«Dagens opsjonsordning er egentlig ikke en fordel»
Regjeringen har kommet med en merkbar utvidelse av dagens ordning. Men, la oss være ærlige. Noen ny ordning er det ikke, skriver Eline Oftedal i Abelia.
Leder for Innovasjon og næringsutvikling, Abelia
Hvem sa det skulle være lett? Opsjonsbeskatningen er igjen på agendaen, denne gangen etter å blitt justert nok en gang. Målet er et godt verktøy for oppstarts- og vekstbedrifter. Vi er ikke der enda, men det er viktige grunner til å ikke gi opp.
Behovet for en opsjonskatteordning er enkelt: Oppstart- og vekstselskap er sjelden konkurransedyktige på lønn og arbeidsvilkår. Ordningen gjør det mulig å kompensere for lavere lønn sammenlignet med den man ofte får i etablerte bedrifter; å tilby eierskap i virksomheten og mulighet for å ta ut en mulig gevinst hvis selskapet går bra.
Favoriserer aksjonærer
Det som derimot ikke er enkelt, er å bruke opsjonskatteordningen slik den er i dag. Her må flere hindre overkommes.
For det første er dagens ordning egentlig ikke en fordel. Om den ansatte får opsjoner, som del av lønnspakken, skal gevinsten skattes på som lønn. Det staten tilbyr er en utsettelse av skattlegging på deler av en gevinst. Hvis kandidaten takker nei til pakken, finner jobb i et etablert selskap, men har tro på vekstselskapet og kjøper noen aksjer der, betaler hun kapitalskatt på eventuell gevinst. Som ansatt måtte hun ha betalt lønnsskatt. Ordningen favoriserer aksjonærer over ansatte.
For det andre er det egentlig ikke et gode som kompenserer for lav lønn. Det er en mulighet for å utsette lønnsskatt på en eventuell gevinst noen år. Om selskapet går bra, blir skatteregningen stor. Den blir enda større når man må betale arbeidsgiveravgift på skattbart beløp.
For det tredje er problemet at ordningen svekker våre bedrifter i den internasjonale kampen om de beste hodene. Den norske ordningen er vesentlig dårligere enn i mange land som kjemper om de samme høykompetente ansatte som norske bedrifter gjør.
Blir vi aldri fornøyd?
Nå har regjeringen utvidet ordningen til å gjelde selskap med opptil 25 ansatte, og en balanse på opptil 25 millioner. Den viktigste endringer er at ordningen nå kan gjelde alle ansatte og ikke bare de som er ansatt etter 1.1.2018. Dette er en omfattende utvidelse, sammenlignet med tidligere års justeringer, som gir arbeidsgiver mulighet til å likestille ansatte.
Både stortinget og Abelia har etterspurt en ny ordning. Å utvide den ordningen vi har i dag, endrer ikke det faktum at ordningen ikke er konkurransedyktig i markeder der oppstart- og vekstselskap rekrutterer. Ordningen gir i veldig liten grad økonomiske fordeler for den ansatte, og heller ikke insentiv for oppstart- eller vekstselskapet til å bruke ordningen.
I behandlingen av gründerpakken på Stortinget i slutten av mars, ber stortinget regjeringen om å komme tilbake med en ny opsjonsskatteordning. Det har ikke skjedd.
Regjeringen har kommet med en merkbar utvidelse av dagens ordning. Men, la oss være ærlige. Noen ny ordning er det ikke. Derfor er ikke Abelia fornøyd. Det bør heller ikke Stortinget være.
Ikke meislet i stein
Heldigvis har ikke regjeringen rukket å meisle utvidelsene i stein. Det er fremdeles mulig for dem å komme med den nye ordningen vi alle ønsker oss.
Vi trenger ikke reise langt for å hente inspirasjon. Rett på andre siden av Svinesundsbroen ligger mye av det som trengs. Den svenske versjonen sikrer at ansattes eventuelle gevinster ved innløsning av opsjoner beskattes som kapitalskatt, ansatte sidestilles med aksjonærer i virksomheten og arbeidsgiver slipper å punge ut arbeidsgiveravgift. Det blir enkelt for arbeidsgiver å fortelle kandidater til viktige stillinger hva det er de får.
Vi må fortsatt vente på lettelser for å hente kjøtt, brus og godteri fra Sverige igjen. Derimot er det ingenting i veien for å hente svensk inspirasjon til en ny norsk opsjonsbeskatningsordning nå. Det blir et verktøy for å rekruttere og holde på kompetanse for oppstart- og vekstselskap. Det kan bli akkurat som regjeringen selv sier er intensjonen med ordningen.
Les mer om opsjonsordningen:
- På «svært usikkert grunnlag» beregnet regjeringen 800 millioner kroner i årlig tap på opsjonsordningen
- Gründer-profilen mener både politikere og startup-lobbyen bommer: «Hadde ikke brukt ordningen om den så gjaldt for alle bedrifter i hele Norge.»
