Mini-serie om bankenes fremtid del 1

David Baum er tidlgere gründer av Monner og Finstart Nordic. Nå skal han investere på heltid.

David Baum: — Innenfor enkelte tjenesteområder er bankene sjanseløse

For noen år tilbake ble bankene spådd nord og ned på grunn av trusselen fra de store tech-selskapene, fra små startups og gjennom regulering som PSD2 som tvinger bankene til å dele kundedata med tredjeparter.

Publisert

Men har de dystre spådommene slått til, eller lever bankene etter beste velgående fortsatt?

Vi spurte tre personer med inngående kunnskap om bransjen om hvordan de tror fremtiden ser ut. Først ut er David Baum. Han er gründer av Monner og Finstart Nordic, Sparebank 1 SR Banks innovasjonsarm. Han gikk nylig ut av stillingen for å bruke mer tid på å forvalte sine startup-investeringer.

— Står bankene trygt i dag?

— Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg tilhører de som alltid har ment at PSD2 ikke er en forretningsmodell. Det er mye mer enn gjennomføring av EU-forordningen i norsk rett som skal til for at bankene skal oppleve PSD2 som en trussel, sier David Baum.

— Hva er det som utfordrer bankene?

Jeg tror du vil se en utfordring fra større kommersielle aktører og det er også en større trussel å miste grep om kundeopplevelsen. De store teknologiselskapene er veldig gode på å eie kunderelasjonen og ivareta kundeopplevelsen.

Med store teknologiske endringer, blir de store teknologiselskapene etter hvert en del av materien i våre liv, og etter hvert som det skjer, vil de også bli underlagt regulering. De som vil drive som en bank, vil oppleve å bli regulert som en bank. I den grad vi har god regulering, er det også riktig at det skjer. Facebook og Google må da også underlegges samme strenge krav til blant annet soliditet, og da må de konkurrere på lik line om å betjene kundene på en god måte.

— Hvis begge må konkurrere på lik linje, har ikke da tech-selskapene en fordel?

—De har en distribusjon som er enorm, og de har det innen tjenesteområder som oppleves som relevante. Ingen ønsker seg et boliglån, de ønsker seg et hjem. For finansielle tjenester så kommer ofte relevansen i andre eller tredje ledd. Ingen ønsker et debitkort, de ønsker å kjøpe noe. Det handler om opplevelse og relevans.

De som selger noe som er mer relevant enn en finansiell tjeneste, vil vinne kampen om kundens interesse. Så her har de fleste store tech-selskapene en fordel.

David Baum.

— Hvordan har bankene en fordel?

— Google skal være best på søk og noen andre forretningsområder, og de vil alltid sette sine beste folk til å opprettholde denne posisjonen. Men man kan konkurrere med og vinne over techgigantene på andre områder. Ingen selskap har kun A-team.

Bankene har alltid muligheten til å utnytte den fordelen de har. I beste fall kan finansielle tjenester være en muliggjører og integrator av verdifulle og relevante tjenester.

En rolle bankene kan innta, er å fokusere på å gjøre infrastrukturen kostnadseffektiv, men de har også en fordel i å forstå regulering og agere langsiktig. Der har de en fordel som teknologiaktørene ofte ikke har.

Jeg har også fortsatt tro på at banker kan utnytte en lokal tilstedeværelse, at de nyter spesiell tillit i lokalsamfunn, men innenfor enkelte tjenesteområder er de sjanseløse.

— Hvilke andre styrker har bankene?

— Det finnes internasjonale aktører som kan levere boliglån på en bedre måte enn våre hjemlige banker, men samtidig er dette et produkt de klarer å holde et godt grep om, til tross for at det kan gjøres billigere og bedre. Norske banker opplever liten konkurranse om kjerneproduktene fra ikke-bankaktører, naturlig nok.

Det er dessuten få aktører som gidder å bruke tid på et lite land som Norge, så her blir det en innbyrdes konkurranse. Problemet er hvis du er en liten aktør, hvor du ikke har eierskap til din teknologiske utvikling og roadmap.

Hvis du ikke er DNB, Nordea eller Danske Bank, men er en del av Eika-gruppen eller Sparebank1-gruppen, og ikke er en av de største bankene, kan du få problemer. Da vil du hele tiden være prisgitt noen andres agenda og du vil være prisgitt teknologileverandører som Tieto Evry. Det er kanskje verst for Eika-bankene, når du ser hvilken digital opplevelse de tilbyr.

— Hva er spesielt med DNB, Nordea og Danske Bank?

— DNB Nordea og Danske Bank har alle betydelige tekniske ressurser, som er nødvendig for å bevege seg inn i for eksempel datadrevet tjenesteutvikling og maskinlæring. Det vil ha stor betydning for ny utvikling, men etter hvert også for effektivisering av eksisterende drift.

Har du ikke kontroll på over egen tech-stack, så står du overfor en eksistensiell trussel.

Jeg tror vi vil se en konsolidering innen sparebankene og deretter en konsolidering blant de større bankene.

Det som kjennetegner markeder som er teknologidrevet, hvor ledernes forsprang beror på nettverkseffekter, er en tendens til at vinneren tar alt. En konsekvens av dette er at de største blir større og de små vil lide.

— Hvis vi ser fem år frem i tid, vil mye eller lite endre seg?

— Det vil være både mye endring og lite endring. Det avhenger av hvilket område vi snakker om. For noen år siden diskutere vi hvorvidt vi skulle betale med kort eller penger. Nå har kontaktløs betaling og Vipps fått nærmest universell utbredelse. Kontanter er det bare folk som er 80+ som bruker. Covid-19 har dessuten ført til en enorm akselerasjon over til digitale betalingsmåter. Der har vi sett en stor forandring veldig raskt, mens andre produkter har stått på stedet hvil.

Her har imidlertid bankene tapt kampen for lenge siden. Over tid vil Vipps være sjanseløs ovenfor Apple Pay og Android Pay etc.

—Andre områder?

Innenfor eiendomsmegling for eksempel ser vi at noen av de som kjempet seg gjennom dødens dal, som Propr, nå begynner å nå kritisk masse. Når de som ble etablert for tre, fire, fem år siden fortsatt eksisterer og når en modenhet, vil de kunne vokse raskt og føre til raske endringer.

Men om fem år vil det fortsatt være mest gunstig med boliglån i Statens pensjonskasse. Samtidig kan endring i lovverk og regulering, for eksempel på pensjon, kunne endre både pensjonsmarkedet og kapitalforvaltningsmarkedet raskt og fundamentalt. Det finnes en rekke andre områder som vil se dramatiske forandringer som få forventer.

Og ikke minst - Store tech-aktører vil rulle ut nye tjenester som vil disrupte områder vi ikke har tenkt på i dag. Hva det vil være, er vanskelig å spå.

Alf Gunnar Andersen i Horde har gått ut i Shifter og sagt at de vil avslutte samarbeid med sparebanker fordi det ikke kommer noe ut av det. Har han et poeng? Er det vanskelig for startups å samarbeide med store banker?

— Ja, selvfølgelig. Det er helt åpenbart. Det er svært vanskelig men gevinsten er stor for de som får det til. Etablerte virksomheter innen finans har et ekstremt sterkt immunforsvar som har blitt spisset og forbedret over mange år, ikke minst med hjelp fra tilsynsmyndigheter og regulering. Alle som jobber i bank er opptatt av å gjøre ting riktig. De er mer redd for å gjøre noe feil enn å gå glipp av «The Next Big Thing». Med en gang man prøver å gjøre noe nytt, spesielt utenifra, vil man møte sterk motstand.

De som lykkes, er de som forstår dette. Hvis Horde kaster inn håndkleet, er det kanskje andre som vil prøve seg. Det overrasker ikke at det kan oppleves som frustrerende, men det vil ikke dermed si at samarbeid mellom fintech startups og banker er fåfengt.