politikk

Avviser å fjerne formueskatten – åpner for å diskutere forbedringer

Finansministeren knuser håpet til skatteaktivister som ønsker slutt på formuebeskatning. 

Norges ferske finansminister Jens Stoltenberg på hans nye kontor i Finansdepartementet.
Jens Stoltenberg i Finansdepartementet. Arkivfoto.
Publisert Sist oppdatert

Jens Stoltenberg (Ap) er klinkende klar i sin holdning til formueskatten – han har ingen planer om å fjerne den. 

Det har finansministeren svart på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo (V). 

Finansavisen omtalte saken først. 

Finansministeren, som tok over rollen etter Trygve Slagsvold Vedum tidligere i år da Senterpartiet forlot regjeringen, åpner samtidig opp for å diskutere mulige endringer: 

«Vi har ingen planer om å fjerne formueskatten, men jeg er åpen for å diskutere forbedringer. Dette er en grunn til at jeg foreslo å sette ned en skattekommisjon for å se på mulige forbedringer i skattesystemet vårt». 

Videre skriver Stoltenberg at et skatteforlik med flere partier, der endringer i formuesskatten kan være et element, kan bidra til å skape forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet for årene fremover. 

«Invitasjonen til en skattekommisjon står fortsatt ved lag», skriver Stoltenberg. 

Svarbrevet gjør Bjørlo svært skeptisk til invitasjonen.

– Svaret er svært skuffende. Stoltenberg er jo mer entusiastisk enn noensinne i sitt forsvar av formuesskatten på arbeidende kapital. Det er en ren vits å invitere til skatteforlik når denne særskatten på norsk privat eierskap tydeligvis er selve juvelen i Ap sin skattekrona, uttaler han. 

Flere næringslivsledere og skatteaktivister har lenge kjempet for å avskaffe formuesskatten. 

Arbeiderparti-politikeren står fast på at formuesskatten er et viktig verktøy for omfordeling i det norske skattesystemet.

«Det er lite faglig belegg for at formuesskatten svekker mulighetene for at lønnsomme investeringer gjennomføres. Formuesskatt er først og fremst en skatt på privatpersoners formue».

– Å hevde at skatten ikke er skadelig for norske investeringer er svært fjernt fra virkeligheten. Skatten er klart diskriminerende mellom ellers like bedrifter. To like bedrifter i samme by med samme inntekter og kostnader, men helt ulik skatt. Og den bedriften som slipper billigst unna, er den som har utenlandske eiere, sier Bjørlo. 

Stoltenberg skriver videre at Bjørlos poeng om at utenlandske eiere skjermes for formuesskatt, er upresis: 

«Norske og utenlandske eiere beskattes ulikt, blant annet når det gjelder skatt på eiendom, formue, arv, selskapsoverskudd, utbytte og gevinster. Selv om Norge er ett av få land med formuesskatt, har vi til forskjell fra mange andre land ikke en arveskatt, og eiendomsskatten vår er relativt lav».