Etter hvert som nesten alt er koblet til nett, er sikker og stabil tilkobling blitt viktigere. Det har gått 12 år siden Celerway Communications ble startet av Audun Fosselie Hansen og Kristian Evensen på Simula Research i Oslo for å bidra til nettopp det.
Selskapet har på den tiden utviklet såkalte «gatewayrutere» med tilhørende programvare som kan sikre mer robust kommunikasjon «på kanten», altså der hvor det ikke alltid er opplagt at vanlige former for oppkobling fungerer.
Etter hvert som nesten alt er koblet til nett, er sikker og stabil tilkobling blitt viktigere. Det har gått 12 år siden Celerway Communications ble startet av Audun Fosselie Hansen og Kristian Evensen på Simula Research i Oslo for å bidra til nettopp det.
Selskapet har på den tiden utviklet såkalte «gatewayrutere» med tilhørende programvare som kan sikre mer robust kommunikasjon «på kanten», altså der hvor det ikke alltid er opplagt at vanlige former for oppkobling fungerer.
Det kan for eksempel være for løsninger i Forsvaret, i en politibil eller en ambulanse, i en luksusyacht eller for et TV-team som må sende bilder direkte. Mulighetene er mange.
Fosselie Hansen trekker frem et eksempel fra retail-bransjen. Kassesystemer (point of sale - POS) har blitt rene databankene, men oppkobling kan være en utfordring.
– I dag kan en stor butikkjede kjøre sitt POS sikkert i vår plattform og administrere hele systemet «remote», sier han.
Helt sentralt i løsningen er evnen til å koble opp mange ting og holde styr på flere nettverk samtidig. Celerways algoritmer holder samtidig kontroll på kvaliteten på de mange koblingene, enten de er mot satellitter eller telemaster eller andre ting.
Fremveksten av AI stiller nye krav til oppkobling
Med fremveksten av AI har Celerways løsning fått enda et bruksområde. Etter massemigrasjon til nettskyen de siste tiårene, har flere oppdaget at ikke alt driftes optimalt derfra. Og nå som stadig flere applikasjoner og sensorer får AI-baserte programmer, blir behovet for å kjøre disse lokalt, og med lavere responstid, større. I enkelte tilfeller kan det være snakk om hele operativsystemer som kjøres «på kanten». Videre er det ventet at AI-programmene vil trenge robust oppkobling mot nettskyen også for de oppgavene som krever mer rå datakraft.
Fosselie Hansen illustrerer med dashbordet i en moderne politibil proppfull av teknologi og ting som våpenskap og sensorer som alltid må være tilkoblet.
– Se for deg at dataprogram koblet til et videokamera i bilen har oppgaven å lete etter en rød bil som er etterlyst. Når den er funnet, trenger du rask kommunikasjon med nettskyen for å bekrefte om det er den riktige røde bilen.
– Dette er jo ikke bare nye utfordringer innen telekom. Hvor unike er dere med løsningen deres?
– Per i dag er vi den eneste i verden med en komplett plattform. Så finnes det så klart en del konkurrenter, blant annet et amerikansk selskap som nylig ble kjøpt av Ericsson, men kombinasjonen av fundament og applikasjon i samme system er vi alene om.
Fra dypeste deep tech til rask skalering
De to gründerne har bakgrunn fra informatikk-miljøet ved Universitetet i Oslo og Simula Research, begge med doktorgrader i faget, men mens Fosslie Hansen har fortsatt med Celerway som CEO har Evensen mer en rådgiverrolle i dag, mens hans faste jobb er i halvlederselskapet Arm hvor han blant annet jobber med GPUer (graphics processing unit).
Deep tech og selskaper som springer ut av forskningsmiljøene, har ofte en lang vei fra start til kommersialisering. Det har den også vært for Celerway, selv om selskapet har hatt en del kunder i nisje-vertikaler underveis og vokst i rolig tempo, har forskningsmidler fra EU kommet godt med.
Nå ser det imidlertid svært lovende ut. På slutten av 2022 gjorde selskapet en strategisk endring og ansatte det Fosslie Hansen omtaler som «veldig flinke folk fra utlandet», noen av disse hoppet til og med over fra konkurrentene.
Kommersiellt gjennombrudd etter nyansettelser
Heldige tilfeldigheter spilte inn i særlig en av rekrutteringene.
– Vi brukte et rekrutteringsbyrå for å finne kandidater til å lede den maritime satsingen vår, så vi andre kunne fokusere på andre vertikaler og markeder. I den prosessen dukket det opp en joker som hadde jobbet for de største internasjonale konkurrentene våre. Han mente nok at det vi drev med var disruptivt og ville være med. Dessuten tror jeg han likte den norske kulturen og væremåten med direkte tilbakemeldinger i kombinasjon med støtte og at det er lov til å feile. Det var ikke noe han var vant med fra «corporate america».
Nyansettelsene har i løpet av kort tid bygget opp en partnermodell for salget og åpnet porten til de største kundene.
Hanker inn store kunder
Celerway Communications omsatte for i 2022 for 35 millioner opp fra 13,9 året før.
Tallene for 2023 er fortsatt ikke klare.
– De første månedene i 2024 har vi fått inn ordrer for mer enn i hele 2023, sier Fosslie Hansen. – Nå skjer det.
Fra å ha solgt 10-50 installasjoner til nisjekunder, har Celerway nå flere av verdens største selskaper på kundelisten, techgiganter og andre, og de bestiller gjerne 10.000 installasjoner per kunde.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
På kort sikt er målet å overgå den allerede luftige målsettingen for året, deretter skal vekstreisen fortsette i 2025, særlig i USA.
– Vurderer du eller noen i kjerneteamet å flytte med selskapet?
– Nei, ikke foreløpig. Vi har ansatt flinke folk som tar seg av de markedene, og dessuten har vi mange gode kandidater som vil begynne hos oss nå, så jeg ser ikke et stort behov for det.
Idekapital investerer
Til å bygge opp den internasjonale skaleringen skyter eksisterende investorer og Idekapital penger inn i selskapet. Idekapital bidrar med 22 millioner kroner nå og har planer om å kjøper seg ytterligere opp på sikt.
Partner Kristian Øvsthus sier til Shifter at de har fulgt Celerway i fem år, men at de nå endelig går inn for fullt av to sentrale grunner.
– Teamet og evnen til å drifte applikasjoner «på kanten» er to ting som gjør at vi har veldig tro på selskapet nå, sier han.
Eksisterende aksjonærer som Wisiki Capital og Sportradar-gründerne Ivar Arnesen og Petter Fornæss deltok også i runden som totalt var på 28 millioner kroner.
