Børsene styres av krig og inflasjon

I USA har aksjemarkedene vært på vei nedover det aller meste av tiden siden nyttår.

Indeksen S&P 500 har falt nesten 19 prosent siden toppunktet i begynnelsen av januar. New York-børsen er dermed nær det som kalles et «bjørnemarked» – kjennetegnet av kursfall på over 20 prosent.

– Jeg tror en bare må stålsette seg, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 om den mulige veien videre.

Hun peker på at USAs sentralbank har varslet flere rentehopp i sommer. Og høyere renter er sjelden gunstig for aksjemarkedet.

Han fikk eposten som ber portefølje-gründerne forberede seg på det verste

Mindre fall i Oslo

Også aksjemarkedene i Tyskland og Frankrike har for det meste vært nedadgående siden nyttår. I Japan begynte den fallende trenden i fjor.

Utviklingen på oljedominerte Oslo Børs har vært litt annerledes, og hovedindeksen begynte å synke i april. De siste ukene har den gått noe opp igjen.

Fredag pekte pilene oppover både i Asia og Europa, men det er høyst uvisst om denne trenden vil fortsette.

– Hvis det blir et mye kraftigere børsfall internasjonalt, så pleier det å smitte også Oslo Børs, sier Holvik til NTB.

En x-faktor er likevel den høye oljeprisen, som isolert sett løfter det norske aksjemarkedet. Prisene på olje og gass har steget kraftig, delvis som følge av Ukraina-konflikten.

Flaskehalser

Prisøkningen på energi er ett av mange eksempler på at økonomien generelt sett preges av stigende priser.

Tendensen er den samme i en lang rekke land. Den er blitt forsterket av krigen, men også flere andre faktorer har bidratt til den høye inflasjonen.

Da pandemien var på hell og økonomien ble «gjenåpnet», ble det vanskelig å dekke etterspørselen etter en lang rekke varer. Kjøpelysten var høy, produksjonskapasiteten begrenset, og det ble vanskelig å få tak i nok skip og konteinere.

I tillegg ble det mangel på lastebilsjåfører både i Europa og USA. Alle disse «flaskehalsene» bidro til å presse opp prisene.

I flere land er også arbeidsmarkedet stramt, og mange arbeidstakere har kunnet glede seg over høyere lønnsvekst.

– Vil presse på

I USA lå den årlige inflasjonen i mars på 8,5 prosent, det høyeste nivået på over 40 år.

Prisveksten i Storbritannia i april lå på 9 prosent, det høyeste nivået på ganske nøyaktig 40 år.

For å få bukt med problemet er USAs sentralbank tilsynelatende villig til å gå hardt til verks. Sentralbanksjef Jerome Powell sa 17. mai at han vil «presse på» helt til inflasjonen går ned.

Dermed ligger det an til flere nye renteøkninger i USA, i tillegg til rentehoppene så langt i år. Rentehevinger er sentralbankenes viktigste våpen mot høy inflasjon. Også i Storbritannia, Norge og en rekke andre land er rentenivået på vei oppover.

Men høyere rente fører vanligvis til lavere aktivitet i hele økonomien. Dermed øker risikoen for en ny periode med økonomisk nedgang.

Tøff pengejakt? Disse engleinvestorene har ikke latt seg skremme av inflasjonspøkelser, tech-krakk eller russisk krigshissing

Økonomisk dilemma

Rentehopp pleier også å dempe utviklingen i aksjemarkedene. Det betyr at aksjekursene indirekte vil bli sterkt påvirket av prisveksten – siden rentene trolig må heves helt til inflasjonen går tydelig ned.

– Utviklingen i aksjemarkedene avhenger i stor grad av inflasjonen. Den amerikanske sentralbanken vil se at inflasjonen demper seg før de gir seg med renteøkningene, sier Elisabeth Holvik.

Hun mener USAs sentralbank tidligere har tatt for hardt i for å stimulere økonomien. Også dette kan ha trigget prisveksten som gjør det nødvendig med hardere innstramming nå.

I tillegg til inflasjonen og krigen i Ukraina peker Holvik på de nye nedstengningene i Kina som en negativ faktor for verdens børser. I blant annet Shanghai er svært strenge restriksjoner innført i et forsøk på stanse en ny smittebølge.