innlegg
«Dette går ikke bra, og det er ikke bærekraftig - winter is coming»
Mener faktisk Arbeiderpartiet dette, spør investor og tidligere styreleder i Investinor, Thomas Falck.
Engleinvestor og rådgiver. Tidligere styreleder i Investinor.
Det er underlig å følge debatten om exitskatten og de alternative virkelighetsoppfatninger og narrativer som nå synliggjøres.
I iveren etter å tette skattehull, etablere et rettferdig skattesystem, utjevne forskjeller og å ta de rike, blir gründere nå en politisk kasteball som skal skille høyre- og venstresiden. Det er uheldig og mildt sagt overraskende. Her skiller ikke regjeringen og venstresiden snørr og bart, og den fornekter de langsiktige konsekvensene som for mange av oss synes helt åpenbare - og skadelige.
Dette trodde jeg alle var enige om: Produktiviteten stagnerer i Europa og Norge, USA og Asia rykker fra Norge og verden må omstilles (energi, eldre, digitalisering/ai, offentlig sektor).
Innovasjon er således helt nødvendig. Vi trenger nye jobber, eksportinntekter og skattbart overskudd fra privat sektor. Europa, og spesielt Norge, trenger nytt næringsliv. Norge trenger gründerene.
Norge går bra, sier Regjeringen.
Nå ja…, olje- og gassindustrien som ble stimulert under Covid, og kraft-og våpenindustrien som blir stimulert av krigen i Ukraina går bra. Deres underleverandører går bra. Deler av eksportindustrien går også bra, med stadig lavere kronekurs. Samtidig - og det underslås i debatten, så er den brede underskogen av norsk næringsliv i resesjon (Aprila Bank).
Det vi vet er at krigen tar en dag slutt og olje og gass skal over tid ut av næringsmiksen. Går Norge like bra da?
I møte med dette bruker vi de store pengene på de viktigste oppgavene….men vi bygger ikke for fremtiden, vi fortsetter subsidiering av olje- og gass, landbruk og verftsindustri, vi satser i statlig regi mye på subsidiering av uprøvde teknologier for havvind, batterifabrikker og nye energiformer - hvor det er diskutabelt om vi har fortrinn - og vi bygger opp offentlig sektor og stadig flere velferdsgoder med inndekning fra Oljefondet.
Regjeringen later som om det er penger til alt, og soler seg i glansen av fallende kronekurs. 25% av årets statsbudsjett foreslås dekket inn av Oljefondet. Lønnstillegg spises opp av renten som forblir høy og en kronekurs som stadig svekkes.
For å finansiere dette trenger Norge på sikt nytt næringsliv og skattbare overskudd i privat sektor. Fra NAV utbetales NOK 1,5 mrd pluss pr dag og Norge foreslår å investere NOK 8 mill i år gjennom Investinor. Statens arm for å stimulere morgendagens næringsliv.
Forskning viser at 2 av 3 jobber i privat sektor blir skapt av små og mellomstore bedrifter. I første halvår av 2024 ble 9 av 10 nye jobber etablert i offentlig regi.
Dette går ikke bra, og det er ikke bærekraftig - «Winter is coming».
Grundere og Investorer, meg selv inkludert, opplever økt usikkerhet, økte kostnader og plutselige og ødeleggende skatteendringer. Krona faller, og har gjort det lenger - og rammebetingelsene forverres. Nå er det blitt bedre å ha penger i utlandet enn hjemme. Og gründerne varsler nå at de vil følge etter.
I denne situasjonen hasteintroduserer Regjeringen exitskatt. Jeg forstår ønsket og behovet for å skatte gevinster opptjent i Norge, men 92% av høringsuttalelsene om exitskatten var negative til effektene for gründere ved innføring av en exitskatt basert på urealiserte papirgevinster. LO mente i sin uttalelse at det var greit, og foreslo innstramminger.
LO ble hørt, resten ignorert.
Jeg tror ikke folk ser de rike som fienden, jeg tror heller ikke grundere sees på som fienden. Det hevdes at de er et produkt av den norske modellen. Ja delvis.
Min erfaring etter å ha jobbet med hundrevis av gründere er at de som skaper noe ekstraordinært - er ekstraordinære. Litt på linje med kunstnere. De er ikke helt konforme, de passer ikke helt inn - de er ikke helt som oss andre. De har noen egenskaper det er viktig å bygge opp under og stimulere - ikke straffe. De vil være helt sentrale i å bygge næringslivet vi skal leve av i morgen.
Morgendagens næringsliv skapes ikke kun ved å opprettholde de gamle industriene, de vedtas ikke alle på Youngstorget eller på Stortinget - mange av disse skapes i randsonen av de ekstraordinære, og de finansieres av norsk og internasjonal risikokapital.
Innstrammingen i exitskatten i forslaget til statsbudsjett fremstår for meg som et ideologisk overslag, med utilsiktede virkninger. Mer enn 100 prosent skatt på utbytte fremstår grådig av en stat som trenger nytt næringsliv mer enn den trenger kapital nå. Dette er en skatt som holder etablerte gründere inne i landet, tvinger nye gründerne ut, holder talent og risikokapital ute - og hvor konsekvensen er å diskriminere norske eiere. Eiere som vel å merke er del av sine lokalsamfunn og som respekterer den norske modellen.
Dette er et idégrunnlag som er gått ut på dato. Dette er et tankesett Sverige forlot allerede i 1976 etter at Astrid Lindgren fikk 102% skatt, og så skrev eventyret om Pomperipossa (sjekk det). Sosialdemokratene tapte valget på dette. Senere så Gøran Person også lyset og Sverige fjernet formuesskatten og arveskatten. I Sverige blomstrer nyskapning og innovasjon.
Det er en viktig forskjell på urealiserbare papirgevinster - og penger i madrassen. Det er forskjell på de som er rike, og de som kan bli det. Begge deler bør være verdsatt i en nasjon med behov for utvikling og innovasjon. Prinsippet om rett skatt til rett tid er godt - dette er feil skatt på feil tid.
Mener faktisk Arbeiderpartiet dette? Kan dette være et rent arbeidsuhell? Politikkfeil?
Det er fristende å spørre om hvor ble det av respekten for den private eiendomsretten, hvor ble det av ideen om at blandingsøkonomi var et gode.
Når krybben er tom bites hestene.
Jeg har lenge vært bekymret for retorikken, bruken av hersketeknikker og viljen til å karakterisere sine meningsmotstandere. En kan undres over at hvordan virkelighetsforståelsen er blitt så ulik, avstanden blitt så stor, ideologien så sterk, retorikken så hatsk og uviljen mot å se eller sette seg inn i motpartens argumenter - så dominerende.
Det virker som om alle går på autopilot med skylapper og stor vilje til demagogi. Jeg opplever at vi importerer konfliktlinjer, retorikk og polarisering som ikke helt hører hjemme her. At flere ønsker en polarisering og et debattklima vi nå ser utspille seg i USA. I møte med tider som blir vanskeligere, så er dette illevarslende.
Hvor ble det egentlig av tilliten, samspillet? Hvor ble det av den norske modellen?
Det er ingen skam å snu - det er på tide.
