Denne uken ble det kjent at det nystartede elbillader-selskapet Amina fra Rogaland henter 87 millioner kroner fra investorer, blant andre det statlige bærekraftsfondet Nysnø i Stavanger. Investeringen priser selskapet til mellom 250 og 300 millioner kroner, få måneder etter oppstarten.
Gründerne Eirik Jørgensen og Fredrik Ravndal Lima markedsfører seg med at de vil lage en billig og enkel lader, ved å fjerne «energikrevende og fordyrende komponenter» fra laderne.
Et av selskapene som har gjort det skarpt med nettopp komplekse ladere, er den storvokste naboen i Grenseveien i Sandnes, Easee. Gründer Jonas Helmikstøl kunne tidligere i år feire at han passerte milliardomsetning, men det er lite glede å spore når han hører salgsargumentet til de nye utfordrerne.
– Dette er min ærlige mening, Nysnø har ikke skjønt hva de investerer i. En ting er å lage billige ladere og stikkontakter på veggene, men å løse utfordringene med å elektrifisere planeten er en annen ting, mener Helmikstøl.
Les også: Nå brenner Easee gjennom kriselageret de brukte opptil 200 millioner kroner på å bygge
Advarer mot billigladere
Easee-gründeren advarer mot et «race to the bottom», der det er om å gjøre å lage den billigste og enkleste laderen. Han viser til problemene som etter hvert vil oppstå i strømnettet når mange elbiler skal lade samtidig, og det ikke skjer på en «smart» måte. Da vil det ifølge Helmikstøl kunne gi skyhøye strømpriser og i aller verste fall black-outs hvis ikke kraftnettet er robust nok. Elbil-lading krever avansert balansering av lasten i nettet, noe enhetene til Easee skal sørge for, påpekes det.
– Vi vil bidra til å gjøre nettet heldynamisk og selvtenkende, være strømventilen markedet trenger. Jeg har ikke noe mot at staten investerer i en konkurrent, men at de bruker penger på suboptimale løsninger som ikke er bærekraftige, det kan jeg ikke la være å si noe om, påpeker Easee-gründeren.
– Nysnø opplever vel at de gjør noe bærekraftig, gjennom å investere?
– Det kan hende de har en plan vi ikke vet om, men å få til det vi gjør er ekstremt vanskelig og tidkrevende. Man må ha en helhetlig tankegang – for husene, byggene, bilene – hvis ting faen ikke snakker sammen, kommer det før eller senere til å si stopp. Vi ser det allerede i utlandet, der strømnettet er mye mer sårbart enn hos oss.
Nokia vs Iphone
– Har dere undersøkt teknologien til Amina, og gjort en vurdering av den?
– For å være ærlig så ser vi ikke så mye på konkurrentene, vi bruker iallfall ikke så veldig mye energi på det. Det er nok heller de som ser på oss. Når det er sagt, det Zaptec gjør er bra, selv om det ikke er helt optimalt. Men når Amina skal fokusere på pris og det enkle, tenker de ikke langsiktig. Her virker det som det handler om å tjene mest mulig penger, hive seg på ladebølgen, ikke bry seg om miljøet.
Helmikstøl viser til at det allerede er «tusenvis av aktører som går i den retningen», der pris er det viktigste.
– Det er flust, men vi skal være best på våre ting, sette standarden. Det er nok ikke alle kundene som vil eller skal kjøpe en Easee-lader, noen vil kjøpe de billigste produktene. Men det blir som å sammenligne en Nokia med en Iphone, noen vil ha enklere og billigere telefoner, og det skal man ha respekt for.
Ifølge Easee-sjefen er målet hans å bygge lojale kunder, gjennom å forbedre produktet og tilby tilleggsprodukter og teknologi som kan spare strøm.
Ut mot prisingen
– Er du sur fordi staten putter penger inn i en av konkurrentene dine?
– Nei, det eneste jeg kjenner på er utfordringene jeg her har nevnt. Noen vil sikkert si at jeg bare ønsker å selge laderne mine, men det er ikke det dette handler om. Jeg ønsker genuint å gjøre planeten til et bedre sted. Dersom det bare hadde handlet om å tjene penger, kunne vi pakket sammen sakene våre.
– Hva tenker du om en verdivurdering på mellom 250 og 300 millioner?
– Det er helt idiotisk, helt idiotisk. Folk tror kanskje det vi har fått til i Easee er enkelt. Da er det bare å si «hallo, good luck».
Selv gikk Helmikstøl ut i Finansavisen tidligere i år og omtalte egen anslått prising på mellom 22,5 og 45 milliarder kroner som «konservativ».
Etter det Shifter erfarer skal flere av investorene som nå har gått inn i Amina tidligere ha vært interessert i å investere i Easee, men fikk nei. Helmikstøl vil imidlertid ikke kommentere dette.
En annen tilnærming
Amina-gründer Eirik Jørgensen er overrasket over kritikken fra Easee-sjefen. Likevel er det ganske åpenbart at de har valgt en annen tilnærming til det å lage elbilladere.
– Vår oppfatning er at Nysnø og de andre investorene har gjort en svært grundig vurdering og har tro på produktet vårt. Vi har en visjon om å gi alle muligheten til å velge en grønnere hverdag og kunne bidra til elektrifiseringen av bilparken i verden, kommenterer han overfor Shifter.
Han nekter for at Amina har laget «en suboptimal løsning som ikke er bærekraftig», slik Helmikstøl beskriver det. Jørgensen mener at «smart lading» muliggjøres via de fleste elbiler i dag, og at denne funksjonaliteten ikke trenger å ligge i lade-enheten.
– Løsningen vår skal kunne styres fra tredjepart-systemer, som for eksempel elbilen eller strømleverandør, slik at den kan brukes sammen med et større system som tilbyr strømstyring av alt som trekker strøm i huset ditt. Med andre ord velger du selv om du vil koble til et smartsystem, eller bare koble til og få strøm umiddelbart hver gang.
Jørgensen påpeker at lasten i strømnettet skjer gjennom det såkalte «regulærkraftmarkedet», som kun strømselskap kan være en del av.
– Når det gjelder uttalelsene om de tekniske egenskapene og funksjonalitetene til produktet vårt før det er blitt lansert, stiller vi oss uforstående til disse.
Tror folk vil ha Amina
– Er dere en Nokia og Easee en Iphone, slik Helmikstøl antyder?
– Vår lader vil ha funksjonaliteten til å koble seg til elbiler, strømselskaper, smarthussysstem og liknende, slik at alle produkter i hjemmet kan være samlet i en app – om en ønsker det. Dersom man heller ønsker seg en egen app for varmepumpe, varmekabler, lader etc, kan man gå for et annet produkt.
Jørgensen tror folk flest ønsker å samle alt i en app, og satser på dette.
– Ønsker du å ikke forholde deg til lading i det daglige, men fremdeles få alle fordeler med lading når strømmen er billigst, er vårt produkt det rette. Spesielt om du gjerne ønsker å spare et par tusen kroner i kjøpskostnad også, svarer han.
Miljøfokus
– Hva sier du til at Easee-gründeren mener at dere ikke tenker langsiktig, og at det virker som det handler om å tjene mest mulig penger, ikke bry dere om miljøet?
– Vi tenker svært langsiktig, det er nettopp derfor vi optimaliserer for automatisk produksjon og oppkobling mot større åpne systemer, fremfor å lage et eget lukket system som ikke snakker med de andre åpne protokollene som allerede er til stede. At vi klarer å gjøre dette på en måte som samtidig sparer forbrukerne for penger i kjøpskostnad av ladeboksen, ser vi på som utelukkende positivt, sier Jørgensen.
Han understreker at miljø har vært fokuset fra første dag, og at laderen til Amina vil kutte CO2-utslipp ved produksjon med rundt 50 prosent sammenlignet med de fleste andre ladere på markedet.
– Dette er en av årsakene til at nettopp Nysnø valgte å investere i selskapet, mener gründeren, som også understreker at de vil leve opp til FNs bærekraftsmål og følger EUs taxonomy tett. Alle produktene skal også være i henhold til andre miljøkrav som stilles.
Jørgensen sender ballen videre til investorene, når Shifter spør om ikke verdivurderingen på mellom 250 og 300 millioner kroner er høy.
– Kun dagens investorer og ansatte i selskapet vet hvilken teknologi og hvilke produkter vi besitter. Vi ønsker ikke å forsvare prising med å snakke høyt om intern utvikling. Prisen på selskapet blir satt av markedet, og emisjonen var vesentlig overtegnet.
Nysnø forsvarer investeringen
Bærekraftsfondet Nysnø avviser at de ikke har forstått hva de har investert i.
– Vi har gjort en grundig vurdering av selskapet og landskapet rundt ladeteknologi og tilknyttete tjenester. Når vi investerer i Amina, velger vi å investere i en forretningsmodell som fokuserer på selve ladeprosessen. Vi er kjent med at en rekke tredjepartsaktører tilbyr tjenester knyttet til styring av ladingen. Amina skal tilby åpen integrasjon og vil kunne kobles mot flere styringssystem, svarer investeringsansvarlig John Egil Johannessen.
Han avviser at de har investert i et selskap som ikke bryr seg om miljøet, slik Helmikstøl antyder.
– Som klimainvestor er bærekraftsvurderingen helt sentral i vår investeringsprosess. Vi har gjort en grundig vurdering av hele selskapet og deres produkter, og kjenner oss ikke igjen i det som skisseres. Ser man på klimafotavtrykket per ladepunkt så kommer selskapet meget fordelaktig ut.
– I forhold til problemstillinger knyttet til lastbalanseringer i nettet vil Amina tilby en åpen løsning som vil sette strømselskapene i stand til selv å kunne optimalisere lasten i kraftnettet, hevder Johannessen.
Fornuftig prising, mener Nysnø
– Hva er argumentet for en så høy verdivurdering etter bare noen måneder som selskap?
– Vi synes det er spennende at Amina har internasjonale ambisjoner fra dag en, og tror selskapets verdiforslag om ukomplisert elbillading til en rimelig pris er godt. Prisingen reflekterer at Amina er ledet av et fremoverlent team med lang fartstid i bransjen, har et skaleringsklart produkt og skal ut i et marked i stor vekst. Vi mener derfor at selskapet har de beste forutsetninger for å kunne omsette et solid produkt til lønnsom vekst, og kunne forsvare den prisingen som ligger til grunn for investeringen.
– Det å investere i et nytt selskap der det allerede er to sterke norske vekstselskaper i samme marked, er det en utfordring for dere som statlig investeringsselskap?
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
– Vi ser ikke på dette som en utfordring, tvert imot så tror vi det er positivt at Stavanger vokser frem som er en klynge for ladeteknologi. Det er fantastisk å se hvordan Zaptec og Easee har bygget sine selskaper og nådd ut i internasjonale markeder, og vi mener det er rom for at Amina kan ta en tilsvarende posisjon innenfor sitt segment.
