podkast: Folk som fikser verden
«Det bor en gjerrigknark i meg, og der og da begynte hjernen min å spinne»
Ombruk i byggebransjen må bli enkelt og lønnsomt. Det kan ikke skje bare med dugnadsånd, sier gründeren av Sirken, som selv så sitt snitt til å spare både penger og miljøet.
Publisert
Sist oppdatert
– For å skape et stabilt og forutsigbart bruktmarked må det lønne seg for alle parter, og omsetningshastigheten må gå opp, sier gründer Ingvar Aune i den nye episoden av podkasten Folk som fikser verden.
– Entreprenørenes jobb er ikke å omsette brukte byggevarer. De skal bygge hus og utvikle tomter, sier Aune. Derfor har løsningen han og medgründer Peter Totland tilbyr blitt møtt med stor entusiasme. Bransjen vil nemlig få nye og strenge krav til sirkulærøkonomi på seg i årene som kommer. Sirken bidrar til å gjøre det lettere for entreprenørene å møte noen av disse kravene.
Med løsningen til Sirken, kan byggentreprenører få omsatt restvarer og brukte materialer direkte til nye kunder via selvbetjente konteiner-butikker på byggeplasser.
Startet med pandemi-permisjon
Da Ingvar Aune ble koronapermittert i mars 2020, brukte han dagene på å snekre stoler i et lite møbelverksted rett ved gjenbruksstasjonen Heggstadmoen sør for Trondheim. Han trengte taklekter til stolbyggingen, og ville bruke brukte materialer.
Han ble godt mottatt på gjenvinningsstasjonen, men fikk beskjed om at han ikke kunne plukke fra haugen som allerede lå i konteineren. Det er nemlig avfall, og det er forbudt å forsyne seg av. Så Ingvar Aune måtte pent sitte og vente til noen kom med det han trengte.
– Det bor en gjerrigknark i meg, og der og da begynte hjernen min å spinne, forteller Ingvar entusiastisk.
– Dette bør vi sortere og gjøre noe med, tenkte han. Ikke bare sortere i reint og ureint trevirke, men også etter type. I tillegg må det bli lett å omsette. Dette ble spiren til det som i dag er Sirken.
Gjør det lett og lønnsomt
Sirken har som mål å gjøre det enkelt og lønnsomt for bedrifter å kvitte seg med overskuddsmateriell. Fram til nå har det vært mest hensiktsmessig for entreprenørene å kaste det som blir til overs. Kostnaden for å kaste har vært mye lavere enn det de måtte betalt for lager, frakt og lønnskostnader, dersom de skulle tatt vare på overskuddsmaterialet.
– Deponikostnaden har vært altfor lav i Norge helt siden Blekkulf hjernevaska oss om gjenvinning for 30 år siden, sier Ingvar. - Gjenvinning er jo ikke øverst i avfallspyramiden. Det man må gjøre er å først minimere avfall, så drive med ombruk, så gjenbruk og så gjenvinning.
Når Sirkens konteiner-butikk plasseres på en byggeplass, kan entreprenøren legge fra seg overskuddsmaterialet der, og så er jobben deres gjort. De slipper deponikostnaden, og Sirken tar seg av salg og frakt av overskuddsvarene. Slik blir det enkelt for aktørene å bidra til ombruk.
Ingvar Aune er klar på at man må jobbe tosidig: både konkret med løsninger som kan fungere for bransjen i praksis, og mer langsiktig i samarbeid med andre aktører for å forandre regelverket.
– Alle som skal inn i denne verdenen må lese regelverket skikkelig og skjønne hvordan det funker. Det finnes ingen hack, man må snakke med dem som forstår det. Grunnjobben må gjøres uansett, sier han.
Investor-satsing
Sirken-gründerne er på full fart framover. Nylig gikk ei gruppe investorer inn med åtte millioner kroner i oppstartsbedriften, blant andre Møller Eiendom, Startuplab og Ove Nielsens Humanitære Stiftelse. Nå kommer det konteinere flere steder i Trondheim, og etterhvert også i andre byer.
Selskapet satser i byområder fordi det er der kundegrunnlaget finnes, og der tilfanget av ombruksmaterialer er størst. Snart kommer det en konteiner utenfor en Byggmakker-butikk i Trondheim, og på en av gjenvinningsstasjonene. Det gir mulighet til å teste omsetning i overskuddsmarkedet fra privatpersoner og mindre aktører.
– Nå skal vi satse, skalere opp og spisse konseptet for å finne ut hva vi faktisk er, sier Ingvar.
Ingvar Aune og Peter Totland vil at Sirken skal bli en fasilitator mellom dem som ikke ser verdien av overskuddsvarer og dem som gjør det. Derfor jobber de nå med å utvikle nye samarbeid med både boligutviklere og entreprenører.
– Vi møter omtrent aldri et nei. Folk er ikke så redde for å prøve og teste ut. Det verste som kan skje er at det ikke fungerer, men da har vi i alle fall prøvd.
