Røkke har 200.000 timer igjen å leve, og har lagt en plan: Nå ber han unge gründere skynde seg

I begynnelsen av februar i år satt StartupLab-veteranen Tor Bækkelund hjemme i sofaen i villastrøket mellom Ullevål og Forskningsparken. Da ringte det fra et hemmelig nummer. Det var ikke «selgere og annet fanteri», de som vanligvis ringer Bækkelund fra skjulte numre på denne tiden av døgnet, men i andre enden var hans tidligere sambygding Kjell Inge Røkke fra Molde. Industrimagnaten hadde en idé.

– Jeg har 200.000 timer igjen å leve, like lenge som dere har levd, og dere har 350.000 timer igjen på å gjøre en forskjell i verden. Prisen for å bli født er at du en gang må dø. Så hva gjør vi på denne korte tiden for å gi det mening og tilfredsstillelse, spør Kjell Inge Røkke fra sofakroken i Realfagsbygget på NTNU.

Samme dag som fireside-chat’n denne regntunge onsdagen hos studentgründer-organisasjonen Spark i Trondheim, har han sluppet nyheten om Runway FBU – en ny startup-hub med et fond på 300 millioner kroner i Akers nye tech-hus på Fornebu. Runway skal ikke bare investere i oppstartsselskapene, men det enorme Røkke-systemet skal hjelpe til med å skaffe de første kundene – gi gründerne fart fra starten av, slik Cognite og John Markus Lervik fikk drahjelp.

Starten

Denne artikkelen kunne handlet om mye. Røkkes 40 år lange historie som gründer og etter hvert en av Norges rikeste menn er en journalistisk gullgruve. Hadde vi vært en annen avis, i en annen setting, hadde vi helt sikkert vært innom både et visst båtsertifikat, Norgeshistoriens kanskje mest omtalte faktura for et par tiår siden og diverse annet. Men samme dagen som han lanserer det som kan bli et av landets mest markante startup-miljøer i årene fremover, skal dette naturlig nok handle om betraktningene til gründeren Røkke. (Dette vi nå skriver baserer seg både på den sjeldent åpenhjertige sofapraten foran studentene, men også intervjuet Shifter hadde med Røkke i etterkant.)

Egentlig er han ikke den som insisterer på at alle skal bli gründere, selv om det kan høres slik ut når han ber NTNU-studentene tenke gjennom hvor mange tusen timer de har igjen før de blir pensjonister. Han har selv erfart at entreprenørskap ikke er for alle. Noen historier er kjent, andre ikke fullt så kjent. Selv ramlet han jo litt tilfeldig inn i det, og med alt som er skrevet om Røkke er det greit med en påminnelse om hvor det en gang startet.

– Jeg var nygift og hadde ingen store planer for fremtiden, forteller Røkke om det som skulle bli det store gründerske aha-øyeblikket.

Han var fisker i Barentshavet, og tanken var egentlig å mønstre på en båt som skulle gå til Grønland, den gangen for 40 år siden. Det var da han fikk et tilbud fra sin daværende arbeidsgiver Erik Breivik om å kjøpe seg inn i en reketråler i Seattle. 23 år gamle Røkke fikk en time på å tenke seg om.

– Så da gikk jeg der rundt i Moldes gater – i Storgata. Det er ikke en stor gate, men den heter iallfall Storgata. En time senere ringte jeg tilbake og sa at «jeg har noen kompiser som går på et universitet i Colorado, og det kan da ikke være så langt fra Seattle til Colorado». Men det var altså en fjellkjede mellom som het Rocky Mountains.

Kompisene han snakker om, var de andre senere næringslivstoppene Kristian Normann og Bjørn Rune Gjelsten.

Dumpet til barnehagen

Det var ikke bare geografikunnskapene om USA som det skortet litt på. Han var intet stort akademisk talent, den lille Røkke.

– Jeg er nok den eneste i dette rommet her som begynte i første klasse to ganger. Jeg startet på skolen på Langmyra, og uti oktober ringte rektor til min mor og sa «jeg tror Kjell Inge må tilbake til barnehagen». Jeg var kjempefornøyd, jeg fikk gjøre som jeg ville, men jeg tror ikke min mor var like stolt, sier Røkke, som forteller at han fikk sitt selvbilde gjennom at han var flink i idrett, der han også møtte Gjelsten første gang.

– Jeg var beviselig den dummeste på skolen. I matematikk klarte jeg meg godt, men jeg var ordblind så det holdt, og ADHD var ikke noe man hadde kommet opp med ennå. Jeg hadde jo heldigvis disse tingene. Jeg skjønte det ikke selv da, men disse egenskapene var det beste som har skjedd meg, forteller Norges kanskje største gründer det siste halve århundret, på spørsmål fra ordstyrer og techhub-leder Thea Wiig i Runway om det går an å lære seg å ta risiko på den måten han har gjort.

Den første tanken

Kjell Inge Røkke peker lett ut vendepunktet som førte ham inn i entreprenørskap. Det skjedde i en samtale med de nevnte kameratene Kristian Normann og Bjørn Rune Gjelsten da han i begynnelsen av 20-årene besøkte dem i skistedet Boulder i Colorado.

– De snakket om fremtiden. De hadde allerede planer for hva de skulle gjøre med livet sitt. Så da jeg satt på flyet tilbake til Seattle, begynte jeg å tenke. Det var vel den første bevisste tankeprosessen jeg hadde fått i mitt liv.

– Jeg hadde vært på halvveis autopilot, styrt av lyst frem til da. Konklusjonen var at hvis jeg ikke gjorde noe, så ville jeg ende opp i et av livets rare hjørner der jeg ikke bestemte selv, men livet ville bestemme over meg.

17. april 1980 sto han på Fishermen’s Terminal i Seattle, og sa for aller første gang at han hadde lyst til å bli rik.

– Med rik tenkte jeg på frihet, men jo rikere jeg er blitt, jo mer har jeg skjønt at det ikke finnes en slik frihet i verden. Rikdom er det største fengselet. Det finnes ingenting verre enn å få mer tilgang på penger enn brains. På den reisen mister du kontrollen.

Prisen for gründingen

De som husker noen år tilbake i norsk næringslivshistorie, vet at Røkke ikke alltid hatt like god kontroll på businessen som han har hatt med solide Aker de senere årene. Den klare meldingen til studentene er at det ikke er en dans på roser å være gründer, det kommer til å bli noen turer ned i kjelleren.

– Dersom du skal bli gründer, vil jeg at du skal tenke gjennom om du er villig til å betale prisen.

Fra den spede begynnelsen da han skulle kjøpe sin første fiskebåt i Seattle, ble det både medvind og motvind.

– Jeg var en førerkortløs gutt, og min kone måtte kjøre meg rundt til alle fiskebåt-meglerne i Seattle, for å legge frem hva jeg ville gjøre. Det var en industri i fundamental endring, og jeg klarte å få min pitch frem. Jeg hadde flaks og møtte en som hadde et prosjekt som han ikke kunne fullføre, en mann som var like gammel som min far.

– Den første båten brant og var underforsikret. Den andre båten gikk på grunn og var underforsikret. Jeg var veldig heldig likevel, forteller Røkke, med henvisning til at forutsetningene for å lykkes var gode, og at det for han etter hvert utviklet seg til en «perfect storm», der pilene pekte oppover i fiskebusinessen hans.

Røkke og Lerviks magiske møte med investorlegenden fra Silicon Valley: Slik banet de vei til milliardinvesteringen

Læring fra en krise

Røkkes største krise som industribygger skjedde den gangen flesteparten av de fremmøtte studentene i auditoriet i Realfagsbygget fortsatt gikk i barnehagen. Bakgrunnen for ulendet var at Røkke i 2001 vant en lang og hard kamp om Kværner, som han fikk en stor - og svært dyr - jafs av.

– Jeg har hatt den fantastiske opplevelsen av å nesten gå konkurs. Jeg hadde mistet alt jeg hadde av penger, slik det ble målt. Jeg hadde overtatt en bedrift etter at bankene inviterte meg på høye smørbrød og sa at «vi må redde Kværner». Jeg var idioten med sjekkheftet. Først da jeg hadde slått sammen bedriftene, så jeg at «dette var jo pill råttent». Ett år senere igjen ble jeg tatt med på Vestlandslefse i tredje etasje i banken, der de sa jeg var konkurs.

Røkke på sin side mente at det fortsatt var verdier og håp i selskapet.

– Jeg sa «jeg skal gi dere alt jeg har, det er ingen diskusjon, jeg trenger ikke ha en krone igjen. Men jeg gir ikke opp nå».

Gjelden Røkke pådro seg skal ha tynget voldsomt, men moldenseren klarte å få bankene til å refinansiere 8 milliarder kroner. Overfor studentene forteller han om nettene den gangen det sto på som verst, da livsverket holdt på å gå i grus.

– Du legger deg om kvelden, med en dyne på gulvet og en dyne i senga. Så svetter du gjennom begge sider av den første dynen, før du gjør det samme med den neste. Så må du gå på kontoret og være i godt humør og optimist.

Nå i dag ser han med mer glede på det som skjedde, enn da han lå og svettet ut dyner.

– Det er bra at reisen har vært kronglete, det er bare gjennom det man lærer, sier han.

Å føle seg dum og tørre

Røkkes råd er også å ha troen på den du er, og prosjektet du har – selv om det kan føles usikkert, ikke minst på grunn av folk rundt deg.

– Da jeg kom tilbake til Norge, var jeg så fascinert av alle de som sa de riktige tingene, det hørtes så smart ut. Jeg følte meg så usannsynlig dum. Tre år etterpå sa de samme menneskene de samme tingene, det hørtes fortsatt smart ut, men de fikk jo ingenting til å skje. Så ikke undervurder dine egne fortreffeligheter. Det er ingen i dette rommet som ikke kan flytte det fjellet man drømmer om.

Han mener dagens teknologistudenter er i en svært heldig situasjon, med et par ytre forutsetninger som gjør det lettere å flytte fjell enn før. Rekordlave renter gjør at investeringskapitalen sitter løsere enn kanskje noen gang. Samtidig pågår det en eksponentiell teknologiutvikling uten sidestykke i historien.

– Fremtiden er fantastisk, dere er så vanvittig heldige. Dere skjønner det ikke selv. Dere erfarer ting som ingen andre generasjoner har opplevd før. Jeg blir sjokkert hvis det ikke ut av miljøet her på NTNU vil komme Norges kanskje største bedrift innen 20 år. Men dere må tørre.

En enhjørning ble født

Selv har han sett hvordan Moores lov om eksponentiell utvikling har muliggjort et selskap som Cognite – teknologistartupen til John Markus Lervik og Aker. Røkke hadde sett utviklingen til ingeniørene sine, hvordan de lærte mer og mer gjennom yrkeslivet, og til slutt ble «perfeksjonert», akkurat i tide til å pensjonere seg.

– Alt med engineering er regelbasert. Jeg ville ha et system som automatiserte innsatsfaktorene, og så tok vekk 80 til 90 prosent av ingeniørtimene. De flirte av meg, og sa at «Mikke Mus er ikke virkelig».

Men Moores lov har en tendens til å fungere, påpeker Røkke. Teknologiutviklingen går raskt. Da Aker etter noen år så at tiden var inne, begynte Røkke personlig en lang og iherdig overtalelses-prosess overfor den kjente seriegründeren John Markus Lervik, som Røkke betraktet som «et geni».

– Han ville ikke, men jeg sa «John Markus, bare kom nå. Bare kom». Han sa «nei». Jeg sa «jo, du kommer». Jeg sa «reis verden rundt, hvor du vil, bruk så mye penger du vil, snakk med alle som holder på med dette». Han gjorde det, og da han kom tilbake, var svaret at ingen hadde løst det vi ville løse.

Ingen hadde systemet som håndterte de store datamengdene, slik at eventuelle applikasjoner oppå der igjen kunne snakke sammen. John Markus Lervik og Cognite måtte lage denne arkitekturen før de kunne gjøre noe annet.

– Vi etablerte det som skulle bli den første fullblods enhjørningen i Norge. Det er riktignok noen som prøver å ta fra oss den førsteplassen, men vi er det, sier Røkke, med en usagt henvisning til striden med Oda og Karl Munthe Kaas om hva en slik tech-enhjørning er, og hvem som da egentlig var først ute i Norge med å bli et unotert selskap verdt over en milliard dollar.

De var skadeskutte gründere, men nå eier superutviklerne aksjer for flere hundre millioner i Cognite

Ruller ut tech

Enhjørning eller ikke enhjørning. Etter Cognite-suksessen har Kjell Inge Røkke uansett fått enda mer blod på tann. På starten av året lanserte han en stor teknologisatsing, under navnet Axis. Tanken er å bygge flere titalls programvareselskaper på Fornebu under denne paraplyen, etter Cognite-modellen. Det vil si at Aker står som hel- eller hovedeier, og Aker-selskapene skal være testarena. Det første selskapet under satsingen, foruten Cognite, er Aize. Programvareselskapet skal lage løsninger som erstatter gammeldagse prosesser i kapitalintensive prosjekter i industrien. Første testarena for Aize er utbyggingen av Noaka-feltet i Nordsjøen.

– Det var midt i koronakrisen, og det var ikke så lyst rent økonomisk, men jeg så lyst på hva vi kunne skape. Jeg vil kalle prosjektet Normandie. Oppkalt etter den mest komplekse operasjonen under andre verdenskrig.

I dag er det 200 ansatte i Aize, og Røkke mener det store skiftet innenfor industrien knapt har begynt.

– Mobiltelefonen har gjort vanvittig mye for B2C, men ikke for B2B.

Aktiv rolle

Om Røkke hadde trukket seg tilbake nå, ville nok de aller fleste tenke at han gir seg mens han er på topp. Likevel fortsetter han altså, med stadig raskere omdreining i prosjektene – nå også med Runway FBU, en startup-satsing som gir NTNU-studenter med gründerambisjoner stjerner i øynene.

– Det etablerte næringslivet har et ansvar for å hjelpe det nye næringslivet, forklarer han, og sier også:

– Hvis du har en viss mengde kapital, er det din kapital. Har du over en viss mengde kapital, er det samfunnskapital.

Han har selv en Askeladden-historie, og insisterer på at det er en av drivkreftene bak satsingen.

– Jeg vil at de som sitter nederst på bordet økonomisk og øverst på bordet intellektuelt sett får gå dit de vil. Med «no strings attached».

– Din personlige rolle i Runway FBU og den nye startup-satsingen. Kommer du til å bruke tid på gründerne?

– Selvfølgelig, det er gleden med å møte kreative mennesker som jeg lærer noe av. Jeg er blitt så gammel at jeg ikke gjør ting jeg ikke liker. Jeg trenger ikke henge rundt folk jeg ikke liker. Jeg gjør kun ting jeg synes er gøy. Og det morsomste jeg kan gjøre er å møte unge mennesker som ser annerledes på verden enn en selv. Men det blir uformelt fra min side.

Tiden som er igjen

Tilbake til tellingen av timer til man forlater kloden. Røkke har regnet seg frem til at det er litt over 700.000 timer i et 80 år gammelt liv, derfor har han dårlig tid.

– Det å telle hvor mange timer du har igjen, bruke det til noe verdifullt, er det noe som har gått opp for deg etter hvert?

– Ja, jeg brukte et helt år på å tenke over hva du sier ja og nei til i livet. Da jeg vokste opp, måtte jeg si ja til det jeg ønsket meg. Nå må jeg si nei, for å få det jeg ønsker meg. Det er en bevisstgjøring. Jeg er ikke her om 300.000 timer. Det er ikke noe sårt eller et tema jeg bruker altfor mye tid på. Men det er en grei ting å ha med seg, det at du har en begrenset tid til å gjøre en impact.

Han forteller at erkjennelsen kom da han var i slutten av 30-årene.

– Var det en «nå er jeg halvveis i livet»-greie for deg?

– Nei, det var mer et spørsmål om hva livet er. Det er vanskelig å dø annerledes enn du lever. Dette er viktig å vite for unge mennesker som i utgangspunktet har ubegrenset tid, at det ikke er ubegrenset for dem heller. Jeg ligger bare 350.000 timer foran dem.

Ikke alle skal bli gründere

– Du var altså gründer på automatikk frem til du var 38 til 39. Følte du at du også hadde blitt en sånn «corporate fyr», da eller?

– Nei, jeg tror jeg har vært gründer i holdning i hele mitt liv, da jeg ble bevisst på hva det faktisk var. Da jeg vokste opp var det jo ikke et ord engang.

Han påpeker at han ikke er så opptatt av at alle skal bli gründere.

– Ikke bli «hell bent» på å bli gründer, men bli «hell bent» på å forstå hva et liv er. Det er usannsynlig viktig å forstå hvem du er. Alle blir ikke gründere, eller skal bli gründere. Men alle bør bli meningsfulle arbeidstagere, som gjør meningsfulle ting.

Han påpeker at det skal være ikke-gründere i gründerbedriftene også.

– Du skal ikke bare finne ansatt nummer en, to, tre, men også de som blir nummer 10, 20 og 50. Det er en balansegang.

– En dynamisk arbeidsplass kan være like interessant som å være gründer. Så ikke bli opphengt i gründerordet, sier Røkke, med melding til de som ligger noen hundretusen timer etter ham i løypa.

Den nye Askeladden-sjefen mener de sitter på en utømmelig idébank, men tror de snart må senke tempoet

Konstante tankeprosesser

– Det er interessant å vite hvor ideene dine kommer fra. Hva er metodikken din?

– Jeg tenker på hvordan Aker ser ut i dag, og hvordan skal Aker være relevant om 25 år. Den tankeprosessen foregår ganske konstant.

I løpet av dette året skal Aker-konsernet legge frem en visjon og handlingsplan for nettopp de neste 25 årene. Venturebiten er en del av det. Røkke innser at den ikke kommer til å gi de store økonomiske gevinstene de neste syv til åtte årene, men at den vil være med å forme det nye Aker.

Røkkes tankeprosesser rundt dette kan for eksempel resultere i mang en telefon og diskusjon utenfor kjernetiden. En idé fredag kveld kan ikke vente til mandag, da får de ansatte ham på tråden.

– Du kan ikke si at du bare skal være kreativ mellom åtte og tolv i dag.

– Så da ringer du på kvelden eller klokken fem om morgenen?

– Ja, selvfølgelig, det spiller ingen rolle når det er. Det er en dynamikk i å spille ping-pong på denne måten, når det er korte veier til å få tilbakemeldinger på hva som er dumt eller smart.

– Du er jo sjefen selv. Er det vanskelig å si nei til sjefen?

– Ja, at det er en unaturlig silence når jeg prater. Øyvind (Eriksen, CEO Aker, red.anm.) sier alltid «lytt til hva Kjell Inge prøver å si, hjelp han til å skjønne hva han prøver å si eller tenke». Fordelen med Aker er at det er stort, men samtidig lite, med korte beslutningsprosesser.

Tech-toget går

Røkke har sett giganter vokse frem i den nye økonomien de siste par tiårene, men først de senere årene har han har vært ordentlig på hugget, og det har da kommet en ketchup av initiativer – nå denne uken med Runway FBU.

– Følte du at toget kom til å gå, hvis dere ikke meldte dere på dette?

– Ja, jeg gikk jo glipp av internett, jeg mistet mobilsiden av det også, men jeg tror vi har en fordel med den kunnskapen vi har. Ingen andre i verden kunne klart å etablere Cognite i den farten vi gjorde. Vi hadde kunden, kapitalen og talentet til å gjøre det.

Røkke er blant de som tror at mange etablerte storselskaper vil slite med endringene verden står overfor. Det er i så måte lettere å bygge noe fra bunnen av. Eller som parallellen som Røkke bruker - det er ikke lett å ta over et gammelt hus som er vernet av riksantikvaren.

– Det er mye bedre å bygge noe helt fra scratch, slippe den innebygde motstanden mot endring.

Han svarer også på hvorfor de ikke har satset på prosjekter som Runway, Cognite og Aize før.

– Det var ikke riktig for oss som system. Vi var ikke der tankemessig for ti år siden. Det gikk opp for meg at jeg måtte forstå på et strukturert vis hvilke trender de unge menneskene tenker på. Hvilke utfordringer ser de som skal løses i min generasjon.

Slik får Snö innpass hos verdens største VC-fond

Tech-trappen til himmelen

Når de unge gründerne snart inntar den nye tech-huben på Fornebu, er det i et hus designet rundt en trapp som Røkke kaller «Stairway to heaven». Der skal ideer og kunnskap utveksles, og prosjekter skal vokse til himmels. Inspirert av både smitteeffekten de ambisiøse vennene Gjelsten og Normann hadde på den planløse unge mannen Røkke den gangen i Boulder for 40 år siden, og også det han så på sin dannelsesreise i Silicon Valley i forbindelse med fornyingen av Aker da de flyttet til Fornebu for noen år siden.

Selv om gründerne skal kunne nyte godt av både kapital, kunnskap og kundetilfang i Aker-kvartalet, samt at Røkke vil komme innom på uformelle besøk både titt og ofte, er den tidligere fotballklubbeieren fra Molde bestemt på en ting.

– Vi skal kun fasilitere, vi forteller ikke hvordan gründerne skal gjøre det. Hvis du har Ronaldo på laget, begynner du ikke å fortelle Ronaldo hvordan han skal drible.

(Artikkelen baserer seg både på den sjeldent åpenhjertige sofapraten foran studentene, men også intervjuet Shifter hadde med Røkke i etterkant.)