politikk
Varsler krisemøte i startup-forening etter statsbudsjettet
NAST-leder Anders Mjåset er skuffet over at regjeringen fortsetter i samme tralten i statsbudsjettet for 2025.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag forrige uke la regjeringen frem statsbudsjettet for 2025, og som vanlig utløste det reaksjoner fra flere hold.
I startub-bransjen var det særlig spenning knyttet til den kontroversielle exit-skattens skjebne – som regjeringen fortsatt planlegger, men med noen justeringer (se faktaboks).
Det til tross for stort sett negative tilbakemeldinger fra gründermiljøet.
– De har ikke tatt hensyn til våre innspill, sier Anders Mjåset, Mesh-gründer og leder for NAST, startup-miljøets interesseorganisasjon som ble etablert tidligere i år.
Han er overordnet skuffet over budsjettet, som han mener mangler en klar plan for satsing på startups og teknologibedrifter.
– Det er fortsatt samme tralten som før, mens man i resten av Europa har forstått hvor viktig tech, innovasjon og venture capital er. Det virker som vi ikke følger med, og varsellampene burde blinke, understreker han.
– Har ikke hørt
NAST-sjefen har i flere måneder hatt en rekke møter med politikere og representanter fra regjeringen, deriblant med statsministeren.
– Hva var inntrykket før budsjettet ble lagt frem?
– Jeg hadde inntrykk om at det kom til å være i denne sjangeren, men jeg trodde det skulle bli bedre, svarer Mesh-gründeren.
Spesielt exit-skatten har vært toppsak for NAST.
Flere har reagert på at regjeringen legger opp til å innføre skattekrav på urealiserte verdier ved utflytting.
I tillegg har man påpekt at skatten gjør Norge uattraktiv å flytte til for internasjonale techtalenter.
Fra NAST sin side har man ønsket at regjeringen skal kaste hele innstrammingsforslaget, og heller tette hullene i den gamle exit-skatten fra 2022.
– De gjorde det tydelig at det kom til å komme innstramminger og spurte oss om hva som var viktigst for startupscenen. Vi gjorde det klart at en exit-skatt satt basert på markedsverdi ved exit-tidspunktet ville være drepende for startup scenen, og foreslo formuesverdi, ettersom dette ikke ville treffe like hardt for selskaper som er priset på potensialet
Mjåset fortsetter:
– Men så fikk vi heller ikke noe gjennomslag på dette, og da har de ikke tatt hensyn til våre tilbakemeldinger.
Trenger storpolitikk for gründere
Mjåset er også overrasket over at det ikke ble tildelt nye midler til Investinor sitt fond i fond mandat.
– Jeg forventet tiltak for å bedre kapitaltilgangen, sier han.
Han håper det kommer klarere planer fra regjeringen, i den lenge varslede «gründermeldingen», som kommer senest innen utgangen av 2024.
– Det som skuffer er at den gründerstøtten de nå gir er 52 millioner kroner til Innovasjon Norge. Det er ikke så mye, men det er ikke summen som egentlig er relevant. Det handler om at man ikke har noen klar retning eller plan, gjentar han.
Mjåset fortsetter:
– Hele poenget fra NAST sin side er å få slutt på å bare ha småpolitikk på dette området, og heller få til storpolitikk. Da er skatterammer, kapital og talent de store sakene som er viktige.
Må se til Europa
Mjåset mener to positive ting er at regjeringen vil satse mer på å tiltrekke internasjonale talenter, og utvide dagens opsjonsordning.
Likevel er det ingenting dersom man ser på hva man gjør i andre europeiske land, som vi bør sammenligne oss med:
– De største landene satser helt fra toppnivå. Andre industriland, som Tyskland, som tidligere også har vært trege, har også skjønt dette.
– Bare i år har de innført en investorsatsing på 120 milliarder kroner, mens vi har 52 millioner til noen programmer i Innovasjon Norge, påpeker han.
Norge fortsetter å lukke øynene, fordi vi fortsatt kan leve på olje- og finansinntekter, tror han.
– Mens land som merker at industriinntektene faller, leter desperat etter måter å bli mer innovative og produktive.
Håp for neste år
Selv om statsbudsjettet mandag ble noe demotiverende, har NAST å kalt inn til et krisemøte for å diskutere konsekvensene, og for å legge en slagplan før valget.
– Vi kommer til å bruke dette som en ekstra motivasjon. Jeg tror 2025 blir året hvor denne tematikken får stor kraft i politikken. Og jeg regner med at også Ap og Sp trapper opp sine satsinger betraktelig.
Mjåset har inntrykk av at de fleste skjønner problemene de skisserer ut fra de politikermøtene han har hatt det siste året.
– Men det er en politisk treghet å få dette inn i partiprogrammene. Noen har allerede fått det med, mens andre er tregere.
