Cognite-gründer John Markus Lervik.
Cognite-gründer John Markus Lervik.

Cognite-sjefen mener norske selskaper har flere fordeler i kampen om å posisjonere seg internasjonalt etter krisen

Tilrettelegging for investeringer utenfor kjerneområdene til olje- og gassbedrifter, kombinert med tydelige krav fra myndighetene, er godt nytt for norske teknologibedrifter, tror Cognite-sjefen.

Publisert Sist oppdatert

Enda en krisepakke til næringslivet er på vei, varslet regjeringen torsdag. Denne gangen med hensikt om å stimulere til langsiktig teknologiutvikling, og særlig for å akselerere «grønn omstilling» i olje- og gassnæringen. Det ble samtidig lagt frem en ny skatte- og avgiftsordning som booster petroleumsbransjen med opptil 100 milliarder kroner.

Det er godt nytt for hele bredden i det norske næringslivet, mener gründer og daglig leder i Cognite, John Markus Lervik. SaaS-selskapet utgjør spydspissen i digitaliseringsarbeidet til flere olje- og gasselskaper, deriblant for majoritetseier Aker ASA.

– Du får så mye mer for pengene nå. Både når det gjelder å redde bedrifter som burde reddes, men ikke minst å skape bedrifter som blir enda mer konkurransedyktige rundt neste hjørne, sier han.

– Vi har ikke bare store forventninger, men også store ambisjoner for hvordan vi kan bruke dette til å øke konkurransekraften både til norsk industri og ikke minst til norske teknologibedrifter.

Lett å skalere

Selv satset selskapet først på kunder innen olje og gass fordi investeringsviljen for å løse kompliserte og viktige problemer var stor, forteller Lervik. Men teknologien de lager brukes også i øvrig industri, og på sikt er visjonen til selskapet å «transformere industri digitalt, på tvers av bransjer; prosessindustri, kraftbransje, manufacturing, olje og gass, vind, 'whatever'».

– Alle har de samme problemstillingene, og de er ganske komplekse. Men hvis vi løser dem godt, er det relativt lett å skalere. Og vi i Norge er gode på det, sier han.

Spår «hundreganger'n»

Uten pakkene som nå er varslet hadde man risikert å «drepe hundrevis av gode teknologibedrifter», tror han, på grunn av manglende investeringskraft i årene som kommer.

Selskapsinformasjon fra Caphub.io

COGNITE AS

Cognite er et globalt industrielt AI-SaaS-selskap, som støtter fullskala digital transformasjon av tunge eiendomsindustrier over hele verden. Selskapet har fokus på sikkerhet, tverrfaglighet, bærekraft, effektivitet.

Les mer om selskapet her

LYSAKER

John M. Lervik

50+

  • AKER CAPITAL AS
  • ASAH AS
  • AKER BP ASA
Se hele selskapsprofilen

– En ting er å få selskaper til å overleve i det korte bildet, som det har kommet en del ordninger for. Det andre er å greie og faktisk investere for vekst framover. La oss ta offshore vind, for eksempel, som vi har begynt å jobbe med nå. Det er ikke sikkert én krone investert nå, er superprofitabel i år, eller neste år heller. Men over tid kommer det til å gi ti- og hundreganger’n. En krone eller fem eller ti inn i å akselerere transformasjonen av olje- og gassindustrien til å bli enda mer energieffektiv, med kraft fra land, samt redusere utslipp - og ta den kompetansen inn i for eksempel offshore vind og andre tilsvarende ting, det vil gi hundreganger’n!

To norske fortrinn

Lervik peker på to særlige fortrinn det norske næringslivet har i det internasjonale racet om å posisjonere seg best mulig før krisen er over.

– Måten vi jobber på er veldig bra for å vokse globalt. Vi har flatere organisasjoner og gir folk innflytelse. Vi er positive til å bruke teknologi for å forenkle og effektivisere.

– Og så er det andre spesielle at norsk industri har veldig mye dybdekompetanse. Nå må vi benytte anledningen til både å styrke norsk industri i Norge, og også skape konkurransedyktige teknologieksport-bedrifter. Der har vi en kjempemulighet, mener han.

Målrettet investering og krav

Han viser til at mange internasjonale konkurrenter av norske oppstartsbedrifter nå er i knestående på grunn av krisen, med permitteringer, nedskjæringer - og i alle fall ingen mulighet til å satse.

– Hvis vi i Norge, som et økosystem av selskaper og myndigheter, evner å investere oss gjennom dette, da ligger vi meget godt an og vil kunne styrke framtidig norsk konkurransekraft betydelig, sier Lervik.

– En ting er å strø penger ut på bred front, men det må investeres målrettet for å sikre langsiktig suksess. Vi bør se på offshore vind, og kanskje se på å drive olje- og gassbransjen fremover på kort sikt, mot tydelige krav om at de tar ned «CO2-avtrykket» gjennom bruk av elektrisk kraft, inkludert det å ha offshore vind sammen med oljeriggene, for eksempel. Slik får vi det beste av to verdener; mindre utslipp når vi utvikler olje, samtidig som at vi får utviklet den mer framtidsrettede offshore vind-industrien.

Produkter før prosjekter

Regjeringens forslag til midlertidige endringer i petroleum-skatten:

  • Selskapene får utgiftsføre investeringer, inkludert friinntekten, umiddelbart i særskatten. Friinntekten reduseres fra 5,2 prosent per år de fire første årene til 10 prosent det første året. Dette gjelder for investeringskostnader selskapene pådrar seg i 2020 og 2021, og for investeringer som er omfattet av planer (PUD/PAD) som er innlevert innen utgangen av 2021 og godkjent innen utgangen av 2022, og frem til produksjonsstart. Endringene vil ikke gjelde for investeringskostnader som selskapene pådrar seg etter 2024.
  • Skatteverdien av underskudd i inntektsårene 2020 og 2021 kan utbetales.
  • Departementet vil vurdere forholdet til EØS-avtalen.
  • Regjeringen vil legge frem forslaget i en egen proposisjon for Stortinget 12. mai.
  • Regjeringen vil i slutten av mai også legge frem en grønn omstillingspakke for næringslivet.

(Kilde: regjeringen.no)

Uten å kjenne detaljene, har gründeren umiddelbart troen på skatte- og omstillingspakkene som regjeringen har skissert. Det må imidlertid ses i en større sammenheng, eksempelvis med regjeringens arbeid om en datadrevet økonomi. Lervik var oppstartsbedriftenes stemme i et ekspertutvalg som nylig kom med sine anbefalinger til politikerne om datadeling i næringslivet. De anbefaler blant annet å belønne store bedrifter som blir kunder av startups.

– Hvis de settes opp riktig, vil det være med på å «fuele» mange av selskapene, og sørge for at de lager produkter og ikke prosjekter.

– Det er veldig viktig at vi slutter å levere bare konsulent-basert prosjekter. Vi må bruke anledningen til å levere produkter. Det betyr standardisering og datadeling. Om man legger inn incentiver eller krav rundt dette i disse ordningene, vil vi ikke bare komme oss gjennom den vanskelige perioden vi er i nå, men vi vil komme ut av det med en mye større konkurransekraft.

– Men for å få til det, er ansvarsområdet bredt. Alt ligger ikke på myndighetene?

– De må fasilitere og sette krav. Da må industrilokomotivene - som Equinor, Aker BP og Lundin - drive dette innenfor rammene som myndighetene har, og gjennom dette dra med seg resten. Det er måten å få det til på.

Hele verdikjeden

– Mange ber om mer penger til de minste, er det ikke bedre at de får vokse på egne premisser?

– Man må få med seg hele verdikjeden. Skatteincentiver fra myndighetene er én ting, det er «fine». Men man trenger også rammer som gjør at når operatørene og andre kjører prosjekter, kreves det at det som leveres er moderne - software, produkter, API-basert, datadeling - slik at man får ut effektiviteten både i prosjektene og i industrien som helhet.

– Men her er det en balanse - hvor mye vil en privat bedrift gå med på at myndighetene styrer?

– Jeg synes det er en del åpenbare ting her. Når man skal bygge en oljeplattform, er det kanskje 500 leverandører. I dag har det vært papirbasert utveksling av informasjon. Det er transaksjonelle relasjoner; den som leverer noe, leverer og løper videre til neste prosjekt. I stedet bør man se på det som en livssyklus, der de som leverer noe skal være knyttet sammen over tid. Der kommer datadeling inn; alle skal ha innsikt i det de driver med, helt sømløst. Og at man optimaliserer hvordan man operer kontinuerlig - om det er en kraftstasjon, fabrikk eller hva som helst, basert på at de forskjellige leverandørene har innsikt i det som er levert.

– Hvis det er så åpenbart, hvorfor har vi ikke kommet lenger?

– Det er mye enklere. Det har tidligere ikke vært lett å implementere dette teknologisk. Men nå finnes det løsninger. Det er skyløsninger, det er API-basert software, det er open source.

Incentiver for effektivitet

– Det andre er at det har vært gammeldagse forretningsmodeller der man har kjøpt ting basert på timer, og kjøp av utstyr uten krav til leveranser over tid. Da er det incentiver til å gjøre ting ineffektivt, fordi jo mer tid en bruker på å lese og sende et dokument, jo mer penger tjener man. Det med datadeling er med på åpne opp dette. Vi kan gå fra at jeg gir deg en pumpe eller turbin til en fast pris, til at en sier at jeg vil ha en pumpe eller en turbin som en tjeneste. Konseptuelt så er det så enkelt som dette. Vi finner det i konsumentverdenen; du får musikk, film og nærmest mat som en tjeneste.

Han trekker også frem solcelleselskapet til Andreas Thorsheim, Otovo, som et godt eksempel på et selskap som jobber med denne tilnærmingen. Snart ruller de ut leasing av solcellepaneler.

– Nå er teknologien der. Da er det bare å «aligne» forretningsmodellen. Igjen, der kan myndighetene være med på å både sette reguleringer og incentiver for å fjerne svinn og ineffektivitet, og for å fremme bærekraftige løsninger.

«Omstillingspakken» til regjeringen skal legges frem i sin helhet i en egen Stortingsproposisjon i slutten av mai.

Powered by Labrador CMS