De viktigste budsjettgrepene for gründere

Tirsdag presenterte den avtroppende Solberg-regjeringen sitt siste budsjett.

Totalt legges det opp til en betydelig innstramming. Regjeringen vil bruke 322,4 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022. Det tilsvarer rundt 2,6 prosent av Oljefondet ved inngangen av året.

Budsjettet kan og vil bli endret av den nye regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), ved at den legger frem en tillegssproposisjon for Stortinget med forslag til omprioriteringer. Dette forslaget kommer normalt før 10. november.

De store føringene i budsjettet er det derimot bred enighet om på Stortinget. Endringsforslaget vil normalt bidra til å løfte og profilere konkrete saker med tydelig partipolitisk stempel.

Her er de viktigste sakene for gründer-Norge:

• Opsjonsbeskatningen endres i tråd med forslaget lagt frem tidligere i år, som har høstet applaus fra oppstartsmiljøet. På usikkert grunnlag anslår regjeringen at forslaget vil redusere provenyet med 60 millioner kroner påløpt og 50 millioner kroner bokført i 2022.
• Regjeringen vil sette av 900 millionar kroner til ny kapital til selskapet Nysnø Klimainvesteringer. Det er en styrking på 200 millioner kroner fra forrige budsjett. Om forslaget blir vedtatt har investeringsselskapet blitt tilført til sammen 3,3 milliarder kroner siden opprettelsen i 2017.
• Som Shifter tidligere har meldt, foreslår regjeringen å bevilge 5 millioner kroner til å styrke program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper (StartOff). Dette kommer i tillegg til fjorårets bevilgning på 7,9 millioner kroner. Midlene skal gå til risikoavlastning for oppstartsselskaper, slik at de kan tilby flere offentlige virksomheter nye innovative løsninger. Ikke alle er like overbevist av ordningen.
• Regjeringen foreslår å bevilge 528 millioner kroner til næringsrettede tiltak innenfor Grønn plattform. Ordningen er en felles konkurransearena mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva SF, i samarbeid med Enova. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering.

Andre gründer- og tech-saker i budsjettet:

• Regjeringen foreslår å tilføre 25 millionar kroner til økt satsing på «Pilot-T», en satsing på utvikling og testing av nye mobilitetsløsninger, samt nye forskingssenter for bærekraftig transport.

• Regjeringen foreslår å sette av 192 millioner kroner til norsk deltakelse i InvestEU, som vil gi norske virksomheter muligheten til å delta i felleseuropeiske investeringsprosjekt innen ny fornybar energi og grønne løsninger.

• Regjeringen følger opp dataspillstrategien Spillerom og foreslår å økte tilskuddet til dataspill i filmfondet med åtte millioner kroner. Pengene skal blant annet benyttes til å utvikle og formidle dataspill.

• Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til IT-prosjektet Nautilus i Kystverket neste år. Systemet skal sørge for moderne innsamling og muligheten for å kombinere ulike data, for eksempel helhetlig dybdedata og digitale sjøkart, samt gjøre det enklere for brukere å hente ut de dataene de trenger. Satsingen har en ramme på 121 millioner kroner over fem år.
• Regjeringen styrker Invest in Norway med tre millioner kroner. Dette skal styrke arbeidet med å legge til rette for investeringer i databasert verdiskaping og datasentre i Norge. Grepet følger opp datasenterstrategien.
• Regjeringen fremmer forslag om å sette av 500 millionar kroner til å starte bygging av Ocean Space Centre. Ambisjonen er at det skal bli et av verdens mest avanserte anlegg for forskning og undervisning på hav, og mulighetene som ligger i havrommet.