BÆREKRAFT

De er den første investeringen til Kjell Inge Røkkes RunwayFBU

Gründerene bak Celsia, Petter Reistad og Morten Hillbom, har i tillegg fått Geir Førres Firda og StartupLabs Founders Fond på eiersiden i deres første investeringsrunde.

Celsia-teamet består av flere avhoppere fra Cognite. Gjennom RunwayFBU blir selskapet imidlertid fortsatt tett knyttet til Aker-systemet.
Publisert Sist oppdatert

I midten av oktober 2021 lanserte Kjell Inge Røkke og Tor Bækkelund tidligfase VC-fondet og tech-huben RunwayFBU. Fondet er på 300 millioner kroner.

I en knapp kommentar til Shifter, fortalte Røkke at han ønsker å bli kontaktet av de mest ambisiøse gründerne i landet.

– Jo større ambisjoner, jo mer oppmerksomhet fra oss, sa han.

Shifter erfarer at godt over hundre gründere tok kontakt i etterkant av artikkelen.

Et selskap som derimot allerede var i dialog med RunwayFBU før offentlig lansering, var programvareselskapet Celsia.

Shifter skrev så sent som i oktober om oppstartsselskapet som lager software for å hjelpe næringslivet i møte med EUs kamp mot grønnvasking.

Nå har Celsia blitt den første investeringen til Røkke og Bækkelund.

Firda og StartupLab er også med

Medgründer og daglig leder, Petter Reistad, forteller at de har vært i dialog med fondet siden de hørte rykter om at tidligere Startuplab-topp Tor Bækkelund gikk i gangene i Aker-kvartalet.

Både Reistad og medgründerne, CTO Morten Hillbom og CPO Cathrine Dehli, har bakgrunn fra Aker-eide Cognite.

I tillegg til RunwayFBU, har Celsia fått Firda og StartupLab på eiersiden i denne runden.

– Vi er ekstra fornøyd med at vi fikk en solid trio av investorer. De er tre partnere med forskjellig erfaring, kompetanse og nettverk, sier Reistad.

Dette er den første finansieringsrunden til Celsia. Reistad ønsker ikke å gå ut med hvor stor investeringen er.

Hentet produktsjef fra Cognite

I tillegg til nevnte VC-fond, kommer Thomas Falck (tidligere styreleder i Investinor og ex-CFO i Cognite) og Opera-sjef Lars Boilesen inn på eiersiden.

– Thomas’ erfaring som investor i tidligfase SaaS er enestående, og han har allerede bidratt mye.

– Lars er utrolig sterk på kommersialisering av software, og hjelper oss å legge opp vår go-to-market, sier Reistad.

Siden sist Shifter snakket med Celsia, har bærekraftsveteran Cathrine Dehli også kommet inn i lederteamet, som Chief Product Officer.

Hun kommer fra stillingen som direktør for strategisk bærekraft i Rambøll, og var tidligere VP of sustainable business i Cognite.

Cathrine Dehli

– Etter å ha jobbet med bærekraft i mer enn 25 år har jeg aldri sett mer momentum på feltet enn nå. EU-taksonomien er et av de hardest sanksjonerte tiltakene som noen gang er blitt lansert, og gjennom en aktiv rolle i Celsia får jeg en mulighet til å mangedoble impacten jeg ellers kunne hatt, sier Dehli.

Skal hjelpe bedrifter å rapportere til EU-taksonomien

Startskuddet for EUs nye regelverk for rapportering av bærekraft, også kjent som EU-taksonomien, går av 1. januar 2022.

Kort fortalt er målet med regelverket å få slutt på grønnvasking, og å kanalisere mer kapital mot grønne investeringer.

I første omgang er det børsnoterte selskaper over 500 ansatte som er pålagt regelverket.

Dette er en av kundegruppene Celsia sikter seg mot.

På samme måte som finansiell rapportering er pålagt støtt og stadig, vil det nye EU- regelverket gjøre at også bærekraftsrapportering blir pålagt.

For å kalle seg selv «grønn», må kravene fra EU innfris.

Celsia tilbyr programvare SaaS, som hjelper bedrifter med enkelt og effektivt å rapportere disse tallene.

– Den gjennomsnittelige tiden det tar for brukere å komme i gang med løsningen vår er fire og et halvt minutt, forteller CTO Morten Hillbom.

– Vi tilbyr den eneste løsningen på markedet som en bruker kan ta i bruk fullstendig self-service. I tillegg til Norge ser vi særlig interesse fra Tyskland, der flere store aktører virker å ha fått EU-taksonomien høyt på radaren den siste tiden.

Endrede krav

Siden sist Shifter snakket med Celsia, har EU tatt ned ambisjonen noe for rapporteringsnivået fra 1. januar.

Mens det tidligere var planlagt at selskaper måtte rapportere bærekraft-score fra 1. januar, er kravet nå at man må rapportere hvor mye av sin virksomhet som kvalifiserer for EU-taksonomien.

– Det endrede kravet fra EU har absolutt ikke påvirket oppmerksomhetsnivået rundt taksonomien. De fleste selskapene vi snakker med drives ikke primært av compliance, men av et ønske om å være i forkant på bærekraft. De som er mest opptatt av fristen til rapportering har imidlertid også innsett at det kan innebære risiko å vente med å score seg, sier produktsjef Dehli.

– Det blir litt som å få en taksering fra eiendomsmegleren dagen før huset skal selges - da er det uansett for sent å gjøre noe som kan øke verdien. Vi anbefaler å score seg selv allerede nå, så unngår man overraskelser som kan påvirke selskapet negativt, avslutter Dehli.