Morten Hillbom og Petter Reistad i Celsia på taket av Energy Valley på Fornebu. Herifra bygger de en løsning som de mener vil gjøre EU-taksonomien enkel for bedrifter å forholde seg til

Cognite-avhoppere lager software for å hjelpe næringslivet i møte med EUs kamp mot «grønnvasking»

Et nytt regelverk blir en hodepine for store selskaper, men gir startups og tidligfase-investorerer muligheter til å tjene gode penger, mener en av landets største klimainvestorer. Gründerduoen bak Celsia kaster seg på bølgen.

Publisert Sist oppdatert

– Vi jobber for å lage verdens enkleste plattform for bærekraftsrapportering. Vi skal være selskaper sin one-stop-shop for vurdering av hvor bærekraftige de er, samt hvordan de kan forbedre seg, sier gründer og daglig leder i Celsia, Petter Reistad.

Sammen med tidligere Cognite-kollega Morten Hillbom jobber han natt og dag med å gjøre selskapets programvare så god som mulig innen 1. januar 2022.

Da går nemlig startskuddet for EUs nye regelverk for rapportering av bærekraft, også kjent som EU-taksonomien.

Kort fortalt er målet med regelverket å få slutt på grønnvasking, og å kanalisere mer kapital mot grønne investeringer.

I første omgang er det børsnoterte selskaper over 500 ansatte som er pålagt regelverket. Dette er en av kundegruppene Celsia sikter seg mot.

På samme måte som finansiell rapportering er pålagt støtt og stadig, vil det nye EU- regelverket gjøre at også bærekraftsrapportering blir pålagt.

For å kalle seg selv «grønn», må kravene fra EU innfris.

Celisa tilbyr programvare SaaS, som hjelper bedrifter med enkelt og effektivt å rapportere disse tallene.

– Målet er at at kundene våre bruker én prosent av tiden på å måle og rapportere bærekraft, og 99 prosent på å bli mer bærekraftige, sier CTO Morten Hillbom

Vil kanalisere privat kapital til bærekraftige investeringer

– For å forstå EU-taksonomien må vi forstå European Green Deal, som er EU sin plan for å bli verdens første klimanøytrale kontinent og samtidig oppnå grønn verdiskapning, sier Lene Elizabeth Hodge.

Hun er bærekraftsansvarlig i det statlige fondet Nysnø Klimainvesteringer, og jobber med investeringsteamet for å analysere ESG (Environmental, social and corporate governance), bærekraft og klimaeffekt. Hun er også en ressursperson for selskapene og fondene i Nysnøs portefølje.

European Green Deal innebærer blant annet en plan for å mobilisere minst 1000 milliarder euro de neste åtte årene, øremerket bærekraftige investeringer.

Kapitalen skal komme fra EU-budsjetter, mens EU-taksonomien er et verktøy for å kanalisere også privat kapital til bærekraftige investeringer, forklarer hun.

– Helt konkret er EU-taksonomien et oppslagsverk over hvilke økonomiske aktiviteter ,som for eksempel produksjon av kraft, varer eller salg av IT-løsninger - som er bærekraftige, og hvorfor.

Åpner for at gründere kan gjøre det de er best på

For å regnes som bærekraftig må en aktivitet i et selskap bidra til minst ett av EUs seks definerte miljømål, ikke skade de andre fem, og overholde sosiale minimumsvilkår.

Store selskaper og regulerte kapitalforvaltere må opplyse hvor mye av deres aktiviteter som oppfyller kravene i taksonomien.

– Regelverket vil ha størst effekt på de som omfattes direkte, nemlig børsnoterte selskaper med over 500 ansatte, forsikringsselskap, pensjonskasser og regulerte kapitalforvaltere. Men også andre investorer og selskaper som planlegger å reise kapital fremover vil nok merke at taksonomien er noe de må ha et bevisst forhold til, sier Hodge.

Men selv om EU-taksonomien kun treffer store selskaper og regulerte kapitalforvaltere direkte, byr den også på en mulighet for at startup-miljøer og tidligfaseinvestorer kan gjøre det de kan best: å identifisere nye behov og løse dem på en innovativ måte, mener hun.

– Når snart 50.000 selskaper vil måtte rapportere på taksonomien, kan dette bli en driver for økosystemet rundt finans og bærekraft.

Det påvirker også Nysnø, både strategisk og praktisk, forteller hun.

– Nysnø investerer i fond og selskaper med klimateknologi som skal skaleres opp internasjonalt. Klima-ambisjonene til EU - som også er Norges fremste eksportmarked - vil være med å definere markedene norske selskaper skal konkurrere i, sier Hodge.

I så måte vil EU-taksonomien gi en pekepinn på hva et selskap må levere på innen klima, miljø og bærekraft for å være attraktivt, mener hun.

– Rent praktisk er EU taksonomien med på å styrke de analysene Nysnø uansett gjør om klimaeffekten av å skalere opp teknologien eller forretningsmodellen før vi tar en investeringsbeslutning.

Avgjørende for gründere

En annen tidligfase-investor som oppgir at de setter bærekraft høyt, er Norselab. Det ferske venturefondet har satset en halv milliard kroner på 16 norske startups i løpet av halvannet år, og er nå i gang med å planlegge et nytt og større fond.

– EU-taksonomien vil skylle som en bølge over finansmarkedene og legge helt nye føringer på pengestrømmene, sier Chief Communications & Sustainability Officer i Norselab, Maria de Perlinghi.

Men det er ikke kun investorer og store selskaper som vil få kjenne på endringene, tror hun.

Også oppstartsselskaper og gründere må være oppdatert på regelverket.

– For kapitaltilgangen vil bli mye dårligere om du ikke følger opp.

Skal motvirke grønnvasking

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) stiller seg positiv til mer transparent og harmonisert informasjon rundt bærekraft, ifølge seniorøkonom i arbeidsgiverorganisasjonens avdeling for samfunnsøkonomi, Nina Lillelien.

Dette bidrar taksonomien til, og blir stadig viktigere når klimamålene strammes til, mener hun.

– Taksonomien vil kunne bidra til grønn omstilling og mange av våre medlemsbedrifter, som er i front både nasjonalt og internasjonalt med bærekraftige vekststrategier, vil kunne dra nytte av dette.

– Regelverket og kriteriene for bærekraftige aktiviteter vil etter NHOs oppfatning kunne bidra til å gjøre det enklere å investere i grønne løsninger og teknologi hvor Norge ligger langt fremme, sier Lillelien.

Kan gjøre bedriften mer attraktiv

NHO vil derimot ikke si at de vet helt konkret hvordan taksonomien vil slå ut i praksis og hva konsekvensene for selskapenes produksjon og etterspørsel vil bli.

– De første selskapene skal begynne å rapportere på klimakriteriene i 2022. Etter hvert som kriteriene tas i bruk, vil man se mer hvordan dette virker inn på ønsket om teknologiutvikling og også eventuelle etterspørselseffekter i selskapenes verdikjeder, sier hun.

På generelt grunnlag vil klassifiseringssystemet for den enkelte bedrift kunne gjøre den mer attraktiv som investeringsobjekt, og dermed gjøre at den i større grad kan tilstrebe seg mer kapital til sine prosjekter.

– Taksonomien må også ses i sammenheng med øvrig klimarammeverk i EU. Klimamålene krever teknologiutvikling i mange bransjer. Hele rammeverket i EUs Green Deal skal virke for å få til overgangen til en lavutslippsøkonomi, og det blir helt klart behov framover for teknologi som gir grønnere produksjon, sier seniorøkonomen.

– Ingen viktigere utfordringer å løse

Gründerne Reistad og Hillbom møttes da de begge jobbet i Cognite. Engasjementet for bærekraft, klima og gründerskap, gjorde at de bestemte seg for å starte selskapet.

– Vi motiveres av å skape noe, og å akselerere det grønne skiftet. Det finnes ingen viktigere utfordring å løse i dag, og software gjør oss i stand til å ha hundre ganger mer impact enn vi ellers kunne hatt, sier Hillbom.

Gründerne holder i dag hus i Energy Valley, rett over veien fra sin gamle arbeidsgiver i Aker-kvartalet på Fornebu.

De er overbevist om at taksonomien vil gi store endringer til Europas næringsliv.

Akkurat som da GDPR-direktivet ble innført, tror de selskaper over hele kontinentet jobber på spreng for å få hjelp til å innrette seg etter taksonomien. Konsulenter og advokater står allerede klare.

Celsia har allerede noen pilotkunder, deriblant Quantafuel. Så langt har de hentet kapital fra venner og familie, men forventer å gjennomføre en finansieringsrunde i løpet av høsten. Beløpet er ikke bestemt ennå.

– Vi er allerede blant de første med et verktøy for EU-taksonomien, og nå skal vi bli best. Morten har jobbet i Silicon Valley og jeg er tidligere verdensmester i langrenn. Vi vet hva som kreves for å komme dit, avslutter Petter Reistad.