Tidligere kommunikasjonssjef Kenneth Bjerga forlot Easee i fjor sommer. Da hadde han rukket å være med på både oppturen fra han ble ansatt i 2020 og «ledningene hang fra taket», - via en rekke sprelske mediestunt, og til nedturen i 2023, som han har beskrevet med ordene fra Carolas MGP-klassisker «Fångad av en stormvind».

Her forteller han om hvordan han endte opp i Easee, om den spesielle kaken de sendte til konkurrenten og hvordan man kan få veldig mye oppmerksomhet med litt kreativitet. 

Hadde sagt ja til jobben igjen

– Hva hadde du gjort av spennende ting før du gikk inn i Easee? 

Jeg er som regel «underdogen» og det er en rolle jeg trives med. Jeg er utdannet innenfor foto- og mediekunnskap hvor jeg jobbet i dagspressen i flere år, før jeg var innom selskaper som Høyskolen Kristiania, Adecco, Halliburton og Tou. Her har jeg hatt roller innen markedsføring og kommunikasjon, som til slutt ledet meg til Easee. 

Easee vekket min interesse tidlig, da jeg fikk med meg en artikkel om selskapet. Det fikk meg til å tenke at dette var langt mer enn et gründerselskap i startfase. Jeg var overbevist om at dette var det rette å prøve – og få måneder senere var jeg ansatt. 

Det å ta en jobb i en startup kommer naturlig nok med risiko, men det ligger i min natur å ta slike muligheter. Jeg hadde gjort det igjen. 

Rapport: Under en halv prosent av Easee-laderne fikk kritiske feil i fjor

Fikk veldig mye frihet 

– Hvordan var det å jobbe med PR i Easee i den første fasen? Hvordan jobbet du for å gjøre selskapet og laderne kjent? 

I den første fasen var vi midt i en pandemi. En situasjon som førte til igangsetting av utsatte prosjekter hos befolkningen i Skandinavia og Europa ellers. Blant annet bytting av bil og dermed installasjon av hjemmelader. 

I starten jobbet vi mye med lavthengende frukt som grønn overgang i en oljeby, at omsetningsmålene doblet seg, åpenhet omkring utradisjonelt arbeidsmiljø, og de store linjene ut til Europa opp mot transformasjonen av bilparken. 

Vi hadde jo allerede da 50 prosent eksport til Europa – og var en av de største aktørene innen grønn transformasjon. At laderen var designet og produsert i Norge var også noe som ble viktige historieknagger. 

Parallelt med PR-sakene hadde vi egen markedsplan for TV og SoMe, og jobbet vi alltid organisk med dybdesaker fra egen «redaksjon». Dette gjorde vi for å ufarliggjøre teknologi, økte kunnskapsforståelsen omkring strøm og fikk folk til å kjenne på en stolthet rundt et norsk gründereventyr. 

Vi fikk veldig mye frihet av ledelsen og mye av den organiske kommunikasjonen vår syltet på humor, spesielt på Linkedin. Forbud mot kakespising, tomler opp og handshakes ble innført. Men vi sendte allikevel en 3X3 meter kake til vår konkurrent Zaptec slik at de ikke fikk den inn døren og måtte spise den ute.Vi laget også et motsvar til General Motors og Will Ferrell som sendte pizza med ansjos til hele Norge. Ideen kom på en mandag og vi var ferdig filma på onsdag før lunsj.

Senere i prosessen var også «Musk City» et prosjekt for historiebøkene – da vi inviterte Elon Musk på kaffe. Konseptet var at Jonas Helmikstøl sin hjemby var omgjort til en fiktiv Musk-elsk-hatende by under oljemessen ONS. Der fikk vi pressedekning i 16 land, inklusiv konservative Tyskland.

Easee-Jonas frykter ikke Musk-avslag: «Den kaffepraten vil komme en dag uansett»

– Når og hvordan fikk dere gjennombruddet, da dere gikk fra å være ganske ukjente til et suksesselskap som «alle» ville skrive om?

Vi hadde alltid en jevn strøm av saker i media – mye takket være en uredd og alternativ daglig leder som alltid pushet for bedre. Med Jonas sin åpenhet og driv fikk vi mange saker fra idé til publisering, og jeg husker godt når Easee var på NRK Dagsrevyen for første gang. Det var en ganske stor endring i retning for selskapet med en stor nasjonal sak i beste sendetid. Samtidig fikk vi vekket interesse hos Oslo-mediene, som vanligvis ikke ser utenfor ring 3. Her fikk vi fokus på både kampanjer, innholdsproduksjon og gründernes reise, som var med på å bygge merkevaren i flere ulike miljøer. 

Senere ble saker som «Årets nyskaper» og «Kjærlighetsgründerne» i DN, artikler som satte oss på kartet. Men det var nok summen av smått og stort over tid som gjorde at Easee alltid var i folks bakhode.

Snudde over natten

– Så kom altså vendepunktet. Hvordan var det å gå fra «suksesskommunikasjon» til «krisekommunikasjon»?

Det var mer eller mindre snudd over natten i februar 2023, men vi var hands-on fra første stund. Krisekommunikasjon er et helt annet modus og en tilnærming som handler om dag for dag. I kriseteamet hadde vi enormt mange dyktige mennesker som jobbet døgnet rundt med intern og ekstern kommunikasjon. 

Selv om det var en vanskelig situasjon, holdt vi humør og hverandre oppe uke etter uke. De båndene en skaper i en krise, er urokkelige. Åpenheten i kommunikasjonen vår før situasjonen i Sverige, ble også gjeldende etter at saken kom ut i offentligheten. Denne åpenheten gjorde kanskje at saken var for mye i mediebildet enn det som var nødvendig. 

Vi bygde en solid merkevare med internasjonale røtter, og med det kommer det oppmerksomhet når ting snur til motvind. Så var vi kanskje for aggressive mot svenskene den første perioden, det er vi forent og enige om, men slik ble det ut fra hva vi hadde å jobbe med. En overreaksjon fra dem ble møtt med en overreaksjon fra oss.

«Born global»: Her er Safetywing-gründer Sondre Raschs beste råd til gründere som vurderer å bygge internasjonalt fra start

Med at saken ble til en kommende rettsprosess med svenske myndigheter gjorde og at den ikke fikk en avsluttende konklusjon. Den håper jeg kommer snart, og at ting går Easee sin vei. Jeg vil allikevel påstå at interessen for selskapet når Sverige-saken kom frem, er syltet på at vi har gjort en knallbra jobb med markedsføring og kommunikasjon. Hadde dette vært en enkel Kina-lader fra Biltema med salg på 10.000 enheter, hadde ikke det blitt en notis engang. 

Tips: Bry deg mindre om hva andre mener

– Hva er det andre startups med flyt kan lære av hvordan dere gjorde det i Easee? 

Først er det vel å legge bort jantelov. Vi hadde hatt et langt bedre klima innen kommunikasjon i Norge om ikke alle var så opptatt av å bli likt og å være like. Med det mener jeg at det er for få som har særegenhet å by på i kommunikasjonen sin – og tenker for mye på hva andre måtte si eller mene. Så handler det også om å sette sitt produkt eller sin tjeneste opp mot aktualitet i samfunnet og verden. 

Det er for mange gründerselskaper som aldri kommer seg helt opp av gropa og overtenker for mye. Der synes jeg at vi var gode i Easee. Det å finne de koblingene som betyr noe for brukere og forbrukere i flere ledd. 

Samtidig vil jeg trekke frem lekenheten og evnen til å tenke ut av proporsjoner. Her har jeg lært enormt mye over mine tre år, og tar dette med meg i kommunikasjon jeg skaper fremover, uavhengig av arbeidsgiver. 

– Hvordan klarte Easee å tiltrekke seg så mange mennesker fra så mange steder i verden?

I Easee handlet det mer om hvem du var som menneske, ikke bare utdannelse og CV. Det gjorde at rekrutteringen kom fra alle verdenshjørner, som var veldig forfriskende. Vi hadde nærmere 30 nasjonaliteter. Fra Island til Iran, til Canada og Kenya. I praksis var vi et internasjonalt selskap fra første dag som hadde veldig mange gode ringvirkninger i flere deler av selskapet.

Tillit er et privilegium

– Hvordan har jobben i Easee påvirket deg som person og fagperson?  

Det å jobbe i Easee over flere år gjør noe med deg. Det å få tillit og rom til å skape noe på et høyt nivå, er et privilegium, og en får testet seg selv nasjonalt og internasjonalt. Jeg kjenner på en stor takknemlighet og stolthet rundt det. Jeg ser annerledes på kommunikasjon enn hva jeg gjorde for fire år siden. Mye takket være muligheten til å jobbe med så mange dyktige mennesker. Jeg har utvilsomt blitt en bedre kommunikator av å jobbe i Easee, både i opptur og nedtur. 

– Hvordan ser du merkevaren i dag og selskapets vei fremover? 

Jeg ser merkevaren som knallsterk for å være ærlig. Det fundamentet vi bygget over flere år er så robust – og jeg håper at veien videre for selskapet handler om å fortette med grønn energiforvaltning fra Norge til verden. Jeg synes vi skal være stolte av merkevaren, gründernes evne til å satse, og at vi som nordmenn også er ledende i neste fase av energitransformasjonen, sier Kenneth Bjerga.

Easee har klaget inn den svenske salgsnekten til Forvaltningsretten i Karlstad. Saken skal behandles i april i år. 

Startet Okida som 25-åring – dette skal hun gjøre nå