De lager robotarmen som endrer livet til de bevegelseshemmede

Det startet med Terje Lien, som er professor emeritus i robotikk ved NTNU. Han bygget en prototype til sin ALS-syke bror. Broren hadde blitt lam i armene, men kunne fortsatt gå. Utviklingen av den robotiserte armen skjedde i samarbeid med blant annet St Olavs hospital i Trondheim.

Da han så hvor godt det fungerte for broren, hadde han lyst til å hjelpe enda flere mennesker. Han tok med seg prototypen til NTNUs entreprenørskole, der han møtte flere av dagens gründere av Vilje Bionics, som var på jakt etter gode ideer til en videre gründerreise.

– Dette var et drømmecase. Jeg begynte å jobbe med prosjektet sammen med Lien, og etter hvert var det ikke noe annet enn å takke nei til alle andre jobbtilbud og satse alt på dette, forteller gründer og daglig leder Saeid Hosseini.

Shifter møtte han og teamet på StartupExtreme i Hemsedal der de hadde en svært populær stand.

Huddly-gründeren møtte motstand da han startet med helseteknologi: Nå har han undersøkt de første 500 pasientene

Motivasjonen

Gjennom den motoriserte robotarmen forsøker Vilje Bionics å løse et problem man tidligere trodde var uløselig – nemlig å gi personer som har tapt motorisk funksjonen i armer og hender bevegeligheten tilbake.

Selskapet har utviklet et motorisert ekso-skjelett som assisterer bevegelse i skulder, albue og håndledd. Teknologien tillater personer med lammet arm å utføre dagligdagse aktiviteter på egen hånd. Skjelettet styres av ulike styringsmekanismer som passer brukeren. Dette inkluderer blant annet talekommando, blåsefunksjon og joystick-løsning.

– Faren min hadde Parkinsons sykdom. Han var sløydlærer og kunstner. Da jeg var liten, så jeg hvor mye det påvirket ham at han ikke kunne bruke armen, og igjen hvor mye det tok på hele familien, sier Martin Bogstrand, kommersielt ansvarlig i selskapet, og også den første ansatte utenom gründerne, og med en egen sterk motivasjon.

– Vi ser det samme hos mange, er at det kan føre til en redusert livskvalitet, når folk ikke kan gjøre det de elsker, for eksempel å male, eller at de alltid må få hjelp med dagligdagse aktiviteter som å spise eller drikke.

– Jeg vokste opp i verkstedet sammen med faren min. Når han og jeg ikke kunne drive på der lenger, skjønte jeg hvor mye det betydde at han ikke kunne lære meg de tingene han var så lidenskapelig opptatt av.

Innpass i offentlig sektor

Som et viktig steg i utviklingsprosessen har Vilje Bionics nylig testet eksoskjelettet med brukere i samarbeid med Universitet i Agder, i4Helse og Norwegian Smart Care Lab i boligsimulatoren hos i4Helse i Grimstad.

Nå skal de i gang med et utviklingsprosjekt med Oslo kommune, for å teste ut robotarmen der sammen med hjemmesykepleiere og annet helsepersonell.

– Vi vet at samarbeidet med Oslo kommune kommer til å være en viktig del i videre utvikling, og gir oss viktig innsikt i hvordan vi best kan tilpasse hjelpemiddelet for brukere og helsepersonell. Det vil være avgjørende å lære om hverdagen til helsepersonell siden det også er denne arbeidsgruppen som skal jobbe med teknologien, sier Martin Bogstrand.

Prosjektsamarbeidet med bydelene Sagene og Grünerløkka skjer gjennom SmartOslo-prosjektet.

– Vilje Bionics utvikler et hjelpemiddel som vil gi bedre livskvalitet til mange mennesker med funksjonsnedsettelser. Innovasjon i helsetjenesten vår er et viktig satsingsområde for byrådet, og gjennom SmartOslo øker vi samarbeidet mellom kommunal helsetjeneste og oppstarts- og vekstbedrifter. Denne formen for utviklingssamarbeid mellom bydeler og bedrifter bidrar både til nye og bedre helsetjenester, god næringsutvikling og nye arbeidsplasser, sier Victoria Marie Evensen (Ap), næringsbyråd i Oslo.

Med Autostore-gründeren på eiersiden og drahjelp fra tyske politikere, er Ably Medical klar for neste fase

Napp hos givere og investorer

Vilje Bionics har vært en yndling hos både private og offentlige aktører som deler ut støttemidler. Siden oppstarten i fjor har de allerede hentet over fem millioner i støtte, hvorav 2,8 millioner kroner kommer fra private tilskudd – blant annet fra pasientorganisasjoner og ideelle stiftelser.

– Vi har et veldig tett samarbeid med brukerorganisasjoner og andre som jobber for å bedre livet til mennesker med funksjonsnedsettelse. Vi har forklart hva vi gjør og hva samfunnsnytten er, svarer Bogstrand.

Nå er selskapet også på god vei til å lukke en investeringsrunde. Foreløpig har de fått inn målet på to millioner, men ønsker alltid å komme i kontakt med de rette investorene. Vilje Bionics har i så måte allerede fått med seriegründer Øyvind Gedde med på laget som investor.

– Øyvind bringer med seg et bredt og kompetent nettverk innenfor den norsk start-up scenen og helsesektoren. Han har allerede vist seg å være en uvurderlig nøkkelperson for bedriften og gitt gode råd for utvikling samt kommersialiseringsløpet, sier Saeid Hosseini.

Gedde står blant annet bak selskapet Movu Mobility, en ny og innovativ type rullator. Han er også ny styreleder i Vilje.

Lang vei

Uansett hvor smarte investorer man har, er det ikke gjort i en håndvending å få godkjent et medisinsk produkt. Målet nå er å ha produktet CE-merket og klar for lansering i Norge i 2024. Etter det ser selskapet til det Europeiske markedet og etter å ha nådd milepælen FDA-godkjenning, det Amerikanske markedet.

– Det er per dags dato ingen kommersielle tilgengelige liknende hjelpemidler på markedet for vårt nisjesegment. Ikke i Norge, Europa eller Amerika. Vi har derfor gode fremtidsutsikter for å nå disse markedene først.

– Med økende fokus på selvstendiggjøring av brukere og en belastet helsesektor vet vi at eksoskjelett vil være et godt supplement for bruker og personell, nasjonalt og internasjonalt.

For å møte tekniske og regulatoriske utfordringer har selskapet hatt tre nyansettelser. To ingeniører og én regulatorisk ansvarlig. Alle har flyttet fra utlandet for å jobbe med Vilje. I teamet har de både en doktorgradskandidat i risikovurdering av medisinsk utstyr, samt erfaring fra internasjonale hjelpemiddelprodusenter. Selv har daglig leder Saeid Hosseini utdanning i biomekanisk design fra Nederland.

Anita Krohn Traaseth: «Man slutter ikke når det står på som verst, men jeg skal love deg at jeg vurderte det»

Stort behov

Vilje har pekt seg ut ortopediske verksteder som hovedmålgruppe, aktører som i sin tur får refusjon fra det offentlige. Bogstrand og Hosseini vil gjerne tilbakevise oppfatningen om at det er krevende for et oppstartsselskap å forholde seg til stat og kommune som de som betaler for produktene.

– Det er typisk at alle automatisk tenker at det offentlige er vanskelige. Men vi har opplevd de som veldig åpne for det produktet vi skal lage. De ser problemet og verdien av å finne en løsning. I dag er det mange mennesker som ikke kan bevege armen sin og har behov for veldig mye hjelp fra assistenter, sier Hosseini.

I en situasjon der det er rekordlav arbeidsledighet er det dessuten svært vanskelig å få tak i assistenter som kan gjøre denne jobben.

– Vi skal ikke erstatte helsepersonell, men vi skal supplere de. Våre brukere skal kunne utføre de enkleste oppgavene selv, så helsepersonell bruker tiden sin på omsorg, det de er best på. Dette ser heldigvis det offentlige, påpeker Hosseini.

Slik vil de være unike

– Det finnes vel konkurrenter til det dere gjør?

– Det er noen selskaper som lager liknende produkter for andre brukergrupper enn vår, men mest i det amerikanske markedet, forteller gründeren.

Han viser til at mange av disse fokuserer fra albuen og utover, men at skulderen er viktig for å nå ansiktet med gripehånden.

– I tillegg bruker konkurrentene nervesignaler til å styre hjelpemidlene, mens mange av våre brukere har ikke nervesignaler. Vi har alternative styringsmetoder som for eksempel talegjenkjenning.

Han understreker at nettopp denne styringen, med tilhørende programvare tilpasset hver persons funksjonsnedsettelse, er selve kjernekompetansen hos Vilje.

– Det er vårt konkurransefortrinn.

Foruten gründerne og de ansatte, som eier en majoritet i selskapet, eier professor Terje Lien og hans bror en andel, samt lege Tore W. Meisingset ved St Olavs Hospital som var med å utvikle den første prototypen.