I en ny serie intervjuer vi dem som står eller har stått tett på gründere, som for eksempel kjærester, ektefeller og voksne barn. Les alle sakene i gründerfamilien-serien her.   

Da Monica Mæland var ti år gammel bodde hun i Arendal og planen var egentlig å flytte tilbake igjen til Bergen, der foreldrene Otto og Åshild var fra og hun hadde bodd til hun var tre. Hun gledet seg til det, men så ble det endringer.  

Familien valgte å bli værende i Arendal, fordi faren startet opp en bedrift - trykkeriet Mæland Offset. 

– Vi kalte det «selvstendig næringsdrivende» da og ikke gründer, men han var jo en gründer, sier Monica Mæland fra kontoret til Bergen Næringsråd. 

– Han sa han skulle bygge verdens største frisørkjede, og jeg synes jo det var litt sjarmerende

Etter mange tiår i politikken, blant annet som byrådsleder i Bergen gjennom 12 år og næringsminister i Solberg-regjeringen, leder Mæland nå Bergen Næringsråd.

Medlemsforeningen samler 1200 bedrifter fra Bergen og omegn, og kjemper for bedriftenes vilkår og muligheter. 

Gjennom å vokse opp med en gründerfar har hun sett både oppturer og nedturer, og ikke minst - vært med og jobbet. 

– Jeg husker vi hadde stiftemaskin på kjøkkenet og vi stiftet bussruter der. Hele familien måtte i arbeid da det toppet seg med oppdrag, forteller Mæland. 

Å starte bedriften var en familiebeslutning, forteller hun. Moren hennes, som jobbet i kommunen, sa ja. 

–Fryktelig hardt arbeid 

– Du pantsetter huset, det er jobb døgnet rundt, det er ikke mye ferie. Du risikerer mye for å gjennomføre det du virkelig har lyst til. Han drev bedriften på oppturer og nedturer, og det var ofte lite penger. Jeg vet at det å drive egen bedrift er fryktelig hardt arbeid, sier Mæland. 

Som barn i en gründerfamilie merket hun når det gikk bra og dårlig i bedriften. 

– Da det gikk bra så var det sydenturer og ny bil, og så kunne det gå dårlig igjen. Du lever veldig tett innpå det. 

Fra konkursrett til konkurs 

Hun flyttet hjemmefra og begynte å studere juss. Like før jul ett år ble det hun nylig hadde lært om på jussen plutselig veldig relevant også på hjemmebane. 

– Jeg hadde nettopp studert konkursrett, og så gikk min far konkurs. Det var en ganske absurd situasjon.

 – Å gå konkurs var kjempetøft og en forferdelig situasjon. Det var et prestisjenederlag for ham og det var et prestisjenederlag for min mor. 

Mæland og søsteren Hege reiste hjem til foreldrene. Det var rett før jul da kontorene til bedriften ble lukket. 

– Jeg husker vi satte oss ned og tenkte - hva kan vi gjøre nå? 

Senere startet faren trykkeriet på nytt og holdt på ut sitt yrkesaktive liv. 

– Limet i familien 

– Hva forbinder du med gründerskap når du tenker tilbake på det? 

– Først og fremst masse hardt arbeid. Samtidig var moren min var ekstremt fleksibel. Hun tok seg av at vi hadde alt det vi trengte. Det var hun som var på foreldremøter og det var hun som var limet i familien. Men at min far drev selskapet var noe de var enige om. Det var noe noe de gjorde i fellesskap, men det betyr ikke at det var enkelt. 

Hun mener erfaringene fra sin egen barndom har gjort henne bedre i stand til å forstå en gründers hverdag. 

– Vi må heie på privat næringsliv. De som tar risiko. De har ikke en trygghet. Mange sitter i trygge jobber og mener veldig mye om for eksempel rammebetingelser for gründere, men har du skoene på så vet du hva det vil bety at rammebetingelser går opp og ned. 

Jonas er firebarnsfar, kirurg og gift med en gründer

– Har du gründet noe selv? 

– Det nærmeste jeg kommer er privatpraksis som advokat. Da gikk jeg inn i kontorfellesskap med andre advokater og det var selvfølgelig en viss risiko. Der jobbet jeg frem til Fru Solberg ringte og «ødela» planene mine. Hun spurte om jeg ville være politiker på heltid i én kommunestyreperiode. Det ble 22 fantastiske år i politikken.