STORT INTERVJU

Bård Eker tar et oppgjør med jaget etter milliardvurderinger: «Alle skal bli enhjørninger, men hvem faen kom på det?»

Mannen bak Koenigsegg-bilen og Hydrolift-båtene har staket ut en ny kurs de siste årene, som blant annet har gjort ham til den største eieren i landets mest fremgangsrike helseteknologi-startup.

Bård Eker er Norges mest kjente industridesigner, og har de siste årene også samarbeidet tett med oppstartsselskaper,
Bård Eker er Norges mest kjente industridesigner, og har de siste årene også samarbeidet tett med oppstartsselskaper,
Publisert

Helsearbeiderne fra Oslo var verken vant til å bygge produkt eller selskap, da de banket på døra hos Bård Eker på Torsnes utenfor Fredrikstad for noen år siden. Gründer Fridtjof Heyerdahl forklarte den kjente industridesigneren om ideen han hadde fått, da han var en del av behandlingsteamet som tok imot den første norske ebolapasienten under epidemien i Vest-Afrika. Sammen med den i ettertid svært så kjente legekollegen Espen Rostrup Nakstad ville han utvikle en ny løsning for transport av smittefarlige pasienter, der helsepersonell samtidig kunne drive trygg behandling.

– De var litt stressa, og Fridtjof snakket på inn- og utpust. Vi var på jakt etter nye prosjekter, men forsto raskt at disse gutta ikke hadde noe penger. Samtidig virket de som veldig ålreite karer, jeg fikk veldig sans for dem. Så jeg sa «slapp av, det årnær sæ», forteller Bård Eker, om starten på det som har blitt en eventyrlig suksess for både de fire gründerne og Eker-gruppen.

Epiguards isolasjonsbårer blir fortsatt montert i byggene på Torsnes, til tross for den store etterspørselen.
Epiguards isolasjonsbårer blir fortsatt montert i byggene på Torsnes, til tross for den store etterspørselen.

Merkevarer på rad og rekke

Flere velkjente merkevarer pryder møterommet på Bård Ekers verksted når Shifter kommer på besøk. En barnevogn fra Stokke, en sportsbrille fra Northug, en motorsykkel fra Ducati, en projector fra Infocus, med mer – litt sånn «jøss, har han vært med å lage den der også».

Hvert år har Bård Eker en finger eller ti med i utviklingen av et titalls norske og internasjonale produkter, stadig flere av dem fra oppstartsselskaper. De aller fleste gangene har Eker-gruppen tatt seg betalt i kroner, men i noen tilfeller også i aksjer, som i Heyerdahl og Nakstads Epiguard, der Eker nå har et eierskap på over 70 prosent.

I tilfellet Epiguard var det Hansen Protection, den tidligere proff-delen til Helly Hansen rettet mot bedriftmarkedet, som anbefalte legene fra Ullevål sykehus å kontakte Bård Eker.

Ideen var egentlig å lage et presenningbasert produkt som forbedret smittevern-løsningene som allerede var på markedet, men Eker mente det beste var å starte helt på nytt, tenke radikalt annerledes enn de eksisterende produsentene. Slik ble det til en futuristisk kuvøse i voksenstørrelse, som ifølge regnskapet solgte for 100 millioner kroner i pandemiåret 2020.

Fridtjof Heyerdahl viser frem Epiguards Epishuttle under Cutting Edge-festivalen i Forskningsparken.
Fridtjof Heyerdahl viser frem Epiguards Epishuttle under Cutting Edge-festivalen i Forskningsparken.

Jobbing for aksjer

Gründerne, Hansen Protection og Eker ble enige om å dele eierskapet mellom seg. I tillegg skulle Inven2, innovasjonsselskapet til Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og alle sykehusene i Helse Sør-Øst, være med som eiere.

– Alle skulle jobbe for aksjer, og ingen skulle ta ut lønn. Slik ble vi den største eieren, forteller Eker.

– Når du gjør på denne måten, får aksjer i stedet for betalt i penger, da skal du ha ordentlig troa på ideen til gründerne?

– Ja, når du har eierskap i en bedrift blir det noe helt annet enn å få betalt. Penger kan du jo gjøre hva du vil med. Som storeier står du til ansvar på en helt annen måte.

Han erkjenner risikoen ved å gå inn i et oppstartsselskap på denne måten, og at de like godt kan ende med å jobbe for noe som blir null verdt – med andre ord sitte igjen uten penger.

– Jeg så at det også kunne gi oss mye læring å gå inn i prosjektet. Grunnen til at jeg var sugen, var at vi aldri hadde jobbet helt fra scratch med et medisinteknisk produkt, med all dokumentasjonen som det krevde. Dokumentasjonen koster jo nærmest mer enn å utvikle selve produktet, konstaterer Eker.

Bård Eker har ikke bare utviklet raske båter, men han har også vunnet mesterskap med de samme båtene, her fra Offshore-VM 2005 i Trondheimsfjorden, med Hydrolift-båten Spirit of Norway.
Bård Eker har ikke bare utviklet raske båter, men han har også vunnet mesterskap med de samme båtene, her fra Offshore-VM 2005 i Trondheimsfjorden, med Hydrolift-båten Spirit of Norway.

Eker-modellen

Brukskunstnersønnen Bård Eker fra Fredrikstad er blant folk flest mest kjent for raske og dyre biler og båter, representert med henholdsvis Koenigsegg og Hydrolift. Bare de spesielt interesserte og folk i lokalmiljøet vet at han har utviklet isolasjonsbåren Epiguard. Det samme gjelder også en lang rekke av de andre produktene han har på CVen.

– Vi er opplært i å være produktets jordmor og ikke foreldre. Vi har ikke en spesiell egen stil, og det er opp til produkteierne å bestemme om de vil markedsføre det som noe med design fra oss eller ikke. Når vi har vært med på å jobbe på et produkt, så skal det ikke være «vårt produkt», sier han.

Eker har hele tiden ønsket å fornye seg gjennom å gå inn i vertikaler og bransjer han ikke har vært i tidligere, slik han som nevnt gjorde med helseteknologi i Epiguard. Dette var også tilfelle da den bil- og båtinteresserte industridesigneren startet samarbeidet med Stokke, selskapet bak den berømte tripp trapp-stolen for barn. Eker var i en årrekke en viktig brikke i å gjøre selskapet til en ledende aktør innenfor barnevogner. Men når prosjektet sto i fare for å bli altoppslukende for Eker og teamet, valgte Fredrikstad-designerne å hoppe av, og heller hjelpe Stokke med å bygge opp sin egen utviklingsavdeling.

– Det er egentlig irrasjonelt, for det er jo da vi er blitt supergode på det. Men vi er prosjektfokuserte, og etter ti år er vi ganske mette, og veldig klare for å gjøre noe annet. Vi hjelper da til med at oppdragsgiveren og produkteieren kan ta over selv, sier Eker.

Mellom skoger og jorder på Torsnes utenfor Fredrikstad har Bård Eker og hans kompanjong Victor Rosenvinge (t.h.) bygget opp et tun med ulike verkstedhaller, der de er med på å utvikle internasjonalt kjente merkevarer.
Mellom skoger og jorder på Torsnes utenfor Fredrikstad har Bård Eker og hans kompanjong Victor Rosenvinge (t.h.) bygget opp et tun med ulike verkstedhaller, der de er med på å utvikle internasjonalt kjente merkevarer.

Lat av mye penger

I vår tids hyllester av enhjørninger og gründere med milliardstatus, er det sikkert noen som lurer på hvorfor ikke en av landets kanskje dyktigste produktutviklere har skapt sitt eget superselskap – og blitt en slags norsk Elon Musk. Svaret er at «det er flere grunner til det».

– Jeg er jo livredd for å ha penger på banken, vet du, for da tenker jeg at jeg blir fet og lat, at jeg ikke trenger å stå opp om morgenen, sier Eker, og fortsetter:

– Og så har du har alle disse fine uttrykkene – strategi, struktur, alt det der. Jo mer jeg går i dybden på akkurat det, tenker jeg på hvor kjedelig det ville vært. Hvis jeg hadde visst akkurat hva jeg skal gjøre en dag om et halvt år, vet jeg ikke om jeg hadde orket å holde på lenger.

Eker-gruppen hadde for øvrig en omsetning på nærmere 200 millioner kroner i 2020, med et pent overskudd på 24 millioner kroner, så det blir nok uansett ikke helt tomt i banken med det første.

En runde i verkstedhallene hos Bård Eker er full av godbiter for de som er opptatt av produktutvikling innen hardware. Raymond Hissingby jobber med en drone, som snart skal opp i lufta.
En runde i verkstedhallene hos Bård Eker er full av godbiter for de som er opptatt av produktutvikling innen hardware. Raymond Hissingby jobber med en drone, som snart skal opp i lufta.

Drømmeprodukt

– Så du har virkelig aldri hatt lyst til å være en produktgründer, bli en Steve Jobs, i stedet for å bare være med på andres prosjekter?

– Jeg har kanskje tenkt på det en sen kveld, hvor deilig det hadde vært å være alene om et prosjekt. Men jeg tror ikke det ville funka. Jeg tror fortsatt på det sosialdemokratiske ved å utvikle noe i et team, der alle spiller sin beste melodi.

Bård Eker utdyper:

– Drømmeprodukt er et særdeles komplekst produkt som vi klarer å lage enkelt å produsere, finansiere, bruke, og gjenbruke. Alt skal være lett, men det skal være superavansert teknologisk. Da må du gjøre det sammen med andre. Tenk bare på Michelangelo og DaVinci. Det var faen meg ikke mye de gjorde alene. De hadde assistenter og en hel gjeng til å gjøre ting for seg.

I visse rolige perioder har han og teamet likevel forsøkt seg med egne prosjekter i Eker-gruppen.

– Ting kommer jo litt i kladder hos oss. Så når vi har hatt litt tid til overs, har vi satt oss ned og prøvd å tenke ut slike produkter. Vi opplevde at det var veldig mange ulemper. Vi hadde ikke all den riktige kompetansen rundt bordet, og noen av produktideene våre ville til og med blitt konkurrenter til våre kunder. Så det ble litt mer et sysselsettingstiltak, gjengen hadde noe å gjøre, enn at det ble noe ut av det.

Eker gjør likevel egne prosjekter av andre grunner enn å tjene penger, som da de laget en supermotorsykkel i samarbeid med McLaren, som for øvrig var altfor dyr til masseproduksjon.

– En del gjør vi bare for å utfordre oss selv. Enten noe så enkelt som at vi vil lære oss et nytt tegneprogram, bli kjent med spennende folk, eller teste ut noe innenfor aerodynamikk.

Bård Eker og tunet liker å bygge opp de ulike elementene i full størrelse, så brukerne får følelsen med hvordan det blir, og det kan gjøres justeringer. Slik som på styrhuset på denne nye elektriske fergen som er under utvikling.
Bård Eker og tunet liker å bygge opp de ulike elementene i full størrelse, så brukerne får følelsen med hvordan det blir, og det kan gjøres justeringer. Slik som på styrhuset på denne nye elektriske fergen som er under utvikling.

Enhjørningsjaget

Eker ser dessuten elementer ved dagens gründeres produktutvikling som han ikke liker. Blant annet rådet om å komme seg raskest mulig ut i markedet, selv om ikke produktet er ferdig.

– Det er jævlig, jævlig egoistisk. Da bruker du kundene som test-esler, de som har betalt fordi de forventer at produktet funker. Det har blitt et altfor stort fokus på å skape marginer raskt i forhold til å bygge solide verdier som tar lengre tid, men til gjengjeld bringer med seg tryggere arbeidsplasser og andre bidrag til nærmiljøet.

– Så etter din oppfatning bør man heller sørge for at produktet skal være så godt som mulig?

– Du må ha gjort så godt du kan. Du kan gjerne ha betalende kunder, men da må du også ha et godt service-apparat. Så må du si til kundene at det ikke er 100 prosent sikkert at produktet er ferdig, men at du lover at du skal fikse det med en gang.

Eker er kritisk til jaget etter milliardvurderinger, og hvordan gründere virker til å kaste ut uferdige produkter i markedet for å komme dit.

– Alle skal bli enhjørninger, men hvem faen kom på det? Hva skal du med den milliarden? Spør idrettsutøvere som er med i OL eller VM, finnes det noen snarveier der? Her er det ingenting som hindrer deg i å gå fra null til 100 på ingenting. Men hva er vitsen, hvis det bare kommer ut søppel i andre enden?

Bård Eker liker produkter som går an å ta på, og er ikke alltid like begeistret over hypede tech-startups.
Bård Eker liker produkter som går an å ta på, og er ikke alltid like begeistret over hypede tech-startups.

De etablertes muligheter

Eker har full forståelse for at mye kan gå galt for gründere med små team som vil gjøre alt selv. Han tror på den annen side eksisterende bedrifter har en enorm evne til å innovere hvis de har den riktige kunnskapen og rigger seg på den rette måten. Konseptet Eker Express tar tak i bedrifter som er «tilårskomne», men som det er håp for.

– Det er ikke så mange som vil innrømme at bedriftene deres er si’rompa og at de trenger en slik innsprøyting. Bedriften kan også være i et godt driv, med de ser ikke at det er et stoppskilt noen hundre meter nede i gata.

Eker og hans team kommer utenfra og ser ting bedriftene ikke nødvendigvis klarer å se selv. Kanskje skal de ikke engang ha et nytt produkt, men at det handler om å markedsføre seg eller drive salg på en annen måte. Ofte er det rett og slett best å ligge helt unna produktutviklingen.

– Noen ganger er det mange andre ting som må på plass, før de trenger et nytt produkt. Det vil alltid finnes et marked rundt omkring i verden, men du må være flink til å finne det. Du skal ikke dømme noe nord og ned fordi det ikke funker på Grünerløkka.

Den mytiske Koenigsegg-bilen har fått sin plass i Bård Ekers nye arbeidsfellesskap på Skøyen.
Den mytiske Koenigsegg-bilen har fått sin plass i Bård Ekers nye arbeidsfellesskap på Skøyen.

Bakpå i bilindustrien

Noen industrier er mer ute å kjøre enn andre, mener Eker, for eksempel bilprodusentene med sin pushing av stadig nye modeller – gjerne kun med små endringer i designet, uten at det har skjedd noe med selve innmaten.

– Det er ikke mye bærekraft i det. Du blir ikke en ulykkelig mann eller får en dårligere bil om du ikke får de nye frontlyktene eller blinklysene, påpeker Eker.

– Hvis bilprodusentene skulle gjort noe virkelig nytt, burde de gått ut og sagt at de ville gi 20 års garanti på bilene. Det hadde vært ellevilt. Da måtte de brukt fem år, ikke fem måneder på å utvikle bilen. Det er jo testingen som går alt for fort, som gjør at det blir så mye feil.

Hvis bilindustrien hadde forlenget garantien til 20 år, eventuelt om myndighetene hadde pålagt dem det, måtte de hevet kvaliteten betydelig, tenkt helt annerledes.

– Bilene du kjøper nå detter fra hverandre etter mye kortere tid enn for 20 år siden.

Mer idealisme

Det har vært mye motor og eksos i en del av produktene Bård Eker er mest kjent for, men de siste årene har 60-åringen blitt mer og mer opptatt av at det han gjør skal bidra til noe positivt for verden.

– Det kommer jo med alderen, men også av alt vi har fått være med på de siste 35 årene. Vi har jo gjort en del kule ting, men det er jo ikke alt som har vært like samfunnsnyttig. Det å jobbe med noe som kan redde liv, gir deg noe annet. Det er morsomt å sende av gårde en Koenigsegg til 20 millioner kroner til en sjeik og se han glise fra øre til øre. Men så tenker du etterpå, «han har jo 100 sportsbiler til hjemme i garasjen», og hvor mye mer lykkelig blir han og samfunnet over at han kjører rundt i denne også.

– Det er en prestasjon at vi klarer å lage en bil som går så fort, det er et instrument som er bedre enn alle de andre instrumentene i verden, men det er også noe egoistisk ved det.

Det er noe annet å utvikle en elektrisk rullestol, som gjør at folk får et helt annet liv. Akkurat som det å lage en kuvøse som kan redde mennesker. Eller når du jobber med elektriske ferger som kan ta bort køen i forurensede byer.

– Jeg ville ikke vært foruten, ikke misforstå, og mye av kunnskapen vi tilegnet oss ved å lage banebrytende biler og båter kan vi bruke til å lage rekordprodukter på andre områder. Vi er absolutt ikke ferdig med det, men nå er jeg sugen på å gjøre noe mer samfunnsnyttig også.

– For merkevarebyggingen har vel disse kule, men kanskje ikke så samfunnsnyttige tingene vært viktig?

– Vi bryr deg ikke så mye om dette når vi er midt oppi det. Men når vi siden hører hvordan folk snakker om oss, skjønner vi at det var bra at vi gjorde disse tingene. Det var likevel ikke derfor vi gjorde det, vi gjorde det fordi vi hadde lyst til å gjøre noe nytt.

Utvidelsen til Oslo

Apropos nye prosjekter. Etter suksessen med Epiguard har Bård Eker bestemt seg for å utvide samarbeidet med oppstartsselskaper. Han har frem til nå bare hatt kontorer i Fredrikstad, men nå har han tatt over et gammelt industribygg på Skøyen i Oslo. På disse 1000 kvadratmeterne med coworking-space skal ikke bare Eker-selskapene bo, men også andre gründere.

Eker Werks åpner nå i mai, med kontorer og en stor verkstedhall der det både kan bygges og vises frem produkter.

Planen er også å ha ulike små-eventer i lokalene. Målet er at de ulike selskapene skal møte hverandre ved kaffeautomater og den egne baren, for å kunne skape en «tilfeldighetenes magi» mellom de ulike aktørene.

– Det er også en mulighet til å bli kjent med gründere som vi senere kan samarbeide med og kanskje investere i, forteller Eker.

I en gammel verkstedhall på Skøyen åpner nå Bård Eker et nytt coworking-space, særlig rettet mot de som jobber med fysiske produkter i møte med det nye.
I en gammel verkstedhall på Skøyen åpner nå Bård Eker et nytt coworking-space, særlig rettet mot de som jobber med fysiske produkter i møte med det nye.

Ingenting varer evig

Selv om Eker har bygget opp et betydelig eierskap i flere oppstartsbedrifter, og at det antagelig vil komme mer i tida fremover gjennom gründer-fellesskapet på Skøyen, presiserer han at han ikke har noe mål om å sitte som eier i slike selskaper inn i evigheten. Ja, selv om han har vært tungt inne i produktutviklingen, som i tilfellet Epiguard.

– Det blir litt som å ha barn. En dag skal de flytte hjemmefra, og det verste du kan gjøre er å tvinge dem til ikke å gjøre det. Da blir de skrullete. Slik er det med prosjekter, og også bedrifter.

– Men når du har jobbet så mye med et selskap, er det ikke vanskelig å gi fra seg eierskapet, når det kan bli verdt enda større summer etter hvert?

– Jeg er i utgangspunktet en veldig dårlig selger, jeg vil egentlig bare bygge. Men det er viktig å tjene penger for å bruke penger. Det grunnleggende er å bygge en bra bedrift, og etter hvert som du har vært med på en del, blir det kanskje også lettere å gi fra seg ting når du ser det vil passe bedre et annet sted.

– Hvis det er til det bedre for barnet ditt at det flytter, og du til og med får noe penger ut av det, så er jo lista over andre ting du kan bruke penger på lenger enn det pengebunken er høy.

Alt skal tilbake

Mye tyder på at Bård Eker heller ikke kommer til å dø med en hel masse penger i banken.

– Det har med å bli gammel å gjøre. Enten det er Røkke eller andre, de som har jobbet som gærninger og tatt risiko som ingen andre har turt, og dermed tjent mer penger enn andre – ja, plutselig begynner de å gå de bort.

– Det går nok på at smarte folk vet at det er en tid for alt. Smarte folk vet at du er naken når du kommer og naken når du dør. Smarte folk vet at hvis du gir alle pengene til unga dine, så ødelegger du dem. Hvis du tar fra dem den skapergleden du selv ånder og puster i hver dag, «nei, gutten min, du skal få alle penga du». Hvem er det som vil unga sine så vondt?

– Når du tenker slik, så skal jo alt før eller siden tilbake til samfunnet, konstaterer Bård Eker.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*

Powered by Labrador CMS