politikk
Derfor er det et gründeropprør nå
– Jeg har aldri opplevd lignende, sier mangeårig startup-profil.
Publisert
Sist oppdatert
DNB-topp Rasmus Figenschou sier han er bekymret for Norges posisjon som gründernasjon og oppsummerer en lang rekke punkter på følgende måte:
– Hvis vi ikke har nyskaping som øker sysselsettingen og gir ny verdiskaping, så har vi jo ikke en fremtid for norsk næringsliv i det hele tatt.
Mange med ham deler nå denne frykten, tross det paradoksale; regjeringens uttalte ambisjon om å være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i.
Det virker å provosere.
Linkedin, som tidligere var forbeholdt annonsering av drømmejobben og en dypere mening forkledd i trivialiteter, har nå blitt et rom gründere kan tømme frustrasjon.
I et mylder av meninger, ligger dette til grunn:
Uten et velfungerende næringsliv, herunder nyskaping, vil velferdsstaten svekkes, nettopp på grunn av færre arbeidsplasser og derav manglende skatteinntekter.
Derfor bør gründernes innsats spille en viktig rolle.
Likevel utspiller det seg nå et opprør mot rammebetingelsene, altså de faktiske forutsetningene for å lykkes med å skape disse verdiene.
Mangeårig startup-profil Pål T. Næss sier han aldri har opplevd lignende.
– Det er så mange ting som har gått i feil retning nå, og denne unisone enigheten om det, har jeg aldri sett før, sier han.
Den store misnøyen kan ifølge ham enkelt forklares med at gründere med vekstambisjoner trenger 1) kapital, 2) kompetanse og 3) markeder.
Det nye skatteregimet virker nå ødeleggende på samtlige punkter, det være seg via exit-skatt eller formuesskatt. Fellesnevneren heter i hvert fall å betale skatt på verdier som ennå ikke finnes i form av penger, men kun på papiret.
– En grunnleggende sak er jo forskjellen på realiserte og urealiserte verdier, sier Næss.
– Forstår man egentlig hva det betyr at disse verdiene er urealiserte, og forstår man egentlig hva det betyr når dette ligget i et selskap som har fått inn investorer, spør han.
– Det er ikke bare å gå og selge en aksje som enkelt som politikerne får det til å høres ut som.
Fra tid til annen blir også rammevilkårene debattert i større rom, men gründere flest er ikke lik «rike nordmenn som har flyttet til Sveits», understreker Næss.
– Når folk flest tenker på de som flytter ut av landet, tenker man gjerne på de med likvide midler, altså penger, som flytter for å spare skatt, sier han og slår fast:
– Det er ikke tilfellet for de gründerne vi snakker om her. Vi snakker om gründere som ønsker å flytte ut av landet for typisk å utvide markedene sine, vokse selskapet sitt og skape flere arbeidsplasser.
Hørt, men ikke lyttet til
Mye av frustrasjonen skyldes også at gründere tilsynelatende blir hørt, men ikke lyttet til.
«Glade og naive har vi kommet ut av møter og tatt bilder med dagens regjering og dets støtteparti(er), og vi har trodd at noe kanskje blir endret. Og ja - ting blir endret - men alltid til det verre», skriver Næss i et innlegg på Linkedin.
145 aktører bidro i år med innspill til regjeringens forslag til exit-skatt. 92 prosent uttrykte bekymring, men til ingen nytte, skulle det vise seg da det endelige forslaget kom.
Den lenge varsla gründermeldingen, som også hadde invitert til innspill fra nettopp gründere, skuffet også målgruppa. De hadde forventet noe mer konkret enn «å skulle behandle, vurdere, kartlegge og se nærmere på» ulike tiltak.
– Jeg vet ikke egentlig om folk ønsker å sette seg inn i dette lenger, sier Næss - og viser til forskjellen mellom realisert og urealisert gevinst som et av mange eksempler.
«Skammens vegg» med bilder av utflytta gründere som bokstavelig talt henges ut på SV-lederens kontor, var kanskje dråpen.
Næss har egentlig gitt opp kampen om å bli forstått hos sittende makt.
Om han skimter et lys i enden av tunnelen, er det i så fall synet av en ny regjering.
– Det lureste vi gjør som et gründerfellesskap nå, er å jobbe sammen for et skifte. Det er der vi bør bruke kreftene våre, samtidig som vi er en positiv gruppe, sier Næss.
