Gründere av NoMy, Ingrid Dynna og David Andrew Quist.
Gründere av NoMy, Ingrid Dynna og David Andrew Quist.

Den norske Google-toppens sopp-startup skal løse et av verdens største problemer

Ingrid Dynna i NoMy skal revolusjonere verdens mat- og plastproduksjon - med sopp. Johan Brand, Geir Førre og Trond Riiber-Knudsen satser pengene sine på at hun får det til.

Publisert Sist oppdatert

Da Ingrid Dynna sa opp lederstillingen sin i Google, var hun tydelig på én ting overfor seg selv: Det neste hun skulle jobbe med, skulle være noe rundt bærekraft.

Folk kjenner folk, og plutselig ble hun koblet med mikrobiologen David Andrew Quist, en amerikaner med base i Norge.

David Andrew hadde i mange år forsket på sopp, fermentering og mycelium (rotstrukturen til soppen, som ligger under jordoverflaten), og hadde hele tiden tenkt at løsningen på noen av våre største utfordringer ligger her.

Det sa klikk da business-personen møtte forskeren. Sammen ble de enige om å løse noen av verdens største bærekraftsutfordringer.

NoMy (Norwegian Mycelium) ble født.

– Mycelium er alt som skjer under bakken. Det kalles også Wood Wide Web. Det transporterer næring og kommuniserer. Det er et system vi mennesker har mye å lære av, og det er dette systemet, sammen med bioteknologi, vi skal bruke som et grunnlag for å løse to store problemer i verden, sier Ingrid Dynna, daglig leder og medgründer i NoMy til Shifter.

Den første utfordringen de skal løse

– For det første er det et stort problem med overproduksjon av plast og isopor. Dersom vi fortsetter, vil vi ha like mye plast i havet som det er fisk innen 2050. Dessverre har det ikke eksistert gode alternativer på pris og ytelse som har kunnet erstatte isopor. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Med mycelium kan de lage et alternativ som kan brukes som emballasje, isolasjon og innen interiørdesign.

– Vi jobber nå med et prosjekt med Snøhetta og EY Dobermann, hvor vi skal lage en vegg på 20 kvm av mycelium-paneler.

– Men vil dette prismessig kunne konkurrere med plast og isopor?

– Ja, det er der vi ønsker å være når vi får opp produksjonen, da skal vi være konkurransedyktige på pris, sier hun.

Partneren Quist, som har doktorgrad i mikrobiologi, skyter imidlertid inn:

– Men hva er prisen vi egentlig betaler hvis vi kjøper isopor? Det er et materiale som vil leve 500 år på kloden, sier han, og understreker at materialvalg har en kost utover prisen.

– Men er «mannen i gata» så opptatt av det?

– Nei, alle er ikke det, men vi tenker å henvende oss b2b, til leverandører som jobber ut mot sluttkunder, sier hun.

Den andre utfordringen de skal løse

Det andre de skal ta tak i, er å bidra til bærekraftig matproduksjon.

– Vi lever ikke med en bærekraftig matproduksjon. En tredjedel av klimautslippene er knyttet til matproduksjon. Vi trenger klimavennlige alternativer. Å mate fisken vår med soya fra Brasil er ikke klimavennlig, sier Ingrid Dynna.

Nylig ble FNs klimarapport publisert, og der kom det frem at vi har et overforbruk av jordens naturressurser. Både når det gjelder matproduksjon til mennesker og dyr.

– Og der har vi løsninger. Både menneskemat og proteinkilder til dyr, ved bruk av mycelium.

Quist forklarer at myceliums-«fabrikkene» er desentraliserte, og du kan produsere like godt hvor som helst i verden så lenge du har tilgang på «restråstoffer» fra andre industrier, som fungerer som «mat» for mycelium. Det kan blant annet være restavfall fra treindustrien, fra algeproduksjon eller annen type biomasse.

– Med lokal produksjon, slipper vi å frakte proteiner fra Brasil til norsk fisk. Det kan produseres lokalt, sier han.

Disse har investert i visjonen

Når Shifter spør om hvem som har investert og hvor mye, ønsker de ikke å avsløre summen.

– Vi har holdt fundingen på et strategisk nivå (les:lavt), som gjør at vi det neste året har milepæler vi kan nå før vi henter de store pengene, sier hun.

– Men hvor mye hentet dere?

– Det vil vi ikke svare på nå, men vi har fått med We Are Human (Johan Brand), Trond Riiber Knudsen, Firda Seed (som Geir Førre står bak og som ledes av Lauga Oskarsdottir) og StartupLab.

– Det er ikke hvem-som-helst som har investert i dere?

– Det som har vært utrolig viktig, er at vi har fått investorer som er lidenskapelig opptatt av det vi gjør og har tro på oss. Og som vi føler vi får mye igjen fra. Det er spesielt viktig i startfasenm sier Dynna.

Quist legger til:

– De har «passion»! De har den ilden vi ønsker i våre investorer, og det gir mye energi og kreativitet til oss, sier han.

Hvorfor de mener de vil lykkes

– Noen vil si at det kan være krevende nok med et av målene deres, men dere vil gjøre begge deler samtidig?

– Ja, på sikt ønsker vi det. Vi har brukt det siste året på å evaluere produkter. Vi startet med 14, og er nå nede i to. Det er lett å bli dratt i ulike retninger, sier Dynna, og understreker at de skal ha dedikerte team til de ulike bruksområdene.

– Men hvorfor tror du akkurat dere vil lykkes?

– Vi føler vi er et komplementært team. David har forskerbakgrunn og har også jobbet med mat, og blant annet startet Hrimnir, en prisvinnende restaurant i Oslo. Jeg har mer kommersiell/strategisk bakgrunn, jeg har vært med på å lansere produkter, bygge team, partnerskap og kundebaser. Sammen har vi et internasjonalt mindset med mye internasjonal erfaring, sier Dynna.

Hun peker også på at timingen ikke kunne vært bedre akkurat nå.

– Det skjer mye nå, fra lenge før FNs klimarapport. Det har kommet et helt annet press fra EU og andre statlige organer, og budskapet er at vi trenger dramatiske endringer. Det er også en vanvittig stor investeringsvilje ute i verden. Selskaper som ligner på oss er utrolig attraktive, og spesielt innenfor området: alternative proteiner.

De tre største utfordringene

– Hva blir deres største utfordring fremover?

– For å kunne lage 100 prosent sirkulære produkter, så trenger vi tilgang til restråstoffer, så vi må få tilgang til alt fra b-varer fra treindustrien til annen type biomasse. Vi snakker blant annet med Tine om deres tilgang til myse, sier hun.

Kompetanse er den andre utfordringen.

– Vi har gode utdanningsinstitusjoner i Norge, men gitt at vi trenger mer innovasjon fremover, vil det være mange selskaper som trenger ny kompetanse, men hvordan skal utdanningsinsititusjonene sikre nok tilgang til kompetanse? Vi ser spesielt innen faget fermentering at det er et stort gap i forhold til potensialet, sier hun.

Til slutt nevner hun at de må treffe med de riktige kundene og partnerne.

– Vi har tro på samarbeid, og vi trenger kunder og partnere som vil det samme som oss. Vi klarer ikke dette alene, og vi trenger ikke å konkurrere på alt, sier hun.

Ifølge Quist er det også en utfordring at det nesten ikke eksisterer et «food-tech»-miljø. Han mener det blir viktig å bygge det økosystemet, og forteller at det er noe de ønsker å bidra til.

Hva er potensialet?

– Sky is the limit, sier Quist.

– Plantebasert protein øker med 40 prosent hvert år. Innen 2035 til vi ha 22 prosent kjøtterstatning, og det vokser år for år. Hvis vi ser på befolkningsvekst, så vil vi estimert være 8-10 milliarder mennesker på kloden i 2050, men hvor skal vi hente proteinkildene fra? Vi må ha mer effektive løsninger. Fermentering, sopp og gjær representerer den mest effektive måten å produsere dette på, men det må også smake godt. Det er viktig, understreker han.

Han vil imidlertid ikke bli plassert i samme kategori som «Beyond burger», den 100 prosent plantebaserte burgeren som smaker som kjøtt.

– Vi må lage noe som smaker like godt eller bedre enn kjøtt. Det er slik vi lykkes med å disrupte markedet. Men legger du til kriterier for miljø, C02-utslipp og helse, at det brukes voldsomt mange kjemikalier i disse planteburgerne, i tillegg er de basert på soya fra andre siden av jorden med lange verdikjeder, så er ikke det fremtiden, sier Quist.

Ikke science Fiction

– Er dette science fiction, eller kan det faktisk være mulig å få til det de ønsker?

– Ja, det kan være mulig. Det er flere startups i Nord-Amerika som jobber med dette parallelt. Noen av disse produserer emballasje, og andre lager byggeklosser. Det finnes til og med produkter ute på markedet som imiterer lær, slik at man kan lage sko og klær, sier professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, Håvar Kauserud til Shifter.

Han forteller at det ikke er noe nytt å bruke mycelium til å lage medisin og mat.

– Men dette med mycelium som byggematerialer har kommet de siste årene.

– Kan det være en god kilde til protein?

– Ja, det kan det jo. Matsopp inneholder protein, sier han.

Han forteller at utbredelsen i stor grad vil avhenge av hvor godt det klarer å konkurrere med tradisjonell emballasje og bygningsmaterialer.

– Hvor tungt dette vil slå igjennom, eller om det blir et nisjeprodukt for de få, det er jeg ikke sikker på, sier Kauserud.

For ordens skyld: Johan Brand, som har investert i NoMy, har tidligere også investert i Shifter.

Anbefalte artikler for deg...

Powered by Labrador CMS