stabil og stor nok produksjon først så vi kan vise frem, nå volumkravene de har og utvikle produktet med markedet.
I mellomtiden betaler det tyske markedet godt for produktet:
– Jeg og medgründerne mine elsker laksenæringen, og tror det kommer til å må være en av de viktigste bærebjelkene for Norge i tiden fremover.
Han mener industrien i større grad likevel bør benytte seg av norsk fôr.
– I dag importeres rundt 92 prosent av råvarene i fôret. Så selv om laksenæringen er veldig norsk, spiser ikke laksen så mye norsk. Vi tror dermed på å få opp noe av sikkerheten i verdikjeden ved å produsere norsk, sier han og legger til at det i tillegg er et åpenbart bærekraftperspektiv
Myking fortsetter:
– Så kan man spørre seg hvorfor lakseindustrien ikke bruker insekter i store kvanta i dag. Det handler nok rett og slett om at det ikke ble lovlig før i 2021. Dette er med andre ord veldig nytt, og det har ikke vært et så stort behov før, forklarer han.
– Nå har EU sett at det er behov og en kjempestor mulighet til å «slå to fluer i en smekk» – å bli kvitt avfall og å lage protein. Det er dette vi tror kommer til å være en viktig løsning på proteinmangel globalt.
